Har fått litt "angst" her nå, jeg.. (Kina)

[Gjest I dag er jeg anonym..]

Hei alle sammen. Jeg vet det egentlig bare er tull, men nå har jeg fått den uutholdelige tanken inn i hodet om at "tenk om vi ikke blir godkjente i Kina!!! Tenk om vi får beskjed, at vi ikke får noe barn!"

-Er det bare jeg som er "smårar", eller er det andre som også tenker i de baner??

Er litt usikker på hva de vektlegger der nede. Om det holder at en av oss har fast jobb, at det ikke gjør noe om en av oss har hatt trøbbel med ryggen osv.

Trenger litt go'ord i dag, jeg (

[Gjest Venter også på telefon]

Slapp av, du er ikke alene om å vente i "angst og beven". Mange tanker surrer rundt i hodet på meg (oss) også:

"Hjelp, papirene er rotet bort!" "Dokumentene er blitt arkivert (ved en feiltagelse) i Kina og blir dermed ikke behandlet." "Vi får likevel ikke noe barn." Og så videre...

Du er ikke alene om å gruble.

Håper tildelingen kommer FØR påske.

Tvi-tvi, og lykke til!!!

Husk: Vi er flere som venter SAMMEN! :-)

[AAA]

Helt normalt!!

Sist gang var jeg først bombesikker på at vi ikke kom til å bli anbefalt av kommunen. Så ble vi nå det. Så var jeg sikker på at vi ble nok ikke godkjent av Bufa nei, men så ble vi jammen det også. Godkjent altså. Så var jeg jafffaaaaaaaalll 100% sikker på at CCAA kom til å avvise oss, de kom helt sikkert til å leie inn CIA og finne et eller annet grumsete fra vår fortid som gjorde at vi ble diskvalifiserte fra adopsjon. Jadda.

Men jammen gikk det ikke bra likevel.

Nå er vi langt på vei i prosess nr 2, og jeg har samme angsten, dog ikke fullt så mye som sist gang.

Det går sikkert bra! )

Lykke til.

MVH

[carla1365380461]

Ja, dette er helt normale tanker - særlig hvis det er første gang!

Jeg tenkte ikke slik da vi ventet på nr. 2 (Kina), men da jeg gikk gravid med nr. 1 fikk jeg stadig for meg at der kom til å skje ting, og helt mot slutten ble jeg plutselig overbevist om at han hadde vannhode. (Han viste seg å være helt normal ;-)) Tanker om å ikke bli godkjent i siste sluttfase (selv om man er blitt "statsautorisert" i hjemlandet) er vel samme fenomen: Man er livredd for at noe skal velte lasset i siste sekund.

Du skal bare slappe av og vite at hvis både BV og Bufetat har godkjent dere her hjemme, så er der mikroskopiske sjanser for at CCAA IKKE godkjenner dere. Det har skjedd én gang i norgeshistorien, og det var en svært spesiell sak (som du kanskje kjenner til).

Dette går bra, du!

Håper tildelingene deres kommer snart!

[Gjest I dag er jeg anonym]

Slapp av, du er ikke alene om å vente i "angst og beven". Mange tanker surrer rundt i hodet på meg (oss) også:

"Hjelp, papirene er rotet bort!" "Dokumentene er blitt arkivert (ved en feiltagelse) i Kina og blir dermed ikke behandlet." "Vi får likevel ikke noe barn." Og så videre...

Du er ikke alene om å gruble.

Håper tildelingen kommer FØR påske.

Tvi-tvi, og lykke til!!!

Husk: Vi er flere som venter SAMMEN! :-)

Mange trøstende ord her!!

Tusen takk! Faktisk helt grusomt å gå sånn å tenke og gruble. -Det hjalp å høre at man er flere, og at det faktisk er normalt ) OG ikke minst at det bare er en enkelt sak som er avvist i CCAA fra før... -Da er det jo håp da, jo..

Riktig god påske!

Klemz