jeg trenger mere hjelp

[jjohnsen]

ja, så har jeg ligget i sengen i hele dag, ikke orker jeg å stelle meg, og ikke orker jeg å kle på meg. jeg orker ikke gre håret mitt. gardinene i stuen har jeg trekt igjen for at ingen skal se inn til meg. jeg isolerer meg og tar avstand fra alt sosialt liv. jeg vet ikke hvor dette kommer til å ende, igjen har jeg 4 helligdager foran meg der jeg mest sannsynlig blir liggendes i sengen. alle mine kjære er reist på påskeferie, jeg har ingen av dem rundt meg

jeg er så ulykkelig, tror jeg har en depresjon. jeg tør ikke gå ut av leiligheten min, jeg er inne låst i den, er så redd for naboen min, at de skal gjøre meg noe vondt. jeg har alvorlig sinnslidelse, jeg var nære på at jeg tok en overdose tabletter igår. jeg var helt ifra meg. jeg drømmer om å dø, jeg tenker på min egen begravelse, og fantaserer om det å dø. nå var det nære på igår, og da blir det ikke lenge til neste gang. selvmordstankene mine har jeg så ofte, jeg ber om mere hjelp, hjelp til omsorg og trygghet, jeg har det så vondt nå at jeg vil dø, men jeg vil aldri i livet innlegges på tvang. alkoholforbruket mitt er også stort nå. dette er den eneste trøsten jeg har, men jeg er dønn edru når jeg skriver dette brev.

jeg har det rett og slett jævlig i mitt indre, grubler mye, og jeg vet jeg må ha mere hjelp, ellers så kommer jeg til å ta livet mitt en gang

jeg liker ike at alle andre hygger seg, mens jeg sliter og har det vondt

god påske allesammen

[Gjest nickless]

Jeg får oppriktig vondt av deg. Det kan ikke hende det finnes et møtested for de som sliter psykisk? Her i byen har vi Mental helse, der kan vi møtes og prate og spise, veldig hyggelig med små salonggrupper og salg av rundstykker og kaffe.

Jeg har ikke vært der inne på mange år, men jeg vet at de holder til der enda.

Jeg sliter også psykisk, isolerer meg slik du gjør fordi jeg føler meg så lite verdt. Dette har sin opprinnelse i barndommen hvor jeg ble mobbet og holdt utenfor gjengen. Dette henger så hardt i meg enda at jeg føler den dag i dag at ingen gidder å snakke med meg, og det er veldig vondt.

Kjære deg, kan du ikke ta på deg litt yttertøy og rusle ut litt for å få litt frisk luft? Bare en halvtime ville gjort deg uendelig godt. Tankemønsteret vil endre seg og du vil føle deg mere positiv når du kommer hjem igjen.

Alkoholen vil bare forsterke de negative tankene dine og angsten, tror jeg.

Høytidene er verst for de som er enslig, vet du. Mange som føler som deg da.

Jeg håper dette var til litt hjelp, du skal ihvertfall vite at mange har det som deg! :-)

[Caprise]

Uff. Høytider er vanskelig for de aller fleste med psykiske lidelser, fordi det er forventet at alle skal nyte fridager og "kosen" det skal medføre. Men for mange er avbrekket fra de daglige rutinenen ødeleggende og fører til at man mister tiltakslysten, og dermed også energien og livslysten.

Er du så depressiv og nedfor syns jeg du skal ringe til noen. Er det ingen du kan ringe til og fortelle hvordan du har det? Ingen du kan be på besøk?

Det er trist å høre at mennesker blir så nedfor at de ikke vet hva de skal gjøre. Har vært der selv, og der i perioder enda. Angsten og tankene kveler en, og alt en tenker på er hvor deilig det hadde vært å være død.

Ikke prøv på noe dumt. Kanskje du får det bedre i neste uke? Eller uken etter der?

Lyspunktene er verdt å vente på!

Lette litt, og fant noen telefonnummer du kan ringe om det blir krise:

Mental helse: 81 03 00 30

Kirkens sos: 815 33 300

Håper du kan ringe noen om det blir for ille. Ingen fortjener å ha det vondt!

Ønsker deg lykke til!

Påskeklem fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skriver: "jeg ber om mere hjelp, hjelp til omsorg og trygghet,"

Men du vil ikke innlegges.

Henger dette helt sammen?

[gekkoz]

Hei på deg,

Vel,det å bure seg inne,bak gardinene sammen med flaska er vel ingen smart måte å håndtere livets motganger på, er det vel?

Jeg kunne vel gjort som noen andre,pjattet avgårde med sympatiske ord om hvor vanskelig livet kan være osv osv men hva hjelper det?

Jo kanskje du da føler deg bedre resten av den kvelden,men hva med dager etter og neste dag osv?.Har man et problem så skal det løses.

Du nevner at du går med selvmordstanker,at du fantaserer og drømmer om å dø.Når jeg leser dette så blir jeg helt matt.Du er vel klar over at du kun vil eksistere på denne planeten en gang i løpet av universets gang,en gang!, og som statistikken forteller oss, i rundt 75 år.

Har du opplevd Afrika?,australia?, amerika?antarktis?,har du noen gang dykket?,hoppet i fallskjerm?,svømt med hvaler,delfiner?,danset tango i mexico?,stått på ski i alpene?,osv osv.Poenget mitt er, har du levd livet?.Det å få eksistere på denne planeten i den korte tiden vi har fått til disposisjon, er en helt utrolig gave som ikke bare kan kastes bort pga av noen problemer som kan løses.

Hva hjelper det å sitte å sture forran pc`en eller sippe under dyna hele helgen?, når du heller skal være ute i verden og oppleve den.

Hva må så du gjøre for å komme deg ut av tåka du nå tydeligvis befinner deg i? Det første du må innse er at det er du som er din egen sjef,du bestemmer.

Du har som overskrift på innlegget"Jeg trenger mere hjelp".Hvorfor er du så hjelpesløs spør nå jeg?Det er ganske tydelig at du syns synd på deg sjøl og når du i tillegg går alene i mange dager med flaska som følgesvenn og tenker på dine egne problemer, så må du selv kunne se at du ikke blir et positivt menneske av det.

Alle kan begå selvmord når livet blir vanskelig,det er lett.Det å få livet på rett kurs igjen er det som krever det beste av individet og det er det du nå må fokusere på.

Jeg nevner igjen et utsagn fra en vis person som engang så passende sa,"Get busy living, or get busy dying"

Hva har du tenkt å fokusere på?

[pilt2005]

Jeg tenker på deg nå. Jeg kjenner igjen det du skriver. Når du kommer ut av den værste bølgedalen er det kanskje lurt at du lager deg et sikkerhetsnett for fremtidige nedturer. Det krever selvsagt initiativ, så jeg skjønner at det ikke er det letteste når man er nede for telling slik som nå.

Jeg forstår godt at du ikke ønsker å bli lagt inn på tvangsparagraf. Du vet sikkert at det finnes alternativer til den paragrafen.

Grunnet kapasitetsproblemer i psykiatrien kan det selvsagt være vanskelig å komme inn uten at det står om livet, og da kommer kanskje tvangsparagrafen inn i bildet? Jeg vet ikke.Selv har jeg gjort følgende for å forebygge slike situasjoner som du nå har kommet opp i.

Jeg har funnet et tilbud som funker for meg. Et slags "innleggelse-light" tilbud som finnes rundt omkring. Jeg tenker dette kanskje kan være et alternativ for deg. Kontakt bydelen/søk på internett og finn ut av om de har noen lavterskeltilbud i form av avlastningshjem i nærheten av der du bor. Jeg tok i alle fall kontakt med min bydel (i Oslo). Jeg snakket med en psykiatrisk sykepleier og har nå fått en åpen, fri tilgang til et sted man kan komme og overnatte når det røyner på. De har fått vite at jeg plutselig kan stå på døren, og man trenger altså ikke bestille plass. Når man blir syk har man gjerne ikke overskudd til stort og da er det godt å bare kunne komme som man er. Man kan bo der opp til 14 dager tror jeg. Du får et lite, greit rom, og det serveres litt mat inn i mellom. Det er ansatte miljøarbeidere, sosionomer, psykiatriske sykepleiereder, og visstnok en lege som stikker innom i ny og ne. Jeg opplevde at det var veldig lett å komme inn under dette tilbudet. I søknaden jeg sente til bydelen la jeg ved en slags henvisning fra fastlegen.

Jeg håper dette kan være et brukbart råd for deg, men det hjelper ikke akkurat her og nå. En telefon til Mental helse er kanskje verd å prøve? Går du inn på Psykisk Helse sine sider finnes det oversikter over typiske nødtilbud som mange sikkert benytter seg av nå i høytiden. Send meg gjerne en liten lyd. Du skal i alle fall vite at jeg og mange andre her i forumet forstår deg, og ønsker det beste for deg.

[Gjest weezer]

Hei på deg,

Vel,det å bure seg inne,bak gardinene sammen med flaska er vel ingen smart måte å håndtere livets motganger på, er det vel?

Jeg kunne vel gjort som noen andre,pjattet avgårde med sympatiske ord om hvor vanskelig livet kan være osv osv men hva hjelper det?

Jo kanskje du da føler deg bedre resten av den kvelden,men hva med dager etter og neste dag osv?.Har man et problem så skal det løses.

Du nevner at du går med selvmordstanker,at du fantaserer og drømmer om å dø.Når jeg leser dette så blir jeg helt matt.Du er vel klar over at du kun vil eksistere på denne planeten en gang i løpet av universets gang,en gang!, og som statistikken forteller oss, i rundt 75 år.

Har du opplevd Afrika?,australia?, amerika?antarktis?,har du noen gang dykket?,hoppet i fallskjerm?,svømt med hvaler,delfiner?,danset tango i mexico?,stått på ski i alpene?,osv osv.Poenget mitt er, har du levd livet?.Det å få eksistere på denne planeten i den korte tiden vi har fått til disposisjon, er en helt utrolig gave som ikke bare kan kastes bort pga av noen problemer som kan løses.

Hva hjelper det å sitte å sture forran pc`en eller sippe under dyna hele helgen?, når du heller skal være ute i verden og oppleve den.

Hva må så du gjøre for å komme deg ut av tåka du nå tydeligvis befinner deg i? Det første du må innse er at det er du som er din egen sjef,du bestemmer.

Du har som overskrift på innlegget"Jeg trenger mere hjelp".Hvorfor er du så hjelpesløs spør nå jeg?Det er ganske tydelig at du syns synd på deg sjøl og når du i tillegg går alene i mange dager med flaska som følgesvenn og tenker på dine egne problemer, så må du selv kunne se at du ikke blir et positivt menneske av det.

Alle kan begå selvmord når livet blir vanskelig,det er lett.Det å få livet på rett kurs igjen er det som krever det beste av individet og det er det du nå må fokusere på.

Jeg nevner igjen et utsagn fra en vis person som engang så passende sa,"Get busy living, or get busy dying"

Hva har du tenkt å fokusere på?

Tror du virkelig at en person som er deprimert vil ha nytte av det du skriver, gekkoz? Det handler jo ikke bare om å ta seg sammen og å tenke positivt.

[Lurveline]

Hei på deg,

Vel,det å bure seg inne,bak gardinene sammen med flaska er vel ingen smart måte å håndtere livets motganger på, er det vel?

Jeg kunne vel gjort som noen andre,pjattet avgårde med sympatiske ord om hvor vanskelig livet kan være osv osv men hva hjelper det?

Jo kanskje du da føler deg bedre resten av den kvelden,men hva med dager etter og neste dag osv?.Har man et problem så skal det løses.

Du nevner at du går med selvmordstanker,at du fantaserer og drømmer om å dø.Når jeg leser dette så blir jeg helt matt.Du er vel klar over at du kun vil eksistere på denne planeten en gang i løpet av universets gang,en gang!, og som statistikken forteller oss, i rundt 75 år.

Har du opplevd Afrika?,australia?, amerika?antarktis?,har du noen gang dykket?,hoppet i fallskjerm?,svømt med hvaler,delfiner?,danset tango i mexico?,stått på ski i alpene?,osv osv.Poenget mitt er, har du levd livet?.Det å få eksistere på denne planeten i den korte tiden vi har fått til disposisjon, er en helt utrolig gave som ikke bare kan kastes bort pga av noen problemer som kan løses.

Hva hjelper det å sitte å sture forran pc`en eller sippe under dyna hele helgen?, når du heller skal være ute i verden og oppleve den.

Hva må så du gjøre for å komme deg ut av tåka du nå tydeligvis befinner deg i? Det første du må innse er at det er du som er din egen sjef,du bestemmer.

Du har som overskrift på innlegget"Jeg trenger mere hjelp".Hvorfor er du så hjelpesløs spør nå jeg?Det er ganske tydelig at du syns synd på deg sjøl og når du i tillegg går alene i mange dager med flaska som følgesvenn og tenker på dine egne problemer, så må du selv kunne se at du ikke blir et positivt menneske av det.

Alle kan begå selvmord når livet blir vanskelig,det er lett.Det å få livet på rett kurs igjen er det som krever det beste av individet og det er det du nå må fokusere på.

Jeg nevner igjen et utsagn fra en vis person som engang så passende sa,"Get busy living, or get busy dying"

Hva har du tenkt å fokusere på?

Så da er det bare å pensjonere alle psykologer da, eller?