Datter (15) med ADHD. Hjelp!

28. mars 2005

Vi har i et par år hatt mistanke om at det var noe galt med datteren vår, men skjøvet det bort med at det sikkert var hormoner/pubertet etc. Like før påske testet hun positivt på ADHD diagnose.Symptomatisk er det vrient med jenter. Hos vår datter har symptomene kommet litt etter litt før det tok helt av. Jeg ønsker å komme i kontakt med andre i samme situasjon eller andre som har kommet seg gjennom "begynnerfasen" med vettet i behold. Det er mye styr med skolen, hun skal over på videregående. I neste uke skal vi ha masse møter med skolen som har gitt blaffen i alle våre anmodninger om tilbakemeldinger om vår datters framgamg/tilbakegang/humør osv. De har glimret totalt med sitt fravær. Nå er de nødt til å ta fatt i saker og ting! Hva med rettigheter og praktiske ting? Det er snart på tampen av 10 klasse, og vi trenger råd og innspill - i går....

28. mars 2005

Tragisk at skolen ikke følger opp anmodninger fra hjemmet, men desverre ganske vanlig. Vet ikke om jeg kan gi deg så mange råd, men det bør ihvertfall skje noe på skolen framover, og tilrettelegging i videregående må på plass. om du er intressert så sender jeg deg linken til en gruppe for pårørende til barn med ADHD, kanskje du kan komme i kontakt med noen der. http://groups.msn.com/ADHD-Klikken

Håper dere får til gode ordninger, lykke til med møtene.

Klem fra

1. april 2005

Jenter med ADHD har lenge vært "stemoderlig" behandlet innenfor systemet. De er ofte vanskeligere å få øye på fordi de ikke krever oppmerksomhet på samme måte som guttene.

Vi har slitt i mange år for å få skolen til å bry seg om vår sønn (snart 13)'s utfordringer. Skolen sier han sitter stille, bråker lite og ser ut til å følge sånn passe med på undervisningen. De vil ikke være med på at han har sitt å streve med.

Ikke forvent at "systemet" skal hjelpe deg, gå veien selv! Krev at instanser som PPT, BUPP og andre hjelper til å dra lasset. Jenta kommer til å klare seg fint, om enn være litt senere i utviklingen enn sine jevnaldrende. Men hele tiden vil det være avgjørende om dere, hennes nærmeste klarer å skaffe henne støtte og hjelp. Stå på og ikke gi dere!