Tøysing og tulling for mye

[Gjest litt frustrert mor]

Vanligvis reagerer min 2-åring greit når jeg setter grenser for henne eller er bestemt. Hun gir seg stort sett da.

Men noen ganger svarer hun med en masse tøysing og latter og tulling. Det kan være feks når jeg skal kle på henne og vi har dårlig tid, eller hvis jeg alvorlig/bestemt prøver å sette en grense, eller hvis jeg blir sint.

Det virker som hun liksom ikke "tar inn" at jeg jeg er sint/bestemt/alvorlig.

Hun fortsetter bare å tøyse og tulle så jeg ikke får kledd henne eller hva vi skal gjøre, selv om jeg er alvorlig og bestemt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagerer på dette. Merker jeg føler meg kjempeirritert og har mest lyst til å filleriste henne (men det gjør jeg selsvagt ikke!) for å få henne til å skjønne at jeg mener alvor.

I det siste har jeg prøvd å gå ut av rommet og la henne sitte der alene til hun er ferdig med å tøyse. Slik at hun ikke får noen positiv oppmerksomhet på det. Det hjelper noen ganger.

Andre som opplever liknende situasjoner, og hva gjør dere?

[solinor]

Måtte smile litt når jeg leste innlegget ditt, fordi det er jammen ikke enkelt å vite bestandig hva som er best å gjøre. Vi har tilsammen fire barn, og erfaringen viser jo at barna er veldig forskjellig. Akkurat nå er den minste 3 år, og veldig trassig. De gangene vi må være snar, eller bare må få kledd på seg fort eller lign, da må man vise hvem som bestemmer. Dette skjønner barna fort, andre ganger kan hun styre lenge og vel.Men hva gjør vel det, barna vokser så fort og er hele tiden i endring.

Dette var kanskje ikke så mye vettig til deg, men min erfaring er iallefall dette.

[Hugmee]

Jeg har ikke et direkte råd. Men det som kan være greit å huske på er at barn ofte smiler, tuller ol. når de føler seg usikre.

Jeg merker at knøttet (2år) ofte smiler når vi kjefter på han. Dette tar jeg som at han føler seg usikker og utilpass og for å prøve å "ha æren i behold" smiler han. Hvis han viser hva han egentlig føler (gråt) viser han oss at vi har vunnet og han er taperen.

Når jeg har dette i tankene er det ofte lettere å håndtere disse situasjonene.

Ellers er humor et godt hjelpemiddel. Ber jeg knøttet rydde tingene sine på et tåpelig sted (eks putte de i kjøleskapet) ler han og tingene er snart der de skal være.

Vet ikke om noe av dette er til hjelp, ønsker deg uansett lykke til!