Migrapolis - noen betraktninger

[Gjest malun]

Jeg synes Vegard Olsen hadde mye fornuftig å si i programmet, jeg. Han virket pragmatisk og gjennomtenkt - og befriende avslappet.

Vedrørende Knut som var norskadoptert: Det er da fullstendig ubegripelig at foreldre kan unnlate å fortelle barnet sitt at det er adoptert! Snakker om å legge opp til identitetsproblemer.

Dessuten må en slik unnlatelse nødvendigvis innebære noen direkte løgner opp gjennom oppveksten. Helt forkastelig.

For øvrig var det morsomt å se snutter fra Aline spebarnshjem, hvor jeg tilbragte de første månedene av mitt liv. ;o)

Jeg synes redaksjonen hadde klart å få med mange elementer på såpass kort tid, men skulle selvsagt ønske meg en hel serie, slik at man virkelig kunne gå i dybden og få med flere historier og erfaringer - samt litt fakta.

DET hadde vært noe, dere?

[trk1365380645]

Enig med du. Vegard Olsen virker veldig avslappet og fornuftig på disse tingene, og jeg tror jeg kan lære en del når boken hans kommer!

Og det virker helt vanvittig å ikke fortelle barn at de er adoptert- men var ikke det mer tenkemåten før? Men jeg husker en Friends episode der Chandler outer for en 12-åring at han er adoptert, så det er kanskje noen som tenker sånn fremdeles?!

Også er det greit å få se adopterte med problemer som sier at det ikke er adopsjonen som er problemet, men det som var i forkant av adopsjonen... Kanskje noe for andre å tenke på også, hint- hint???

[Gjest malun]

Enig med du. Vegard Olsen virker veldig avslappet og fornuftig på disse tingene, og jeg tror jeg kan lære en del når boken hans kommer!

Og det virker helt vanvittig å ikke fortelle barn at de er adoptert- men var ikke det mer tenkemåten før? Men jeg husker en Friends episode der Chandler outer for en 12-åring at han er adoptert, så det er kanskje noen som tenker sånn fremdeles?!

Også er det greit å få se adopterte med problemer som sier at det ikke er adopsjonen som er problemet, men det som var i forkant av adopsjonen... Kanskje noe for andre å tenke på også, hint- hint???

Mamma og pappa hadde et vennepar som adopterte ei jente et par år før jeg kom, og de "glemte" å fortelle denne jenta at hun var adoptert.

Hun fant det ut da hun var i tenåra, noe som skapte en masse problemer og en stor identitetskrise. De har fremdeles, nesten tjue år etterpå, et anstrengt forhold. Og det skjønner jeg på mange måter - tenk å oppdage at de menneskene man stoler mest på i hele verden har løyet på den måten!

*rister på hodet*

[trk1365380645]

Mamma og pappa hadde et vennepar som adopterte ei jente et par år før jeg kom, og de "glemte" å fortelle denne jenta at hun var adoptert.

Hun fant det ut da hun var i tenåra, noe som skapte en masse problemer og en stor identitetskrise. De har fremdeles, nesten tjue år etterpå, et anstrengt forhold. Og det skjønner jeg på mange måter - tenk å oppdage at de menneskene man stoler mest på i hele verden har løyet på den måten!

*rister på hodet*

Uff, det er utrolig hvor feil ting kan bli! Regner jo med det var gjort i beste mening fra foreldrenes side, men de burde jo tenkt litt lenger!

[Gjest malun]

Uff, det er utrolig hvor feil ting kan bli! Regner jo med det var gjort i beste mening fra foreldrenes side, men de burde jo tenkt litt lenger!

Ja, det burde de.

Synes også det er litt rart, ettersom de var omgangsvenner med foreldrene mine, og det hele tiden var full åpenhet om at jeg var adoptert. Ettersom vi alle bodde på et relativt lite sted, visste jo naboer og andre om det, i tillegg.

Huff - det er mange dumme avgjørelser som er tatt i beste mening. I dette tilfellet tror jeg vel det dreide seg om en blanding av usikkerhet og uvitenhet.

[trk1365380645]

Ja, det burde de.

Synes også det er litt rart, ettersom de var omgangsvenner med foreldrene mine, og det hele tiden var full åpenhet om at jeg var adoptert. Ettersom vi alle bodde på et relativt lite sted, visste jo naboer og andre om det, i tillegg.

Huff - det er mange dumme avgjørelser som er tatt i beste mening. I dette tilfellet tror jeg vel det dreide seg om en blanding av usikkerhet og uvitenhet.

åh nei, så tragisk for alle. Men her har vel MJ et poeng: Det blir bare vanskeligere og vanskeligere- som med en hver annen løgn eller hemmelighet...

Jeg håper jo også at det etterhvert vil bli så vanlig å ha en annen bakgrunn enn "rent norsk", at folk vil slutte å henge seg opp i hvor folk "kommer fra" og grunnen til at de befinner seg i Norge etc- slik at det faktisk vil være andre ting man ser etter når man treffer nye mennesker, uansett hudfarge! Og en del steder er det vel blitt litt sånn?!

[Gjest malun]

åh nei, så tragisk for alle. Men her har vel MJ et poeng: Det blir bare vanskeligere og vanskeligere- som med en hver annen løgn eller hemmelighet...

Jeg håper jo også at det etterhvert vil bli så vanlig å ha en annen bakgrunn enn "rent norsk", at folk vil slutte å henge seg opp i hvor folk "kommer fra" og grunnen til at de befinner seg i Norge etc- slik at det faktisk vil være andre ting man ser etter når man treffer nye mennesker, uansett hudfarge! Og en del steder er det vel blitt litt sånn?!

Jeg tror at det generelt (og merk at jeg sier generelt) er noe helt annet og adskillig lettere å være adoptert med utenlandsk utseende i Norge i dag enn da vi var små.

Nå er det langt flere utenlandsadopterte i landet, vi har mer åpenhet om hele adopsjonsprosessen, det er flere rollemodeller for ungene og vi adoptivforeldre har flere kilder å øse av for informasjon.

[snø]

Jeg er veldig enig med deg, malun :-) Maen og jeg så programmet sammen i går, synes det var veldig interessant. Vegard virket veldig reflektert, det sammen gjorde Nina.

Og at noen kan "glemme" å fortelle et barn (og etter hvert en voksen...) at han er adoptert, det begriper jeg ikke! Snakk om tillitsbrudd :-( Kan godt forstå at han var bitter.

Jeg synes det var et godt program, og håper mange ikke-adopterte/adoptivforeldre også så det, så lærte de kanskje noe om hvordan det kan være for barn som er "brune utpå og hvite inni".

Beste hilsen fra

[mil1365380270]

Måtte bare se om noen hadde skrevet noe her inne. Så programmet og det var utrolig bra :-)

Vegard Olsen viste en side som jeg oppfattet de adopterte jeg vokste opp sammen med representerer.

Denne Knut virket utrolig bitter. Klart han føler seg lurt, men i en alder av 40, føler jeg det er naturlig å se sine foreldres begrensninger. Også snakket han om barna sine, mister de nå besteforeldrene sine?

Virket som han hadde brutt kontakten med dem, og ikke hadde noen planer om å gjennoppta den. Eller misforsto jeg? Ikke for å bagatellisere det som skjedde, men det må være noe mer i den familien, tror jeg.

Ble glad da det kom frem at Ninas problemer stammet fra før hun ble adoptert. I begynnelsen virket det som det var foreldrenes skyld. De kunne sikkert gjort ting annerledes, men hvem er ikke i stand til å se det i etterpåklokskapens lys.

Helt enig med deg i at det burde komme flere programmer. Følger med på stor avstand, og da oppfatter jeg det som fokuset enten er på adoptanter som er glade for å adoptere, eller mobbing av adoptivbarn. Fint å høre fra folk som har vokst opp som adopterte, ikke bare om dem :-)

[Gemini]

Måtte bare se om noen hadde skrevet noe her inne. Så programmet og det var utrolig bra :-)

Vegard Olsen viste en side som jeg oppfattet de adopterte jeg vokste opp sammen med representerer.

Denne Knut virket utrolig bitter. Klart han føler seg lurt, men i en alder av 40, føler jeg det er naturlig å se sine foreldres begrensninger. Også snakket han om barna sine, mister de nå besteforeldrene sine?

Virket som han hadde brutt kontakten med dem, og ikke hadde noen planer om å gjennoppta den. Eller misforsto jeg? Ikke for å bagatellisere det som skjedde, men det må være noe mer i den familien, tror jeg.

Ble glad da det kom frem at Ninas problemer stammet fra før hun ble adoptert. I begynnelsen virket det som det var foreldrenes skyld. De kunne sikkert gjort ting annerledes, men hvem er ikke i stand til å se det i etterpåklokskapens lys.

Helt enig med deg i at det burde komme flere programmer. Følger med på stor avstand, og da oppfatter jeg det som fokuset enten er på adoptanter som er glade for å adoptere, eller mobbing av adoptivbarn. Fint å høre fra folk som har vokst opp som adopterte, ikke bare om dem :-)

Synes allikevel hun Nina var ganske kategorisk at det var pga adopsjonen hun hadde de problene, selv om det ble korrigert litt til at det var situasjonen FØR adopsjonstidspunktet som var det største problemet.

Hva om hun IKKE hadde blitt adoptert, hadde hun da hatt færre personlige problemer idag...?

[mil1365380270]

Synes allikevel hun Nina var ganske kategorisk at det var pga adopsjonen hun hadde de problene, selv om det ble korrigert litt til at det var situasjonen FØR adopsjonstidspunktet som var det største problemet.

Hva om hun IKKE hadde blitt adoptert, hadde hun da hatt færre personlige problemer idag...?

Tenkte mitt jeg også :-) Men programmet var jo basert på at det var deres syn på saken, akkurat nå, uten å gå i dybden.

[snø]

Synes allikevel hun Nina var ganske kategorisk at det var pga adopsjonen hun hadde de problene, selv om det ble korrigert litt til at det var situasjonen FØR adopsjonstidspunktet som var det største problemet.

Hva om hun IKKE hadde blitt adoptert, hadde hun da hatt færre personlige problemer idag...?

Jeg er uenig, jeg opplevde det som om hun var ganske kategorisk på at det var det hun hadde opplevd (eller ikke opplevd av kjærlighet..)_før_ hun ble adoptert som gjorde at hun slet, og som gjorde at hun bl.a hadde et sånn ekstremt behov for nærhet. Selv om det jo helt klart også var et problem for henne at hun var "brun utpå og hvit inni". Det var vel der den "splitta personligheten" kom inn?

Uansett, personlighetsforstyrrelse eller ei, hun virket som en utrolig flott og reflektert jente, som hadde et godt forhold til foreldrene sine. Og for meg som (adoptiv)mor er det godt å se at selv barn som sliter med det at de er adoptert (for det var jo det hun slet med), så slet hun ikke med foreldrene sine, og hun var også klar på hvor hun hørte hjemme.

Interessant og lærerikt program :-)

Beste hilsen fra

[snø]

Synes allikevel hun Nina var ganske kategorisk at det var pga adopsjonen hun hadde de problene, selv om det ble korrigert litt til at det var situasjonen FØR adopsjonstidspunktet som var det største problemet.

Hva om hun IKKE hadde blitt adoptert, hadde hun da hatt færre personlige problemer idag...?

En liten kommentar til. Du spør om hun hadde hatt færre personlige problemer om hun ikke ble adoptert, men jeg fikk ikke inntrykk av at hun klandret selve _adopsjonen_, det å ha fått nye foreldre i Norge, for problemene sine. Men selve situasjonen med å ha vært foreldreløs og bodd på barnehjem i 5 år før hun ble adoptert. Syntes hun sa det ganske klart i en sekvens?

Det er to helt forskjellige ting at hun sliter med å se utenlandsk ut samtidig som hun føler seg norsk (altså en slags identiteskrise) og et ok forhold til det å ha fått nye foreldre (være adoptert). Opplevde ikke at hun klandret foreldrene for å ha adoptert henne, og dermed forårsaket problemene hennes. De så jo ut til å ha et veldig godt forhold?

Slik oppfattet i alle fall jeg det :-)

Beste hilsen fra

[Gjest krepsa]

Jeg er veldig enig med deg, malun :-) Maen og jeg så programmet sammen i går, synes det var veldig interessant. Vegard virket veldig reflektert, det sammen gjorde Nina.

Og at noen kan "glemme" å fortelle et barn (og etter hvert en voksen...) at han er adoptert, det begriper jeg ikke! Snakk om tillitsbrudd :-( Kan godt forstå at han var bitter.

Jeg synes det var et godt program, og håper mange ikke-adopterte/adoptivforeldre også så det, så lærte de kanskje noe om hvordan det kan være for barn som er "brune utpå og hvite inni".

Beste hilsen fra

Så på programmet i går.

Et veldig interessant program synes jeg.

Jeg verken er adoptert eller har adoptert. Kjenner kun et par som har adoptert tre gutter.

[Gjest malun]

En liten kommentar til. Du spør om hun hadde hatt færre personlige problemer om hun ikke ble adoptert, men jeg fikk ikke inntrykk av at hun klandret selve _adopsjonen_, det å ha fått nye foreldre i Norge, for problemene sine. Men selve situasjonen med å ha vært foreldreløs og bodd på barnehjem i 5 år før hun ble adoptert. Syntes hun sa det ganske klart i en sekvens?

Det er to helt forskjellige ting at hun sliter med å se utenlandsk ut samtidig som hun føler seg norsk (altså en slags identiteskrise) og et ok forhold til det å ha fått nye foreldre (være adoptert). Opplevde ikke at hun klandret foreldrene for å ha adoptert henne, og dermed forårsaket problemene hennes. De så jo ut til å ha et veldig godt forhold?

Slik oppfattet i alle fall jeg det :-)

Beste hilsen fra

Det var sånn jeg oppfattet det, også.

[ahg]

Synes allikevel hun Nina var ganske kategorisk at det var pga adopsjonen hun hadde de problene, selv om det ble korrigert litt til at det var situasjonen FØR adopsjonstidspunktet som var det største problemet.

Hva om hun IKKE hadde blitt adoptert, hadde hun da hatt færre personlige problemer idag...?

Synes det var et nyttig og interessant program.

Angående Nina: Det ble sagt at hun hadde vært på flere barnehjem før hun ble adoptert. Hun sa også at hun var veldig redd for å miste de nye foreldrene sine etter at hun kom til Norge.

Jeg oppfattet det som at Nina var svært glad for å ha fått sine norske foreldre, men at hun slet med en indre uro og hadde en personlighetsforstyrrelse. I tillegg syntes hun det var vanskelig at hun føler seg norsk/"hvit" innvendig, men ser utenlandsk/"brun" ut utvendig.

Nina sa et stykke ut i programmet at problemene hennes skyldtes adopsjonen, men korrigerte det deretter til at det skyldtes alt som hadde skjedd _før_ hun ble adoptert. (Jeg tenker det må være svært vanskelig for et lite barn å bli flyttet fra barnehjem til barnehjem, og ikke oppleve nærhet.) Måten hun sa korrigeringen på, fikk meg imidlertid til å lure på om dette er noe som terapeuter eller andre voksne har fortalt henne, mer enn en erkjennelse hun har kommet fram til selv. Ikke for det - personlig tror jeg det er svært sannsynlig at den indre uroen hun føler - på tross av at hun har et trygt hjem i Norge og foreldre som er veldig opptatt av at hun skal ha det bra - har mye å gjøre med alt hun opplevde før hun ble adoptert. Jeg tror det er sannsynlig at hun har fått terapeutisk hjelp til å komme fram til en slik konklusjon (det ble jo også fortalt at hun går i behandling). Det er ikke så lett for et ungt og urolig sinn å komme fram til slike erkjennelser på egenhånd, da det handler om sår som ligger på et dypere og ofte ubevisst plan.

Problemene med å føle seg "hvit" inni og "brun" utenpå, er jo derimot en direkte følge av at hun har blitt adoptert til et land der befolkningen har en annen hudfarge enn henne selv. Hun snakket også om den sjokkartede omstillingen hun gjennomgikk som femåring ved å bli flyttet til et helt annet land der alt er annerledes. I tillegg kom hun med en kommentar om at hun syntes foreldrene hadde vært litt overbeskyttende. Alle disse problemene har jo å gjøre med forhold rundt adopsjonen / det å være adoptert.

For meg blir konklusjonen at det er både-og: noen av problemene skyldes forhold fra tiden før adopsjonen, og noen av problemene er knyttet til adopsjonen / det å være utenlandsadoptert.

[Gjest den ekte noor]

Måtte bare se om noen hadde skrevet noe her inne. Så programmet og det var utrolig bra :-)

Vegard Olsen viste en side som jeg oppfattet de adopterte jeg vokste opp sammen med representerer.

Denne Knut virket utrolig bitter. Klart han føler seg lurt, men i en alder av 40, føler jeg det er naturlig å se sine foreldres begrensninger. Også snakket han om barna sine, mister de nå besteforeldrene sine?

Virket som han hadde brutt kontakten med dem, og ikke hadde noen planer om å gjennoppta den. Eller misforsto jeg? Ikke for å bagatellisere det som skjedde, men det må være noe mer i den familien, tror jeg.

Ble glad da det kom frem at Ninas problemer stammet fra før hun ble adoptert. I begynnelsen virket det som det var foreldrenes skyld. De kunne sikkert gjort ting annerledes, men hvem er ikke i stand til å se det i etterpåklokskapens lys.

Helt enig med deg i at det burde komme flere programmer. Følger med på stor avstand, og da oppfatter jeg det som fokuset enten er på adoptanter som er glade for å adoptere, eller mobbing av adoptivbarn. Fint å høre fra folk som har vokst opp som adopterte, ikke bare om dem :-)

Du skrev akkurat det samme som jeg tenkte og følte etter programmet:) Måtte jo se det siden det ble nevnt her.