Adopsjon og skilsmisse

[Gjest Helt anonym i dag]

Dere som har adoptert og senere har skilt dere: Hadde dere fortsatt små barn? Fikk dere spesielle problemer knyttet til dette?

Vi venter nå på nr. 2. Samtidig blir forholdet mellom oss foreldre slik at jeg tappes for all energi og egenverdi. Jeg vil ikke gjøre noe overilt, men er redd for at det verste jeg kan gjøre overfor meg selv og barnet er å bare la tingene fortsette.

Min mann sliter i perioder med depresjon. Han vil ikke til lege grunnet det, men han snakker så godt som ikke med oss hjemme når han er i denne fasen. Overfor venner, naboer og kolleger er han derimot verdens festligste. Og jeg gjør utad gode miner til slett spill.

Noen innspill?

[skorpionfisken]

En skilsmisse midt oppi adopsjon av nr 2 vil vel stoppe denne adopsjonen? Jeg kjenner en som ble forlatt av sin mann, etter at de hadde fått tildeling av et barn, men før de fikk hentet barnet. De fikk ikke adoptere barnet.

Jeg ble skilt da snuppa var 6 år. Har ikke opplevd noen problemer i den forbindelse bortsett fra sorgen over at ekteskapet var slutt. Den sorgen tok fort slutt både for voksne og barn.

Det skal legges til at vi alltid, under hele prosessen og etterpå var gode venner, og at vi er enige om alt som har med barna å gjøre. Vi samarbeider veldig bra om barna. Snuppa og storebror er nå annenhver uke hos hver av oss, og det virker som barna stortrives med ordningen.

[Gjest Charita]

Er ikke sikker på at dette er depresjon? Da kan en vanligvis ikke ta seg sammen ute.

Vil dere ha råd og støtte, uten at det journalføres noe sted, er det best å prate med en prest. De har absolutt taushetsplikt, om ALT. Mye bedre enn familievernkontorene. Dere trenger ikke være troende, prester er kjempegode på rådgivning, og har vært borti de fleste av livets eksistensielle kriser.

Husk også at ekteskap går litt opp og ned, kanskje er det bare slitsomt for dere å vente på barn igjen? Eller å ha småbarn? Kan dere gjøre noe trivelig sammen? Reise på en fin ferie uten barn eller lignende?

[morsan]

Det å få et barn til er sjelden en god måte å lappe sammen et parforhold på.

Familierådgivining?

[Gjest har vært der]

Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg. Adopsjonen ble gjennoomført og vi holder samme i dag, men jeg anbefaler ikke adopsjon av barn nr. 2 i en sånn situasjon. Alle barn har krav på et godt og stabilt fam.liv, og jeg føler at disse årene har kostet oss dyrt. Det ser ut til å gå seg til igjen hos oss nå, men det har vært mange tunge tak og det har tatt lang tid. Selvfølgelig ville jeg ikke unnvært mitt andre barn, men spørsmålet er om det var riktig overfor barnet og faktisk overfor oss. Hva med å legge saken på is litt og heller konsentrere seg om å få orden på forholdet til din mann og hans helse. Da vil dere kanskje komme gjennom dette raskere og på en bedre måte og kan gjennomføre adopsjonen senere. Dersom det skulle gå så langt som til en skilsmisse så er det ikke så lett hverken for dere eller barna det heller. Lykke til !

[Gjest Lenge siden nå]

Eks'en min flyttet direkte fra meg og inn til elskerinna si. Det var 3 måneder etter at yngstemann kom hjem.

Om det var dèt som var årsaken vet jeg ikke, men minsten slet med separasjonsangst (måtte ha så godt som konstant fysisk kontakt) i over et halvt år etterpå.

[Gjest pippippippi]

Eks'en min flyttet direkte fra meg og inn til elskerinna si. Det var 3 måneder etter at yngstemann kom hjem.

Om det var dèt som var årsaken vet jeg ikke, men minsten slet med separasjonsangst (måtte ha så godt som konstant fysisk kontakt) i over et halvt år etterpå.

Jeg har ingen erfaringer, altså, men det høres jo helt vilt ut at noen kan være i en prosess som dette og så gå fra kona si rett etter hentereisen. Trodde dette var en periode i livet som føles som den lykkeligste! Ondskapsfullt, kaller jeg dette!

[skorpionfisken]

Jeg har ingen erfaringer, altså, men det høres jo helt vilt ut at noen kan være i en prosess som dette og så gå fra kona si rett etter hentereisen. Trodde dette var en periode i livet som føles som den lykkeligste! Ondskapsfullt, kaller jeg dette!

Han hadde sikkert gått før, men ventet for ikke å ødelegge adopsjonen. Ville vel ha barn, men ikke kona, så da må man bare holde ut til barnet er der da.

[runbox]

Det vil vel være lurt å avstå fra å adoptere dersom en skilsmisse ikke er langt unna. Er det ikke slik at dere er pliktig å gi beskjed dersom noe endrer seg?

[Gjest Lenge siden nå]

Han hadde sikkert gått før, men ventet for ikke å ødelegge adopsjonen. Ville vel ha barn, men ikke kona, så da må man bare holde ut til barnet er der da.

Ikke helt riktig, du. Har også egenfødte som nå står adskillig høyere i kurs enn de adopterte. De er velkommen på besøk når som helst og så ofte som mulig, mens de adopterte får komme når han "må" ha dem, dvs ved samvær slik som retten har bestemt.

At han ikke sa fra før, går nok heller på generell feighet. Han hadde bodd hos henne i flere måneder før han hadde guts nok til å innrømme at de var sammen. Til ungene sa han at hun "bare" var en venninne som var så snill å la ham bo hos seg til han "fikk igjen huset sitt" (vårt felles) som han kalte det.

Jeg har vel møtt mer både modigere og ærligere folk.

[Gjest Lenge siden nå]

Jeg har ingen erfaringer, altså, men det høres jo helt vilt ut at noen kan være i en prosess som dette og så gå fra kona si rett etter hentereisen. Trodde dette var en periode i livet som føles som den lykkeligste! Ondskapsfullt, kaller jeg dette!

Du kan vel trygt si at han ikke får mye respekt fra meg nå lenger.

[skorpionfisken]

Ikke helt riktig, du. Har også egenfødte som nå står adskillig høyere i kurs enn de adopterte. De er velkommen på besøk når som helst og så ofte som mulig, mens de adopterte får komme når han "må" ha dem, dvs ved samvær slik som retten har bestemt.

At han ikke sa fra før, går nok heller på generell feighet. Han hadde bodd hos henne i flere måneder før han hadde guts nok til å innrømme at de var sammen. Til ungene sa han at hun "bare" var en venninne som var så snill å la ham bo hos seg til han "fikk igjen huset sitt" (vårt felles) som han kalte det.

Jeg har vel møtt mer både modigere og ærligere folk.

Makan til drittsekk.

Kan man endre adopsjonen sånn at man er enslig adoptant? Sikkert ikke. Men han fortjener ikke å få være far til dem.

Vær i allefall glad du er kvitt kreket.

Heldigvis stiller min ex like mye opp for begge barna, både den adopterte og den hjemmelagede.

[Gjest Lenge siden nå]

Makan til drittsekk.

Kan man endre adopsjonen sånn at man er enslig adoptant? Sikkert ikke. Men han fortjener ikke å få være far til dem.

Vær i allefall glad du er kvitt kreket.

Heldigvis stiller min ex like mye opp for begge barna, både den adopterte og den hjemmelagede.

Kan man vel neppe.

Men jeg har meldt meg inn i EAF uansett. Det blir liksom mest riktig for meg.

[Gjest Ble mor til to likevel]

Da vi var igang med den andre adopsjonen ble ekteskapet uutholdelig. Vi stoppet adopsjonen. Jeg angrer ikke på det i dag. Det er nok problemer med samværet til far med den ene.

Samtidig så angrer man jo aldri på de barn man får.

La magefølelsen bestemme.

Lykke til!