egentlig er jeg en blid jente_men

[Gjest vioola]

uff..vært ufordragelig i dag mot moren min..som handlet mat og prøvde bare å være grei.. men jeg var så sinna og irritabel at jeg ikke greide å være hyggelig

er ikke noen slem person og føler meg så råtten og ekkel og får verdens dårligste samvittget

hvorfor gjør jeg på dette viset?

er stemplet drittsekk av psykiatren min og sykehuset da. eller borderline personality disorder som det heter.

er foresten deppa for tiden. og lei meg.

slitsomt med jobben enda. kanskje jeg blir i bedre humør hvis jeg slutter?

[Gjest bare en]

Tror du virkelig at du vil bli i bedre humør hvis du slutter i jobben du har fått?

Tror du at du vil få en liv verdt å leve ved å bare gå hjemme?

Hvis svarene er JA så er det bare å slutte i jobben.

[Gjest sier IKKE mitt nick.]

Kanskje du er deprimert? Jeg blir sinna og irritert når jeg er under en depressiv fase. Er bipolar. Var helt sikker på at jeg hadde borderline eller noe sånt, og det trodde vel mange andre også? Men da jeg fikk medisin som virket, så ble jeg den hyggelige greie jenta jeg egentlig er. Har ingen problemer med andre mennesker overhodet...

Helt til jeg begynte med p-pillen, da ble jeg rimelig irritabel igjen... Håper det går over:)

Bare et tips...hvis du har det MINSTE lille tegn på bipolar lidelse, prøv ut og prøv ut stemningsstabiliserende medisiner som tar vekk depresjonen helt. Om du da ikke er frekk med folk lenger, slå fra deg personlighetsforstyrrelsesdiagnosen.

En ting til. Det er menneskelig å være irritert i blandt... Særlig om en sliter med noe.

[Gjest Snoopy83]

Hvorfor får du dårlig samvittighet bare fordi du er gretten og ikke hyggelig?

Jeg hadde det sånn i en periode. Og det var fordi jeg var livendes redd for at folk skulle snu ryggen til meg. Så jeg prøvde å være superhyggelig! Strevde som pokker.

Men jeg følte meg likevel avvist og forlatt. De ble liksom sinte på meg fordi jeg ikke var hyggelig nok, enda jeg prøvde sterkt.

Så for meg var det egentlig ikke dårlig samvittighet, det var bare frykt for å bli plassert i en brønn.

Grunnen til at jeg ble slik var helt sikker at jeg følte meg helt for jævlig ensom...

[Gjest tjohooo]

Kanskje du er deprimert? Jeg blir sinna og irritert når jeg er under en depressiv fase. Er bipolar. Var helt sikker på at jeg hadde borderline eller noe sånt, og det trodde vel mange andre også? Men da jeg fikk medisin som virket, så ble jeg den hyggelige greie jenta jeg egentlig er. Har ingen problemer med andre mennesker overhodet...

Helt til jeg begynte med p-pillen, da ble jeg rimelig irritabel igjen... Håper det går over:)

Bare et tips...hvis du har det MINSTE lille tegn på bipolar lidelse, prøv ut og prøv ut stemningsstabiliserende medisiner som tar vekk depresjonen helt. Om du da ikke er frekk med folk lenger, slå fra deg personlighetsforstyrrelsesdiagnosen.

En ting til. Det er menneskelig å være irritert i blandt... Særlig om en sliter med noe.

Så hvis man ikke er frekk med folk betyr det at man ikke har en personlighetsforstyrrelse?

Feil.

[Gjest den ekte noor]

Nå er det jo ikke lenge siden du startet i ny jobb, og det ER faktisk ganske slitsomt å starte med noe nytt, og dermed naturlig å være "on edge" i en periode. Ved å slutte i jobben kan det jo hende at du vil føle at du har misslyktes, og blir enda mer nede av den grunn?

[Gjest Sier IKKE mitt nick]

Så hvis man ikke er frekk med folk betyr det at man ikke har en personlighetsforstyrrelse?

Feil.

Jeg sa ikke det. Men du får jo en slik diagnose om du har problemer med andre mennesker! I mange tilfeller.

[Gjest vioola]

Jeg sa ikke det. Men du får jo en slik diagnose om du har problemer med andre mennesker! I mange tilfeller.

har ikke problemer med mange mennesker.

Er som sagt kun nærmeste familie som får se den siden av meg når jeg er i " det"

humøret.

skal ikke slutte i jobben. Er bare deppa for tiden.

[Gjest Sier IKKE mitt nick]

har ikke problemer med mange mennesker.

Er som sagt kun nærmeste familie som får se den siden av meg når jeg er i " det"

humøret.

skal ikke slutte i jobben. Er bare deppa for tiden.

da ser jeg ærlig talt ikke hva som er så personlighetsforstyrret med å være sur og irritabel.trodde en skulle behandle depresjonen før en satte pf-diagnose.

[Gjest vioola]

da ser jeg ærlig talt ikke hva som er så personlighetsforstyrret med å være sur og irritabel.trodde en skulle behandle depresjonen før en satte pf-diagnose.

psykiateren min har vel andre grunner enn det håper jeg til å sette en sånn diagnose

[Gjest x-sinnatagg]

da ser jeg ærlig talt ikke hva som er så personlighetsforstyrret med å være sur og irritabel.trodde en skulle behandle depresjonen før en satte pf-diagnose.

Tror dessverre ikke alle psykologer veit hvor sint og irritabel man kan bli med en depresjon jeg. Jeg var forferdelig deprimert og oppførte meg med å være vemmelig og sint og frustrert og mere til (og ja, jeg er flau over det nå, men jeg var deperat deprimert) men psykologen min da la ikke noe vekt på depresjon (fordi jeg vel ikke hadde skåret høyt nok på et skjema) Men da jeg endelig fikk noen AD som virket slik at jeg slett ikke er så deprimert lenger har jeg helt sluttet å oppføre meg slik også. Derfor er jeg ikke i tvil om at det var depresjonen.