Stebarn til samtale m barnevern?

[blankh]

Hei. lurer på om noen vet? Jeg og min mann er igang med adopsjons samtaler med barnevernet. Min mann har fra tidligere ekteskap tre ganske store barn, henholdsvis 19, 17 og 13 år.

Vår representant fra barnevernet er svært opptatt av å ha møte med barna/ungdommene. Vi syns det var litt tidlig i prosessen. Noen som vet, eller har hørt, erfart om slike møter er vanlig.

[Ahava]

Vil tro at alle barn som er en del av familien er av interesse for bv å møte. Og disse barna skal jo også bo sammen med dere, i perioder i alle fall, også etter adopsjonen?

[cool]

Vi har en sønn som var 15 år da vi begynte med sosialrapporten denne gangen. Vi fortalte i første møte at han nok synes det var litt teit at vi skulle ha flere barn (som de fleste tenåringer nok synes når det gjelder sine foreldre). Barnevernet ønsket et eget møte med han. Jeg kjente at jeg ble litt irritert på dette. Det er jo tross alt vi som foreldre som skal vurdere om vi vil ha flere barn - ikke tenåringen. Møtet gikk greit og han var heldigvis snill med sine gamle foreldre så vi ble godkjente!

Mener likevel at barnevernet trår litt over en grense for å innhente info. når de bruker en tenåring. Det burde også være vårt valg når vi fortalte til han at vi skulle ha flere barn. Heldigvis hadde vi fortalt det før første hjemmebesøk selv om det var 2-3 år før vi får familieforøkelsen!

Nei, jeg mener det er helt urimelig at de innkaller barna. Det er like dumt som å innkalle besteforeldre og ekspartnere spør du meg.

De må gjøre vurderingen på bakgrunn av det foreldrene sier. Hvis de ønsker noe info. om barna må de heller be om en legeattest/ helsestasjonsattest - Mener jeg!

[hypathia]

Vil tro at alle barn som er en del av familien er av interesse for bv å møte. Og disse barna skal jo også bo sammen med dere, i perioder i alle fall, også etter adopsjonen?

Jeg har tre særkullsbarn i midten/slutten av tenåra. Barnevernet var ikke sikre på om de trengte å intervjue barna så de forhørte seg hos bufetat. De fikk til svar at det IKKE var nødvendig da ungene er sunne og friske på alle måter.BV skrev imidlertid om barna i sosialrapporten. Om interesser, skolegang osv.på bakgrunn av opplysninger fra oss.

Lykke til:)

[trompet]

Vil tro at alle barn som er en del av familien er av interesse for bv å møte. Og disse barna skal jo også bo sammen med dere, i perioder i alle fall, også etter adopsjonen?

Om dere skal adoptere et barn så blir jo dette barnet et søsken til dine stebarn ,å BV vil selvfølgelig vite om dine stebarn vil bli gode søsken til et nytt familiemedlem osv.Det at de må ha ny sosialrapport for hver adopsjon er jo fordi de må se på familien i sin helhet etter at det har økt med barn fra forrige sos. raport.Det blir selvfølgelig ikke spurt i enerom de barna som er små , men de som er tolv år å eldere må jo høres å om de bor i sammen med dere også vise en legeattest. Derfor er det nok helt nødvendig for BV å få hele slekta som er involvert i ensamtale .

[blankh]

Jeg har tre særkullsbarn i midten/slutten av tenåra. Barnevernet var ikke sikre på om de trengte å intervjue barna så de forhørte seg hos bufetat. De fikk til svar at det IKKE var nødvendig da ungene er sunne og friske på alle måter.BV skrev imidlertid om barna i sosialrapporten. Om interesser, skolegang osv.på bakgrunn av opplysninger fra oss.

Lykke til:)

Takk for svar - tar gjerne imot flere synspunkter.

Jeg har selv sendt en mail til bufetat for å undersøke, jeg tror og frykter at praksis er forskjellig fra behandler til behandler.

Hvilket barnevern distrikt hører du til? Trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Jeg syns det er fortidlig å involvere barna. For de første er ventetiden lang nok for oss voksne. For det andre kan mye skje i prosessen og det er ikke så kjekt å vite at alle vet. Det blir en større offentlig gjøring av adopsjonsplanene når det er snakk om særkullsbarn enn parets egne barn.For det tredje er jo barna snart voksne. En er myndig , nestemann er myndig når adopsjon eventuelt vil skje.

Vet ikke jeg men føler meg usikker på hva som er hensikten.

Rart at det er forskjellig praksis..

[Gjest hilsen en gammel rev]

Takk for svar - tar gjerne imot flere synspunkter.

Jeg har selv sendt en mail til bufetat for å undersøke, jeg tror og frykter at praksis er forskjellig fra behandler til behandler.

Hvilket barnevern distrikt hører du til? Trenger ikke svare hvis du ikke vil.

Jeg syns det er fortidlig å involvere barna. For de første er ventetiden lang nok for oss voksne. For det andre kan mye skje i prosessen og det er ikke så kjekt å vite at alle vet. Det blir en større offentlig gjøring av adopsjonsplanene når det er snakk om særkullsbarn enn parets egne barn.For det tredje er jo barna snart voksne. En er myndig , nestemann er myndig når adopsjon eventuelt vil skje.

Vet ikke jeg men føler meg usikker på hva som er hensikten.

Rart at det er forskjellig praksis..

Noe sånt har jeg aldri hørt om, de årene jeg har vanket blant adoptivforeldre her på Doktoronline. Jeg syns du skal fortelle dem at det der et helt uvanlig, og at dere dessuten ønsker å vente med å fortelle barna om adopsjonen til dere er godkjent.

Men bra at du mailer til Bufetat, håper du får et allreit svar fra dem som du kan vise til barnevernet,

[tromsmamma]

Ved vår første adop. var storesøster 13 år og ble da intervjuet. Ved vår andre var hun 20år og bodde heller ikke hjemme lenger. BV undersøkte (med BUFA,regner jeg med) og hadde ingen "interesse" av å prate med henne denne gangen siden hun ikke var fastboende hos oss. Dette var gjeldene i 2002 ihvertfall.

BV skal jo self vite hvordan andre i nær familie stiller seg til adopsjon ol men trenger ikke "personlig samtale".

Synes forresten ikke noe særlig om utspørringen de hadde av storebror på 7år heller. Men det er vel nødvendig..!

[Gjest sofie34]

bare en liten historie..noen jeg kjenner har to barn på 4 og 7 år.

Da saksbehandler var på hjemmebesøk 3 eller 4 gang så spurte hun om de gledet seg til å få en liten søster eller bror.

Dette gjorde de..

De ble ikke godkjente for adopsjon (av andre grunner enn svarene til de "store" da), men de hadde jo begynt å glede seg de utifra hva saksbehandleren sa. Foreldrene hadde ikke sagt noe om at det skulle komme noen småsøsken i huset til de eldste enda.

[Noraførr]

Ved vår første adopsjon var mannens særkullsbarn hhv. 13, 17 og 20 år gamle. De var tilstede ved hjemmebesøket - etter ønske fra saksbehandleren vår. De fikk noen spørsmål fra henne - og dett var dett. Ikke noe intervju, men mer en samtale der vi alle satt samlet rundt bordet.

Ved vår andre adopsjon var de blitt hhv. 16, 20 og 23 år gamle. Denne gangen sa saksbehandler (ikke den samme som første gang) at det ville være fint om de kunne være til stede på hjemmebesøket - hørtes ut som at det nærmest var frivillig - og vi fikk ordnet det slik.

Pga. en liten hendelse - at den eldste begynte å gråte da BV spurte henne om hvordan det var å bli storesøster omtrent samtidig som hun selv ble mamma - så "tok det helt av" etter vår vudering.

Må legge til at den eldste har lett for å bli rørt til tårer uten at det behøver bety at noe "er galt". Akkurat _det_ hadde BV vanskelig for å tro oss på.

Seansen førte til at BV ville ha separatmøter med hver enkelt av særkullsbarna. Vi framholdt at det var uaktuelt at hun under 18 år skulle møte alene - og at de to som var myndige måtte få ta avgjørelsen selv ... og at det tross alt ikke var de som skulle adoptere barn - i tillegg til at de var flyttet hjemmefra begge to.

Etter mye att og fram ble det ikke noen separatsamtaler med "storjentene" - men desto mer "grilling" av oss både i separatmøte og plenumsmøte. Det endte heldigvis med en positiv anbefaling - og vi ble godkjente )

Hendelsen ble ikke nevnt i rapporten.

... men mye styr ble det ...

Basert på vår erfaring - at BV mistenkeliggjorde hendelsen og oss, har jeg blitt skeptisk til å ha med storebarn (det være seg egne eller særkullsbarn) på samtaler med BV.

hilsen

[hypathia]

Vi tilhører midtnorge. Det er rart at det ikke er noen felles rutiner på dette.

Du har helt rett i at ventetiden er lang nok. Vi involverte barna før vi begynte prosessen, og selv om de er store synes de det er lenge å vente de også.

Ellers har vi involvert svært få personer. Årsaken er rett og slett den at vi vil ha godkjenningen først!

[Gjest Charita]

Ved vår første adopsjon var mannens særkullsbarn hhv. 13, 17 og 20 år gamle. De var tilstede ved hjemmebesøket - etter ønske fra saksbehandleren vår. De fikk noen spørsmål fra henne - og dett var dett. Ikke noe intervju, men mer en samtale der vi alle satt samlet rundt bordet.

Ved vår andre adopsjon var de blitt hhv. 16, 20 og 23 år gamle. Denne gangen sa saksbehandler (ikke den samme som første gang) at det ville være fint om de kunne være til stede på hjemmebesøket - hørtes ut som at det nærmest var frivillig - og vi fikk ordnet det slik.

Pga. en liten hendelse - at den eldste begynte å gråte da BV spurte henne om hvordan det var å bli storesøster omtrent samtidig som hun selv ble mamma - så "tok det helt av" etter vår vudering.

Må legge til at den eldste har lett for å bli rørt til tårer uten at det behøver bety at noe "er galt". Akkurat _det_ hadde BV vanskelig for å tro oss på.

Seansen førte til at BV ville ha separatmøter med hver enkelt av særkullsbarna. Vi framholdt at det var uaktuelt at hun under 18 år skulle møte alene - og at de to som var myndige måtte få ta avgjørelsen selv ... og at det tross alt ikke var de som skulle adoptere barn - i tillegg til at de var flyttet hjemmefra begge to.

Etter mye att og fram ble det ikke noen separatsamtaler med "storjentene" - men desto mer "grilling" av oss både i separatmøte og plenumsmøte. Det endte heldigvis med en positiv anbefaling - og vi ble godkjente )

Hendelsen ble ikke nevnt i rapporten.

... men mye styr ble det ...

Basert på vår erfaring - at BV mistenkeliggjorde hendelsen og oss, har jeg blitt skeptisk til å ha med storebarn (det være seg egne eller særkullsbarn) på samtaler med BV.

hilsen

For noen sosialtanter dere har vært utsatt for. Sannelig glad jeg ikke tok en av mine sedvanlige "rørt til tårer" seanser under hjemmebesøkene.

Merkelig å lage så mye styr ut av en rørt storesøster da??

[LaViva]

Jeg har tre særkullsbarn i midten/slutten av tenåra. Barnevernet var ikke sikre på om de trengte å intervjue barna så de forhørte seg hos bufetat. De fikk til svar at det IKKE var nødvendig da ungene er sunne og friske på alle måter.BV skrev imidlertid om barna i sosialrapporten. Om interesser, skolegang osv.på bakgrunn av opplysninger fra oss.

Lykke til:)

Har dere fellesbarn også? Eller bare særkullsbarn? Grunnen til at jeg spør er at vi også har tre særkullsbarn.

[blankh]

Noe sånt har jeg aldri hørt om, de årene jeg har vanket blant adoptivforeldre her på Doktoronline. Jeg syns du skal fortelle dem at det der et helt uvanlig, og at dere dessuten ønsker å vente med å fortelle barna om adopsjonen til dere er godkjent.

Men bra at du mailer til Bufetat, håper du får et allreit svar fra dem som du kan vise til barnevernet,

Tydeligvis litt forskjellig praksis ja.

Syns ikke det er urimelig at de kanskje har lyst å hilse på og se barna hans fra tidligere ekteskap, men er uenig i at de skal ha avgjørende meninger for og imot adopsjon.

Tviler på at "våre" barn vil ha noen mot argumenter. Det er ikke det som er poenget, poenget er hvor mye de skal behøve å være involvert.

Om et " barn" på 20 år skulle ha problemer med at mor eller far ønsker å adoptere får det være en av de tingene de eventuelt må klare å bearbeide eventuelt noe som kan bearbeides sammen i familen.Adopsjon skal jo være en berikelse, en glede, ikke et problem eller noe som går på bekostning av noe. Et barn kan vel ikke ha veto ovenfor sine egne foreldre.?

I utgangspunktet ønsket jeg bare høre litt hva folk mente og hadde opplevd.Vi vil jo bare det beste for dem, hvem bestemmer hva som er det beste?

Flere av innleggene her er jo beviser på det mulig ikke bare positivt at barnevernet har møter med særkullsbarn, egne barn, stebarn. Forstår det er viktig med riktig benevnelse.

Ha en fin kveld

[hypathia]

Har dere fellesbarn også? Eller bare særkullsbarn? Grunnen til at jeg spør er at vi også har tre særkullsbarn.

Nei, vi har ikke fellesbarn...enda:)

Mannen min har ikke barn fra før.