Besøk første tiden hjemme?

[Korea-Fan]

Det er mye å tenke på nå like før avreise, men kan dere fortelle litt om hva dere sa og gjorde i forhold til besøk første tiden hjemme? På Gardermoen vil "alle" komme, og det synes vi er gøy og har sagt ja til. Men hva etter det? Hvor lenge ventet dere med besøk? Hvordan kan dere vite når barnet er trygg nok på at vi er foreldrene? Han er 7 mnd.

[jonia]

Vi sa ifra om at vi ikke ønsket besøk de første to ukene, men at de som ville kunne komme på flyplassen.

Det var godt for både oss og barnet, tror jeg.

Vi hentet ei jente som var 15 mnd ved hjemkomst.

Det er jo vanskelig å vite på forhånd hvor lang tid det tar før barnet er klar for å møte flere personer.

Jeg er av den oppfatning at det også er viktig for foreldrene å ha litt tid der en "samler seg" etter alle opplevelsene.

Vi merket at jenta vår begynte å være roligere, mer "samlet". I begynnelsen begynte hun å gråte når jeg gikk for mange meter fra henne, men det ble bedre i løpet av et par uker.

[Korea-Fan]

Vi sa ifra om at vi ikke ønsket besøk de første to ukene, men at de som ville kunne komme på flyplassen.

Det var godt for både oss og barnet, tror jeg.

Vi hentet ei jente som var 15 mnd ved hjemkomst.

Det er jo vanskelig å vite på forhånd hvor lang tid det tar før barnet er klar for å møte flere personer.

Jeg er av den oppfatning at det også er viktig for foreldrene å ha litt tid der en "samler seg" etter alle opplevelsene.

Vi merket at jenta vår begynte å være roligere, mer "samlet". I begynnelsen begynte hun å gråte når jeg gikk for mange meter fra henne, men det ble bedre i løpet av et par uker.

Ja, man merker det kanskje bare. Vi har sagt den første uka, men ikke alle har forståelse for det... Men barnet er jo viktigst uansett, da!

[jonia]

Ja, man merker det kanskje bare. Vi har sagt den første uka, men ikke alle har forståelse for det... Men barnet er jo viktigst uansett, da!

Vi fikk vel heller ikke full forståelse for behovet for å være alene i begynnelsen. Særlig noen i nærmeste familie ville gjerne komme på overnattingsbesøk i flere dager like etter hjemkomst. Det var SÅ uaktuelt at det var lett å avslå, selv om de ble litt småfornærmet.

Det ble forresten fort glemt så snart de fikk møte det lille vidunderet.

[ban]

Vi sa i fra at vi ville ha minimalt med besøk de to første ukene og det ble respektert.

Ved andre adopsjon sa vi også at vi ikke ville ha noen på flyplassen. Jeg dro sammen med moren min og det var pappaen og storebror som skulle se lillesøster først.

Når vi kom hjem hadde vi samme "toukersregel"

[solinor]

Vi har to barn, begge gangene ble vi møtt på flyplassen av familie. Det var også ordnet god mat, kaffe og kake hjemme hos min søster. Dette var noe som var overraskelse, men som er veldig gode minner å ha med seg.

Vi hadde gitt uttrykk for at vi ønsket ro de første dagene etter at vi var nådd hjem. Dette ble respektert.

Med første barnet gikk alt veldig greit, hun slo seg fort til ro. Men med jenta nr to var det litt annerledes.Hun var urolig og veldig skeptisk til alt og alle. Måtte da be om litt lengere besøksfri periode.

Begge jentene var ca 1 år da de kom.

Tror det er viktig å forklare ordentlig for den nærmeste familie og venner for at de skal ha forståelse for dette.

[colombia75]

Heisan!

Har ikke kommet så langt at jeg har erfaring på dette pungtet, men da jeg var på adopsjonsforberedende kurs ble det diskutert en del.

Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene.

Dette betydde selvsagt ikke at vi ikke kunne treffes, men bare ikke hjemme hos oss.

En annen ting som ble lagt vekt på er at vi ikke skal la andre holde barnet(gå på omgang fra fang til fang), grunnen er at det er dette barnet har gjort hele livet til vi får dem, og det kan skape uro for barnet.

Vet nå ikke hvor lett dette er å holde, men det er jo noe å tenke på!

[ahg]

Heisan!

Har ikke kommet så langt at jeg har erfaring på dette pungtet, men da jeg var på adopsjonsforberedende kurs ble det diskutert en del.

Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene.

Dette betydde selvsagt ikke at vi ikke kunne treffes, men bare ikke hjemme hos oss.

En annen ting som ble lagt vekt på er at vi ikke skal la andre holde barnet(gå på omgang fra fang til fang), grunnen er at det er dette barnet har gjort hele livet til vi får dem, og det kan skape uro for barnet.

Vet nå ikke hvor lett dette er å holde, men det er jo noe å tenke på!

Har lyst til å kommentere noe av det som ble sagt på foreldreforberedende kurs.

Personlig synes jeg det virker nokså overdrevet at man ikke skal ha besøk hjemme på 3 måneder etter hjemkomst. Selvfølgelig skal ikke folk renne ned dørstokken, men jeg tror det må være et meget spesielt tilfelle dersom 3 måneders besøksforbud skulle være nødvendig. 2 uker - slik flere andre nevner - virker rimeligere på meg.

Da vi hentet i Kina hadde vi allerede vært 2 uker sammen med barnet da vi kom hjem - dvs vi hadde allerede blitt kjent og var godt i gang med tilknytningsprosessen. Det var ikke noe problem med litt forsiktig besøk fra nærmeste familie 1-2 uker etter hjemkomst. Jeg er sterkt imot at familie og venner skal komme fra fjern og nær og renne ned huset den første tiden. Det er viktig å få tid til å falle til ro hjemme. Men noen få korte besøk tror jeg neppe kan skade.

Når det gjelder det med å gå fra fang til fang, er det ikke alle barn som blir redde og urolige av det. De som har vært vant til å gå fra fang til fang, kan tvert imot synes det er helt greit, fordi det er normalt for dem. De kan oppleve enhver voksen som en potensiell omsorgsperson. De trenger å lære at det er to bestemte fang/personer de nå hører hjemme hos, og ikke hos alle og enhver. Det tar litt tid for barnet å lære dette, så de første ukene og månedene bør barnet være minst mulig på andre fang enn foreldrenes.

[Gjest malun]

Har lyst til å kommentere noe av det som ble sagt på foreldreforberedende kurs.

Personlig synes jeg det virker nokså overdrevet at man ikke skal ha besøk hjemme på 3 måneder etter hjemkomst. Selvfølgelig skal ikke folk renne ned dørstokken, men jeg tror det må være et meget spesielt tilfelle dersom 3 måneders besøksforbud skulle være nødvendig. 2 uker - slik flere andre nevner - virker rimeligere på meg.

Da vi hentet i Kina hadde vi allerede vært 2 uker sammen med barnet da vi kom hjem - dvs vi hadde allerede blitt kjent og var godt i gang med tilknytningsprosessen. Det var ikke noe problem med litt forsiktig besøk fra nærmeste familie 1-2 uker etter hjemkomst. Jeg er sterkt imot at familie og venner skal komme fra fjern og nær og renne ned huset den første tiden. Det er viktig å få tid til å falle til ro hjemme. Men noen få korte besøk tror jeg neppe kan skade.

Når det gjelder det med å gå fra fang til fang, er det ikke alle barn som blir redde og urolige av det. De som har vært vant til å gå fra fang til fang, kan tvert imot synes det er helt greit, fordi det er normalt for dem. De kan oppleve enhver voksen som en potensiell omsorgsperson. De trenger å lære at det er to bestemte fang/personer de nå hører hjemme hos, og ikke hos alle og enhver. Det tar litt tid for barnet å lære dette, så de første ukene og månedene bør barnet være minst mulig på andre fang enn foreldrenes.

Godt å høre, jeg synes det virket litt voldsomt med hele 3 mnd.

[snø]

Heisan!

Har ikke kommet så langt at jeg har erfaring på dette pungtet, men da jeg var på adopsjonsforberedende kurs ble det diskutert en del.

Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene.

Dette betydde selvsagt ikke at vi ikke kunne treffes, men bare ikke hjemme hos oss.

En annen ting som ble lagt vekt på er at vi ikke skal la andre holde barnet(gå på omgang fra fang til fang), grunnen er at det er dette barnet har gjort hele livet til vi får dem, og det kan skape uro for barnet.

Vet nå ikke hvor lett dette er å holde, men det er jo noe å tenke på!

Hei,

jeg har holdt foreldreforberedende kurs, og på våre kurs har vi i alle fall ingen regel om at man ikke skal ha besøk hjemme på tre mnd!

Barn er veldig forskjellige, og jeg tror bare man må kjenne etter på magefølesen mht hva som er rett eller ikke rett. Tror ikke det finnes noen regel - bare masse unntak :-)

Vi hadde 4,5 uker sammen med Bella da vi hentet henne i Colombia, og da vi kom hjem (hun var drøye tre mnd) følte vi at hun var trygg nok på oss til at vi kunne slippe til familie og venner. Hun gikk ikke fra fang til fang, men vi lot andre få holde henne og bli kjent med henne.

Hva vi gjør denne gangen, vet jeg ikke. Besteforeldre blir sannsynligvis med til Colombia, men de har fått klar beskjed om at det viktigste er at vårt nye barn får knytte seg til oss, og at de må finne seg i å holde avstand i begynnelsen. Til vi blir kjent med barnet og ser hvilke grenser det er naturlig å sette.

Men altså - tre mnd uten besøk i hjemmet synes jeg er overkill :-)

Beste hilsen fra

[carla1365380461]

Jeg synes også det høres veldig overdrevet ut med 3 måneders besøksforbud.

Vi oppførte oss "normalt" fra vi kom hjem, og jenta vår syntes det var stas med besøk (da nesten 11 mnd).

Men selvsagt må en jo se barnet an - noen trenger ro.

Det eneste jeg vil gjøre annerledes neste gang, er å gå mer _på besøk_ enn å motta selv. Mottar en selv, blir det til at en koker kaffe, lager middag, dekker bord etc., og så "må" besøket få holde barnet... Jeg følte selv det ble litt mye av det til tider, og litt for mye rydding og vasking stadig vekk. Da er det bedre å si ja til å komme på kaffe hos andre, så kan en sitte godt i sofaen med eget barn på fang, og gå hjem når det passer ;-)))

Hilsen

[colombia75]

Heisan!

Har ikke kommet så langt at jeg har erfaring på dette pungtet, men da jeg var på adopsjonsforberedende kurs ble det diskutert en del.

Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene.

Dette betydde selvsagt ikke at vi ikke kunne treffes, men bare ikke hjemme hos oss.

En annen ting som ble lagt vekt på er at vi ikke skal la andre holde barnet(gå på omgang fra fang til fang), grunnen er at det er dette barnet har gjort hele livet til vi får dem, og det kan skape uro for barnet.

Vet nå ikke hvor lett dette er å holde, men det er jo noe å tenke på!

Vil bare påengtere at dette var en annbefaling, ikke en regel som dere tror.

"Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene"

Grunnen for dette var å fårebygge tilknytnings problemer, og være sikker på at barnet hviste hvem de hørte sammen med.

Jeg synes det virker lite med 3-4 uker for et barn som er vant til å ha mange/forskjellige personer som tar seg av dem, der hvor de har vært før de kommer til oss.

Hva de enkelte ønsker å gjøre eller ikke er jo opp til dem.

Men vi må jo huske på at det er for barnets skyld, og da synes ikke jeg dette er ille, men om det lar seg gjennomføre er noe annet.

[colombia75]

Jeg synes også det høres veldig overdrevet ut med 3 måneders besøksforbud.

Vi oppførte oss "normalt" fra vi kom hjem, og jenta vår syntes det var stas med besøk (da nesten 11 mnd).

Men selvsagt må en jo se barnet an - noen trenger ro.

Det eneste jeg vil gjøre annerledes neste gang, er å gå mer _på besøk_ enn å motta selv. Mottar en selv, blir det til at en koker kaffe, lager middag, dekker bord etc., og så "må" besøket få holde barnet... Jeg følte selv det ble litt mye av det til tider, og litt for mye rydding og vasking stadig vekk. Da er det bedre å si ja til å komme på kaffe hos andre, så kan en sitte godt i sofaen med eget barn på fang, og gå hjem når det passer ;-)))

Hilsen

Det er dette jeg også mener.

Selv om man skulle hatt en regel på 3 månder, vil det jo ikke si at man skal sitte hjemme.

Så dette du skriver er jeg helt enig i.

Tror det er viktig å skape en rolig atmosfære hjemme, men det kan jo henne noen trenger lang tid og andre bare noen uker.

Synes denne anbefalingen var god, men om jeg vil holde det når vi endelig kommer hjem med den lille, er en annen sak.

[carla1365380461]

Det er dette jeg også mener.

Selv om man skulle hatt en regel på 3 månder, vil det jo ikke si at man skal sitte hjemme.

Så dette du skriver er jeg helt enig i.

Tror det er viktig å skape en rolig atmosfære hjemme, men det kan jo henne noen trenger lang tid og andre bare noen uker.

Synes denne anbefalingen var god, men om jeg vil holde det når vi endelig kommer hjem med den lille, er en annen sak.

Planlegging og gjennomføring pleier være to forskjellige ting, ja... ;-)

Når tror dere dere kommer hjem med den lille søte??

Hilsen

[colombia75]

Planlegging og gjennomføring pleier være to forskjellige ting, ja... ;-)

Når tror dere dere kommer hjem med den lille søte??

Hilsen

Håper på sommer/høst 06

Ble godkjent bufa 17.3.05, så nå er det bare resten igjen:)

En du?

[carla1365380461]

Håper på sommer/høst 06

Ble godkjent bufa 17.3.05, så nå er det bare resten igjen:)

En du?

Vi har søknaden inne hos Bufetat vest, og regner med at brevet kommer om ca. 1.5 mnd, så er det å få søknaden til Kina.

Vi har allerede adoptert ei jente fra Kina (sept.03), og har også en storebror.

Hilsen fra

[ahg]

Vil bare påengtere at dette var en annbefaling, ikke en regel som dere tror.

"Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene"

Grunnen for dette var å fårebygge tilknytnings problemer, og være sikker på at barnet hviste hvem de hørte sammen med.

Jeg synes det virker lite med 3-4 uker for et barn som er vant til å ha mange/forskjellige personer som tar seg av dem, der hvor de har vært før de kommer til oss.

Hva de enkelte ønsker å gjøre eller ikke er jo opp til dem.

Men vi må jo huske på at det er for barnets skyld, og da synes ikke jeg dette er ille, men om det lar seg gjennomføre er noe annet.

Slett ikke meningen å bite hodet av deg, og ikke meningen å stille deg personlig til ansvar for noe du har blitt anbefalt på kurs. Ville bare si at jeg har et annet synspunkt enn det du ble anbefalt.

Når jeg først er i gang: Personlig ville jeg heller ha besøk hjemme enn å gå bort den første tiden. Jeg syntes det var best at barnet fikk være mest mulig i ro hjemme. Men det kommer selvfølgelig an på hvor mye man er på farten. Noen små bortebesøk innimellom kan neppe være noe problem. For oss var det mest naturlig å invitere til noen få korte besøk hjemme med _enkel_ bevertning den første tiden. Ikke noe pes. Det fungerte fint for oss (og jeg sier _ikke_ at det er den eneste riktige løsningen!).

Du får se hva du erfarer når dere kommer hjem med barnet deres. Så lenge dere sørger for å styre dette med besøk selv, og ikke lar andre overstyre dere, kommer det helt sikkert til å ordne seg naturlig og riktig for dere :-)

[Gjest usensurert innlegg]

Vil bare påengtere at dette var en annbefaling, ikke en regel som dere tror.

"Vi ble da anbefalt å gi beskjed til venner og familie at vi hadde besøksforbud de 3 første måndene"

Grunnen for dette var å fårebygge tilknytnings problemer, og være sikker på at barnet hviste hvem de hørte sammen med.

Jeg synes det virker lite med 3-4 uker for et barn som er vant til å ha mange/forskjellige personer som tar seg av dem, der hvor de har vært før de kommer til oss.

Hva de enkelte ønsker å gjøre eller ikke er jo opp til dem.

Men vi må jo huske på at det er for barnets skyld, og da synes ikke jeg dette er ille, men om det lar seg gjennomføre er noe annet.

hodeløst synes jeg

Hvordan vil du "fårebygge" at et adoptert barn foretrekker andre mer enn sine aforeldre? Andre går vel ikke rundt og kaller seg "mamma", så hva er du og andre så redde for? Selvstendige barn?

JA, lås amora og barnet inne på et rom de tre første månedene og slipp bare ungen ut etterpå!