Vet ikke om jeg trenger/vil ha hjelp likevel

[Gjest koma]

Det nærmer seg mai, da jeg skal til vurderingssamtale på spiseforstyrrelse-sentret.(sliter m bulimi)Er bare det at mye har forandret seg siden jeg snakket med sentret og ble satt på venteliste for behandling. Og nå vet jeg ikke om eg bør ta imot hjelp...Grubler over og bekymrer meg for alt og ingenting,blant annet dette:

*Da jeg oppsøkte hjelpeapparatet var jeg veldig fortvilt, følte hadde mista kontrollen totalt -hadde bulimiske perioder ca. 5 dager i uka.Nå har dette minsket til bare 1-2 dager ukentlig. Det er nok mange som er mye verre enn meg og trenger hjelpen mer.

*Jeg er FEIT!!! Så de tenker nok at jeg trenger en slankekur heller enn behandling. Men har begynt å sulte meg flere dager i strekk-vet det er dumt, men jeg føler meg "høy", og at jeg har kontrollen. Jeg vil bli tynn, og hvor dumt det enn høres ut, så vil jeg ikke at noen skal stoppe meg.

*Jeg kan mye om mat, og hva jeg burde spise. Derfor tenker keg at jeg burde klart å hjelpe meg selv? Det tenker sikkert "behandlerne" også, så de vil sikkert tro at jeg gjør dette bare for å få oppmerksomhet. Noe som IKKE er tilfelle-jeg vil ha minst mulig av akkurat det. Men det vet jo ikke de.

*Gruppeterapi er visst det som er aktuelt for meg, men jeg er veldig sjenert og har vanskelig for å åpne meg/snakke om følelser. Så hvordan i alle dager skal det gå?? Kommer til å få så angst for å gå i gr. terapi at bulimien blir verre av den grunn!

Er det noen som kan si meg-helt ærlig-om jeg bør takke nei til hjelpa? Og heller gi plass til noen som virkelig behøver den? Men, hvis jeg skulle ha behov for psyk. hjelp en annen gang, er jeg "svartelistet" da, siden jeg har takket nei før??

[Gjest Saigon]

Det høres absolutt ut som du trenger denne behandlingen. Så takk ja til tilbudet og bruk hjelpen godt.

[Gjest koma]

Det høres absolutt ut som du trenger denne behandlingen. Så takk ja til tilbudet og bruk hjelpen godt.

Takk for svaret!Men, vet ikke om jeg ble overbevist.. Jeg har jo blitt bedre enn jeg var, fått mer kontroll på bulimie.Og det er jo så mange som er så mye dårligere? Jeg kan jo ikke ta opp plassen for dem. Jeg får så kjempedårlig samvittighet og angrer at jeg søkte hjelp i det hele tatt:(

[Gjest vioola]

Takk for svaret!Men, vet ikke om jeg ble overbevist.. Jeg har jo blitt bedre enn jeg var, fått mer kontroll på bulimie.Og det er jo så mange som er så mye dårligere? Jeg kan jo ikke ta opp plassen for dem. Jeg får så kjempedårlig samvittighet og angrer at jeg søkte hjelp i det hele tatt:(

du er ikke blitt bedre i det hele tatt. Du sulter deg. Føler selv meg bedre i perioder når jeg gjør det. Men det er akkurat like sykelig oppførsel som å kaste opp maten.

Og jeg lover deg at hvis du ikke slutter opp med sultingen faller du kanskje ikke enda men snart tilbake til bulimimønsteret. Og det vet jo både du og jeg er helt forferdelig.

Det er naturlig at du overspiser 1-2 ganger i uka og kaster opp når du gir kroppen din for lite næring de andre dagene

.

Og vekt har ikke noe å si for å søke hjelp og sånt.

[maire]

Å her er det en med kalde føtter :-)

Du trenger hjelp. At du er bedre nå enn da du søkte hjelp får du forsøke å bare være glad for!

Det finnes andre og bedre måter å slanke seg på enn ved å sulte seg, eller ved å spise og spy. Så du kan fortsatt bli slank selv om du tar i mot behandling. Det krever kanskje bare noen andre løsninger enn de du har sett for deg?

Jeg skjønner veldig godt at du gruer deg for gruppeterapi. Det blir sikkert ikke enkelt, men kan du ikke la det få en sjanse? Etter hvert som du blir kjent med de andre i gruppa vil det sannsynligvis ikke kjennes like forferdelig å snakke om egne ting?

Håper du tar i mot hjelpen du får tilbudt. Sjansen for at du blir enda bedre er større enn at du blir dårligere. Kanskje blir du til og med frisk :-)

[Gjest koma]

du er ikke blitt bedre i det hele tatt. Du sulter deg. Føler selv meg bedre i perioder når jeg gjør det. Men det er akkurat like sykelig oppførsel som å kaste opp maten.

Og jeg lover deg at hvis du ikke slutter opp med sultingen faller du kanskje ikke enda men snart tilbake til bulimimønsteret. Og det vet jo både du og jeg er helt forferdelig.

Det er naturlig at du overspiser 1-2 ganger i uka og kaster opp når du gir kroppen din for lite næring de andre dagene

.

Og vekt har ikke noe å si for å søke hjelp og sånt.

Ja..jeg vet jo innerst inne at du har rett. Det er bare umulig for meg å spise normalt og sunt,føles det som. Det må bli enten-eller.Vet ikke om jeg trenger behandling av den grunn..Tenker at blir jeg f.eks. 45 kg,så blir alt bra. Jeg har bare ikke viljestyrke, det er det jeg mangler.

Men uansett så lurer jeg på hvorfor jeg bekymrer meg så om dette, for på den der samtalen kommer de nok til å sende meg hjem igjen med ei slankebok uansett-det er jeg overbevist om:)

[PieLill]

Dette dreier seg vel ikke om vekt, men om forhold til mat.

Du sier du vet mye om kosthold. Men lever du etter det? Dette dreier seg om hvorfor du ikke klarer å gjøre det du innerst inne vet er riktig.

Du skal til en vurderingssamtale. Det er ikke din jobb å anse deg selv som for frisk til å prioriteres. Det er behandlernes jobb. Ta opp ditt forhold til gruppeterapi når du er til vurderingssamtale. Det bør være med i vurderingen.

Tvi, tvi.

mvh

[Gjest koma]

Å her er det en med kalde føtter :-)

Du trenger hjelp. At du er bedre nå enn da du søkte hjelp får du forsøke å bare være glad for!

Det finnes andre og bedre måter å slanke seg på enn ved å sulte seg, eller ved å spise og spy. Så du kan fortsatt bli slank selv om du tar i mot behandling. Det krever kanskje bare noen andre løsninger enn de du har sett for deg?

Jeg skjønner veldig godt at du gruer deg for gruppeterapi. Det blir sikkert ikke enkelt, men kan du ikke la det få en sjanse? Etter hvert som du blir kjent med de andre i gruppa vil det sannsynligvis ikke kjennes like forferdelig å snakke om egne ting?

Håper du tar i mot hjelpen du får tilbudt. Sjansen for at du blir enda bedre er større enn at du blir dårligere. Kanskje blir du til og med frisk :-)

Hehe, ja kalde føtter skal være visst!

"Hva i all verden har jeg gjort?, hva tenkte jeg med", tenker jeg nå. For jeg er jo ikke syk, eller, det er i hvert fall så mange sykere der ute. Så klart jeg ville vært uten mat-problemene, men hvem har ikke matproblemer i dagens samf.? Det er vel bare noe en må leve med. Jeg er hypokonder bare, en misslykket slanker og hypokonder:-/

Og jeg kan jo smile og le og late som om alt er i sin skjønneste orden-vennene mine sier at jeg alltid har så godt humør, hehe. (Teaterhøgskolen neste?)

Men, som jeg skrev til Vioola;de på sentret sender meg vel bare hjem igjen når de oppdager at jeg ikke trenger hjelp.Så da trenger jeg vel ikke bekymre meg mer om dette her.

[Gjest koma]

Dette dreier seg vel ikke om vekt, men om forhold til mat.

Du sier du vet mye om kosthold. Men lever du etter det? Dette dreier seg om hvorfor du ikke klarer å gjøre det du innerst inne vet er riktig.

Du skal til en vurderingssamtale. Det er ikke din jobb å anse deg selv som for frisk til å prioriteres. Det er behandlernes jobb. Ta opp ditt forhold til gruppeterapi når du er til vurderingssamtale. Det bør være med i vurderingen.

Tvi, tvi.

mvh

Ja, det er egentlig det jeg har funnet ut også, at det er jo deres jobb å vurdere i grunnen. Kanskje derfor det kalles VURDERINGSSAMTALE, hehe:)(*pling i bollen*). De kommer jo til å se hvor frisk jeg egentlig er, og gi plassen til en annen,for de prioriterer vel de som er SYKE(får vi håpe!).

Nei, det har vel kanskje ikke så mye med vekt å gjøre om en er syk eller ei. Men skulle de behandlet alle med et problematisk forhold til mat, så ville de måttet tatt inn 80 % av landets jenter!

Jeg fungerer jo i hverdagen, går på skole osv. Og bare jeg klarer å slanke meg,da bli nok alt sikkert fint.Behøver bare litt mer selvdisiplin, vet du hvor få tak i det?

[Gjest vioola]

Ja..jeg vet jo innerst inne at du har rett. Det er bare umulig for meg å spise normalt og sunt,føles det som. Det må bli enten-eller.Vet ikke om jeg trenger behandling av den grunn..Tenker at blir jeg f.eks. 45 kg,så blir alt bra. Jeg har bare ikke viljestyrke, det er det jeg mangler.

Men uansett så lurer jeg på hvorfor jeg bekymrer meg så om dette, for på den der samtalen kommer de nok til å sende meg hjem igjen med ei slankebok uansett-det er jeg overbevist om:)

hvis du får beskjed av en ernæringsfysiolog at såpass og sånn bør du spise.. Ser du det som en slankekur?

om du er overvektig og har problemer med det kan det faktisk være greit å få hjelp til å gjøre noe med det?

er liksom endel av det å bli frisk fra spiseforstyrrelsen

[Gjest koma]

hvis du får beskjed av en ernæringsfysiolog at såpass og sånn bør du spise.. Ser du det som en slankekur?

om du er overvektig og har problemer med det kan det faktisk være greit å få hjelp til å gjøre noe med det?

er liksom endel av det å bli frisk fra spiseforstyrrelsen

Jo, det hadde jo vært bra å få satt opp en slik liste, og får hjelp til å slanke seg. Men tror ikke de sløser bort tida si på sånt? Og de vil kanskje ikke at jeg skal slanke meg heller, for ifølge bmi er jeg normalvektig,ca. 21. Men den bmi kan ikke stemme,da, for jeg ser ut som en flodhest. Og det er ikke tull. Må nok ha en veldig spinkel beinbygning.Bmi-tabellen stemmer jo ikke for alle. Håper de ikke ser seg blind på bare tall, men i stedet ser hvor tjukk jeg er. Jeg kan ikke leve med å være så feit som jeg er nå iallfall.(og jeg er ikke en anorektiker som ser "feil" i speilet, dette er fakta!)

Har du gått i behandling for bulimi/sf,forresten?

[Gjest vioola]

Jo, det hadde jo vært bra å få satt opp en slik liste, og får hjelp til å slanke seg. Men tror ikke de sløser bort tida si på sånt? Og de vil kanskje ikke at jeg skal slanke meg heller, for ifølge bmi er jeg normalvektig,ca. 21. Men den bmi kan ikke stemme,da, for jeg ser ut som en flodhest. Og det er ikke tull. Må nok ha en veldig spinkel beinbygning.Bmi-tabellen stemmer jo ikke for alle. Håper de ikke ser seg blind på bare tall, men i stedet ser hvor tjukk jeg er. Jeg kan ikke leve med å være så feit som jeg er nå iallfall.(og jeg er ikke en anorektiker som ser "feil" i speilet, dette er fakta!)

Har du gått i behandling for bulimi/sf,forresten?

ja

uten å bli så mye klokere. har greid å begrense både overspising og oppkast. Men sliter med det fortsatt av og til. Har ikke noen dyp grunn til det.

Når du har normal bmi får du neppe noen slankeplan. Men kan være greit uansett å få hjelp. Fordi når man sliter med spiseforstyrrelse er det lett at man ikke vet hva som er normalt og spise , om man spiser for mye ,for lite ja

.

trist at du ikke er fornøyd med deg selv. Mange jenter kan snakke nedsettende om seg selv sånn. Men hvis du dønn ærlig kan si når du ser deg selv i speilet ser du en smellfeit jente så har du forstyrret kroppsbilde.

så har det også noe med selvbilde ditt ellers. PLager deg deg ufattelig mye at du ikke er fornøyd med deg selv. Er det sånn at du blir deppa av det og derfor velger å sulte deg.

Uansett funker ikke sulting når man skal slanke seg. tro meg..etter å ha holdt på med det i mange år ..sulting og overspising om hverandre..det er flest av de som driver med en kombinasjon.. så har jeg ihvertfall innsett at det ikke funker.. man må spise.

men kanskje grunnen til at du har fått kalde føtter er at du har litt skyldfølselse..ikke vet om du er syk nok til å få hjelp og sånt. Uansett er det ikke noe du skal avgjøre.

[Gjest koma]

ja

uten å bli så mye klokere. har greid å begrense både overspising og oppkast. Men sliter med det fortsatt av og til. Har ikke noen dyp grunn til det.

Når du har normal bmi får du neppe noen slankeplan. Men kan være greit uansett å få hjelp. Fordi når man sliter med spiseforstyrrelse er det lett at man ikke vet hva som er normalt og spise , om man spiser for mye ,for lite ja

.

trist at du ikke er fornøyd med deg selv. Mange jenter kan snakke nedsettende om seg selv sånn. Men hvis du dønn ærlig kan si når du ser deg selv i speilet ser du en smellfeit jente så har du forstyrret kroppsbilde.

så har det også noe med selvbilde ditt ellers. PLager deg deg ufattelig mye at du ikke er fornøyd med deg selv. Er det sånn at du blir deppa av det og derfor velger å sulte deg.

Uansett funker ikke sulting når man skal slanke seg. tro meg..etter å ha holdt på med det i mange år ..sulting og overspising om hverandre..det er flest av de som driver med en kombinasjon.. så har jeg ihvertfall innsett at det ikke funker.. man må spise.

men kanskje grunnen til at du har fått kalde føtter er at du har litt skyldfølselse..ikke vet om du er syk nok til å få hjelp og sånt. Uansett er det ikke noe du skal avgjøre.

Ja, vet jo at det ikke er sunt å leve slik med sulting og overspising/oppkast, men det er så vanskelig å slutte!! Føler du forstår meg godt-herlig at noen gjør det. Selv om jeg aldri ville unne deg å ha det slik!! Synd at du sliter, men bra du er blitt bedre iallfall!Var det terapien som hjalp deg? Du skriver at du ikke ble klokere, men..?

Jepp, jeg har veldig dårlig selvbilde, så det er vel en av årsakene til at ting har blitt som det har blitt, ja. Er vel ofte sånn. Men jeg har ikke forvrengt kroppsbilde, nei. Jeg ER skikkelig tjukk. Hadde du sett meg, så hadde du vært enig.

Jeg vet jo så vel hvordan jeg skulle spist. Men klarer ikke;det blir enten altfor mye eller altfor lite.

Det får vel være opp til dem på sentret å bedømme om de syns jeg trenger hjelp, ja. Så får jeg se da hva de evt.har å tilby, og om jeg skal takke ja i så fall.Det er akkurat som du sier; jeg får skyldfølelse for at jeg bruker tida deres og kanskje tar opp plass som en virkelig syk kunne trengt.

Takk så mye for fine svar!! Håper du får ei god natt!

[bugge -jenta]

Kjære koma.

Jeg kan si det helt ærlig; Jeg synes du SKAL takke ja til hjelpa. Andre mennesker skal ikke ha plassen fremfor deg hvis du kan få det bedre, selv om en ofte tror det.

Det trodde jeg også og nå har jeg gått i mange år. Ja, jeg trodde virkelig at jeg ikke hadde rett til å ta opp en plass for noen andre som trengte den bedre.

I hele innlegget ditt forteller du at du fortsatt trenger hjelp.

Disse tingene tar ofte lang tid. Selv om en har en litt bedre periode, er det sjelden over av den grunn. Og du både fortjener hjelp, og det er bedre å ta det nå enn å vente til det kanskje blir verre. Mange av de andre i gruppa er sikkert engstelige også.

Jeg synes du skal ta i mot hjelp.

Klem bugge

[Gjest koma]

Kjære koma.

Jeg kan si det helt ærlig; Jeg synes du SKAL takke ja til hjelpa. Andre mennesker skal ikke ha plassen fremfor deg hvis du kan få det bedre, selv om en ofte tror det.

Det trodde jeg også og nå har jeg gått i mange år. Ja, jeg trodde virkelig at jeg ikke hadde rett til å ta opp en plass for noen andre som trengte den bedre.

I hele innlegget ditt forteller du at du fortsatt trenger hjelp.

Disse tingene tar ofte lang tid. Selv om en har en litt bedre periode, er det sjelden over av den grunn. Og du både fortjener hjelp, og det er bedre å ta det nå enn å vente til det kanskje blir verre. Mange av de andre i gruppa er sikkert engstelige også.

Jeg synes du skal ta i mot hjelp.

Klem bugge

Takk for fint svar!

Ja, jeg har også tenkt at jeg kan jo bli verre igjen, selv om det går bedre nå..Har jo hatt bedre og verre perioder tidligere og.Selv om jeg håper jeg skal klare å beholde den kontrlollen jeg endelig har oppnådd.

Uansett:Jeg får vel "kvinne" meg opp til den samtalen iallfall. Det er jo ingen som kan tvinge meg til noe selv om jeg går dit. Så kan jeg høre hva de har å si i det minste.

Ha en riktig god natt!

[Gjest vioola]

Ja, vet jo at det ikke er sunt å leve slik med sulting og overspising/oppkast, men det er så vanskelig å slutte!! Føler du forstår meg godt-herlig at noen gjør det. Selv om jeg aldri ville unne deg å ha det slik!! Synd at du sliter, men bra du er blitt bedre iallfall!Var det terapien som hjalp deg? Du skriver at du ikke ble klokere, men..?

Jepp, jeg har veldig dårlig selvbilde, så det er vel en av årsakene til at ting har blitt som det har blitt, ja. Er vel ofte sånn. Men jeg har ikke forvrengt kroppsbilde, nei. Jeg ER skikkelig tjukk. Hadde du sett meg, så hadde du vært enig.

Jeg vet jo så vel hvordan jeg skulle spist. Men klarer ikke;det blir enten altfor mye eller altfor lite.

Det får vel være opp til dem på sentret å bedømme om de syns jeg trenger hjelp, ja. Så får jeg se da hva de evt.har å tilby, og om jeg skal takke ja i så fall.Det er akkurat som du sier; jeg får skyldfølelse for at jeg bruker tida deres og kanskje tar opp plass som en virkelig syk kunne trengt.

Takk så mye for fine svar!! Håper du får ei god natt!

helt ærlig hjalp ikke terapien meg..var godt å gråte ut og ha noen å prate om ting med.

Men hatet til kroppen min , overspisingene og alt det der var fortsatt der. Har krevd hard jobbing. Måttet trene meg selv til å ikke overspise og gjøre et klart valg om¨å spise 3 måltider om dagen,

vet ikke hvorfor jeg har bulimi egentlig. er misfornoyd med kroppen. Men vet ikke hvorfor jeg har behovet for å overspise eller sulte meg..eller sultingen er fordi jeg vil bli tynn fort. Jeg liker ikke å gå rundt sulten som kanskje anorektikere gjør?

jeg blir ekstra gretten og drømmer om sjokolade..hehe

men lykke til. uansett er det kjempebra at du har greid å kutte såpass ned på bulimien.

[PieLill]

Ja, det er egentlig det jeg har funnet ut også, at det er jo deres jobb å vurdere i grunnen. Kanskje derfor det kalles VURDERINGSSAMTALE, hehe:)(*pling i bollen*). De kommer jo til å se hvor frisk jeg egentlig er, og gi plassen til en annen,for de prioriterer vel de som er SYKE(får vi håpe!).

Nei, det har vel kanskje ikke så mye med vekt å gjøre om en er syk eller ei. Men skulle de behandlet alle med et problematisk forhold til mat, så ville de måttet tatt inn 80 % av landets jenter!

Jeg fungerer jo i hverdagen, går på skole osv. Og bare jeg klarer å slanke meg,da bli nok alt sikkert fint.Behøver bare litt mer selvdisiplin, vet du hvor få tak i det?

Ikke alle som har et problematisk forhold til mat, overspiser og spyr 2-5 dager i uken, og sulter seg de andre...

;-)

Selvdisiplin er en flott ting. Finner jeg noe kan du være sikker på at jeg beholder alt selv.

Tror forresten at kanskje selvdisiplin heller ikke er riktig overskrift for løsningen på dine matproblemer.

Lykke til med vurderingssamtalen. Du får jo vurdert dem litt også. ;-)

[maire]

Hehe, ja kalde føtter skal være visst!

"Hva i all verden har jeg gjort?, hva tenkte jeg med", tenker jeg nå. For jeg er jo ikke syk, eller, det er i hvert fall så mange sykere der ute. Så klart jeg ville vært uten mat-problemene, men hvem har ikke matproblemer i dagens samf.? Det er vel bare noe en må leve med. Jeg er hypokonder bare, en misslykket slanker og hypokonder:-/

Og jeg kan jo smile og le og late som om alt er i sin skjønneste orden-vennene mine sier at jeg alltid har så godt humør, hehe. (Teaterhøgskolen neste?)

Men, som jeg skrev til Vioola;de på sentret sender meg vel bare hjem igjen når de oppdager at jeg ikke trenger hjelp.Så da trenger jeg vel ikke bekymre meg mer om dette her.

Godt du har bestemt deg for å ta imot hjelpen. Jeg tror ikke du blir sendt hjem fra senteret, men at du trenger hjelp og vil få det.(Jeg håper i alle fall for din del at det hjelper deg..)

Selv hadde jeg anorexia da jeg var tenåring. Senere gikk det over i bulimi, og etter fire-fem år sluttet jeg å overspise og kaste opp etterpå. Jeg sa jeg var frisk. Trodde det selv også.

Sannheten var at jeg levde på sultegrensen i mange år, men veide så vidt nok til at andre ikke så jeg var syk. Med psykisk sykdom er det jo ikke alltid bare det øyet kan se det dreier seg om.

Ønsker deg kjempemye lykke til!

[frk.s]

Hei!

Ser du har fått masse svar, men må bare svare likevel!

KLART DU SKAL TA IMOT HJELP! Har selv tenkt at "neida, jeg trenger ikke det, noen trenge det sikkert mer" (i andre sammenhenger), men innser at alt fixer man ikke alene og det er faktisk helt i orden!

Kanskje du hjelper noen andre, bare ved å være der tilogmed.. LYKKE TIL!

Mvh

[Gjest koma]

Hei!

Ser du har fått masse svar, men må bare svare likevel!

KLART DU SKAL TA IMOT HJELP! Har selv tenkt at "neida, jeg trenger ikke det, noen trenge det sikkert mer" (i andre sammenhenger), men innser at alt fixer man ikke alene og det er faktisk helt i orden!

Kanskje du hjelper noen andre, bare ved å være der tilogmed.. LYKKE TIL!

Mvh

Tusen takk for oppmuntrende ord:)