Når venner er negative

[Gjest malun]

Vi har stort sett bare fått kjempegod respons på at vi skal adoptere, bortsett fra én god venninne av meg.

Da hun hørte det, reagerte hun bare med "Hvorfor det", og da hun fikk svaret, feide hun det bort og begynte å prate om noe annet.

Senere har det skjedd flere ganger at hun merkbart unngår temaet og virker misbiligende, uten å si noe direkte negativt. Også når andre felles kjente har nevnt det for henne, reagerer hun slik.

Hun er en usedvanlig åpen og pratsom person ellers, så det handler ikke om at hun er usikker på temaet. Hun har flere barn selv.

Jeg har ofte vært hennes betrodde vedr skilsmisse, vanskelige arbeidssituasjoner, forelskelser, konflikter med ungene og andre ting.

Nå kjenner jeg at jeg har lyst til å trekke meg unna henne. Blir litt såret over at hun så tydelig ikke er glad for vår avgjørelse.

Kanskje det er litt barnslig av meg, men jeg trenger virkelig ikke venner som gir meg dårlige følelser på såpass store ting.

Hvis jeg vil fortsette å ha henne som venninne, bør jeg kanskje bare hoppe i det og spørre henne direkte om hva som er problemet.

Noen som har tilsvarende erfaringer, eller noen tips?

[sol05]

Har ikke erfaring på området, men jeg hadde spurt direkte hvorfor hun oppfører seg slik. Jeg hadde fortalt at dette sårer og at hun skuffer som venninne. Fortell at det betyr mye for deg å få støtte på avgjørelsen. Lykke til!

[Hugmee]

Jeg har ikke erfaring med akkurat det samme. Men en venninne av meg som er barnløs sa at hun godt kunne å tenke seg å adoptere siden hun nå hadde møtt vårt barn og sett at"slike barn også kan være søte". Den kommentaren valgte jeg å overse, men har angret mye på det i ettertid.

Ta det opp med henne, kan jo være noe så uskyldig som at hun er usikker på hva en adopsjon innebærer og ikke vet helt hvordan hun skal forholde seg til det.

[Gjest malun]

Jeg har ikke erfaring med akkurat det samme. Men en venninne av meg som er barnløs sa at hun godt kunne å tenke seg å adoptere siden hun nå hadde møtt vårt barn og sett at"slike barn også kan være søte". Den kommentaren valgte jeg å overse, men har angret mye på det i ettertid.

Ta det opp med henne, kan jo være noe så uskyldig som at hun er usikker på hva en adopsjon innebærer og ikke vet helt hvordan hun skal forholde seg til det.

Jeg vet at hun ikke er usikker på hvordan adopsjon fungerer - hun har andre venner som tidligere har adoptert, så det er ikke noe ukjent for henne.

Dessuten elsker hun barn - og var helt tullete da jeg fikk barn første gang (egenfødt). Nettopp derfor trodde jeg at hun ville reagere på en annen måte.

[Hugmee]

Jeg vet at hun ikke er usikker på hvordan adopsjon fungerer - hun har andre venner som tidligere har adoptert, så det er ikke noe ukjent for henne.

Dessuten elsker hun barn - og var helt tullete da jeg fikk barn første gang (egenfødt). Nettopp derfor trodde jeg at hun ville reagere på en annen måte.

Da skjønner jeg godt at du reagerer!

Prøv å ta det opp med henne. Jeg er ellers enig med deg at ikke vennskap er noe som skal holdes på for enhver pris. Bare tenk deg om før du gjør noe...

[Gjest malun]

Da skjønner jeg godt at du reagerer!

Prøv å ta det opp med henne. Jeg er ellers enig med deg at ikke vennskap er noe som skal holdes på for enhver pris. Bare tenk deg om før du gjør noe...

Ja, jeg får vel spørre henne. Er bare litt redd for å blir fullstendig hysterisk hormonell i gjerningsøyeblikket. ;o)

[Gjest Charita]

Har ikke erfaring på området, men jeg hadde spurt direkte hvorfor hun oppfører seg slik. Jeg hadde fortalt at dette sårer og at hun skuffer som venninne. Fortell at det betyr mye for deg å få støtte på avgjørelsen. Lykke til!

Tror bare venninnen din trenger tid. Ei venninne av meg var slik en stund, men tror du ikke hun nå er helt gira og vil adoptere selv.

Sannsynligvis trenger hun bare tid. Min venninne har glemt at hun grein på nesa når jeg sa en kunne bli like glad i adopterte barn som egenfødte, og at hun syntes adopsjon var et kjedelig tema. Hun blir sur når jeg nevner det.

[Gjest Linn fra Stavanger]

Da vi fortalte til et vennepar av oss at vi ønsket å adoptere tredjemann (vi har to egenfødte), så reagerte de ganske krasst. Deres mening var klar og tydelig: "vi synes det er uansvarlig av dere. Det er jo så mange "rare" unger som blir adoptert bort. Tenk om det adopterte barnet skader en av ungene deres!"

Vi var helt uforbredte på en slik reaksjon. Dette er mennesker vi kjenner godt fra før. Siden vi alltid har vært nære venner valgte jeg å gå for en konfrontasjon. Vi fikk ingen ytterligere forklaring, men en delvis unskyldelse. Vi har holdt oss litt unna, og de har ikke tatt kontakt. Jeg er litt lei meg over situasjonen, men samtidig var uttalelsen så pass krass at den føltes ekkel, og den ble gjentatt flere ganger. Både av hun og han. Det var tydelig at de mente det.

Men, jeg vet jeg kommer til å ta kontakt igjen. Jeg må bare få litt tid på å summe meg litt. Jeg tror også de vil endre syn etterhvert. Gode vennskap skål tåle en støyt, og gjør de ikke det, vel da er det ikke skikkelig gode venner...

Vennlig hilsen

[Gjest malun]

Da vi fortalte til et vennepar av oss at vi ønsket å adoptere tredjemann (vi har to egenfødte), så reagerte de ganske krasst. Deres mening var klar og tydelig: "vi synes det er uansvarlig av dere. Det er jo så mange "rare" unger som blir adoptert bort. Tenk om det adopterte barnet skader en av ungene deres!"

Vi var helt uforbredte på en slik reaksjon. Dette er mennesker vi kjenner godt fra før. Siden vi alltid har vært nære venner valgte jeg å gå for en konfrontasjon. Vi fikk ingen ytterligere forklaring, men en delvis unskyldelse. Vi har holdt oss litt unna, og de har ikke tatt kontakt. Jeg er litt lei meg over situasjonen, men samtidig var uttalelsen så pass krass at den føltes ekkel, og den ble gjentatt flere ganger. Både av hun og han. Det var tydelig at de mente det.

Men, jeg vet jeg kommer til å ta kontakt igjen. Jeg må bare få litt tid på å summe meg litt. Jeg tror også de vil endre syn etterhvert. Gode vennskap skål tåle en støyt, og gjør de ikke det, vel da er det ikke skikkelig gode venner...

Vennlig hilsen

*gisp* Det var jaggu drøye påstander!

Skjønner godt at dere ønsker å holde litt avstand. Jeg er enig i at gode vennskap skal tåle en støyt, men akkurat noe sånt skal man ikke måtte forholde seg til. Jeg hadde nok i hvert fall ønsket meg en unnskyldning.

Har mange venner som velger løsninger som jeg ikke ville gjort, men det går da an å prøve å glede seg på vennenes vegne uansett. Det er også noe man kan forvente av et godt vennskap.

[Gjest girasol]

Min beste venninne, som også skrev anbefalingsbrev av oss, innrømte for meg her om dagen at helt til ganske nylig hadde ho sett på adopsjon som en annenrangs måte å få barn på... men nå som ho kjenner ungen vår og ser hvordan vi er som familie, ser ho at adopsjon er en likeverdig måte å få barn på. Ho har sjøl to barn. Jeg blei en smule paff over innrømmelsen hennes, men samtidig glad for at ho sa det ho hadde tenkt. Paff fordi ho hadde aldri gitt uttrykk for noe sånt tidligere. Tror det er ganske vanlig at man ikke helt greier å se utelukkende positivt på en adopsjon... men det er jo stor forskjell på min venninne og disse vennene dere andre skriver om da. Hadde nok blitt mektig lei meg hvis nære venner hadde vært så krasse ja.

[fillolin]

Jeg har ikke opplevd akkurat en slik situasjon, men noen beslektede. Med noen har vi kunnet "rydde opp", med andre har det "blitt slutt"... Jeg synes ikke du er barnslig! Etter min mening kan en god venn gjerne ha andre meninger og si hva hun mener, men må også vise empati og være åpen for å endre standpunkt i.f.t. tema som er viktig for den andre. Kanskje er det en skjevhet mellom dere i.f.t. hvem som støtter hvem? Jeg klarer ellers ikke å komme på en god forklaring på at hun reagerer sånn, men det betyr jo ikke at en slik ikke eksisterer og da er det jo dumt hvis du slår hånden av henne. Jeg synes du bør ta det opp med henne, men være åpen for at det kanskje ikke løser problemet. Eller kanskje litt faktainformasjon gjør susen? Noen ganger tror vi at folk har fått med seg mer enn de har...

[Gjest malun]

Jeg har ikke opplevd akkurat en slik situasjon, men noen beslektede. Med noen har vi kunnet "rydde opp", med andre har det "blitt slutt"... Jeg synes ikke du er barnslig! Etter min mening kan en god venn gjerne ha andre meninger og si hva hun mener, men må også vise empati og være åpen for å endre standpunkt i.f.t. tema som er viktig for den andre. Kanskje er det en skjevhet mellom dere i.f.t. hvem som støtter hvem? Jeg klarer ellers ikke å komme på en god forklaring på at hun reagerer sånn, men det betyr jo ikke at en slik ikke eksisterer og da er det jo dumt hvis du slår hånden av henne. Jeg synes du bør ta det opp med henne, men være åpen for at det kanskje ikke løser problemet. Eller kanskje litt faktainformasjon gjør susen? Noen ganger tror vi at folk har fått med seg mer enn de har...

Jeg tror kanskje du har et poeng mht dette med skjevhet i forholdet. Hun har hatt en del problemer av større og mindre art, og jeg har lyttet og hjulpet henne veldig mye. Samtidig har ikke jeg hatt de helt store behovene for hjelp eller støtte, og har derfor tenkt at det er slik det er i vennskap - noen ganger er det den ene, andre ganger den andre som trenger oppmerksomhet og oppmuntring.

Men nå er jeg sannelig ikke sikker lenger.

[ahg]

Jeg tror kanskje du har et poeng mht dette med skjevhet i forholdet. Hun har hatt en del problemer av større og mindre art, og jeg har lyttet og hjulpet henne veldig mye. Samtidig har ikke jeg hatt de helt store behovene for hjelp eller støtte, og har derfor tenkt at det er slik det er i vennskap - noen ganger er det den ene, andre ganger den andre som trenger oppmerksomhet og oppmuntring.

Men nå er jeg sannelig ikke sikker lenger.

Kan det være at hun senser at nå er det DU som ønsker å få noe fra henne (positiv bekreftelse og støtte på at dere skal adoptere), og så har hun ikke helt overskudd eller vilje til å gi deg en slik støtte? Hvis en relasjon fungerer slik at det alltid er den ene parten som gir og den andre som mottar, kan det være vanskelig for den som er vant til å motta, å skulle begynne å gi noe tilbake.

Lykke til med å sortere ut dette! Jeg synes absolutt du fortjener å få støtte du også, hvis det skal kunne kalles et ordentlig vennskap.

[Gjest malun]

Kan det være at hun senser at nå er det DU som ønsker å få noe fra henne (positiv bekreftelse og støtte på at dere skal adoptere), og så har hun ikke helt overskudd eller vilje til å gi deg en slik støtte? Hvis en relasjon fungerer slik at det alltid er den ene parten som gir og den andre som mottar, kan det være vanskelig for den som er vant til å motta, å skulle begynne å gi noe tilbake.

Lykke til med å sortere ut dette! Jeg synes absolutt du fortjener å få støtte du også, hvis det skal kunne kalles et ordentlig vennskap.

Takk for det - jeg får se det litt an. Hvis hun fremdeles er unnvikende på dette om en stund, kommer jeg til å ta det opp med henne, og la utfallet av det bestemme hvorvidt vennskapet er liv laga.

[Gjest malun]

Min beste venninne, som også skrev anbefalingsbrev av oss, innrømte for meg her om dagen at helt til ganske nylig hadde ho sett på adopsjon som en annenrangs måte å få barn på... men nå som ho kjenner ungen vår og ser hvordan vi er som familie, ser ho at adopsjon er en likeverdig måte å få barn på. Ho har sjøl to barn. Jeg blei en smule paff over innrømmelsen hennes, men samtidig glad for at ho sa det ho hadde tenkt. Paff fordi ho hadde aldri gitt uttrykk for noe sånt tidligere. Tror det er ganske vanlig at man ikke helt greier å se utelukkende positivt på en adopsjon... men det er jo stor forskjell på min venninne og disse vennene dere andre skriver om da. Hadde nok blitt mektig lei meg hvis nære venner hadde vært så krasse ja.

Godt at dere fikk snakket ut om det, da.

[hare1365380455]

Kanskje er hun usikker/misunnelig? Jeg vet ikke... Men jeg vil ønske dere lykke til! Spennende.

[Gjest girasol]

Godt at dere fikk snakket ut om det, da.

Det er viktig å snakke om ting, venner skal liksom gjøre det da :-) Men ofte skjuler man vel hva man egentlig føler for ikke å såre den andre. Glad for at ho tok det opp jeg, det viser at ho har hatt en prosess med dette, og det er bra!

Håper vennene dine finner ut at de vil ta noen runder på følelsene og oppfatningene sine de også.