Døden

[Gjest Jeg er lei meg]

Jeg blir glad når jeg tenker på døden. Jeg har vært lei meg lenge. Er vel en slik folk kaller for depresiv sjel. Jeg kan smile og le, men inni meg er jeg alltid trist og ensom. Når jeg fantaserer om døden så blir jeg glad.. Det skremmer meg.

Jeg har familie, søsken og deres barn, ingen barn selv. Jeg vet det ville bli en stor sorg for dem, men jeg klarer ikke å legge tanken fra meg.

Eneste grunnen til at jeg ønsker å leve et at familien ikke skal få den sorgen det er å miste en som står nær. Selv ønsker jeg ikke å leve, har aldri likt å leve.

Da jeg var liten fantaserte jeg om å henge meg med hoppetau. Da jeg va i tenårene prøvde jeg å ta overdose med nærmere 100 sterke piller. Nå er jeg i 20 årene og den fantasien begynner å bli farlig fristende igjen. Henge meg, uten å noe søl og sånt. Rent og fort.

Jeg skriver vel egentlig her fordi jeg trenger at noen forteller meg at det ikke er verdt å dø for. Fortell meg hvor vondt familien min vil få det. Jeg vil ikke, men tanken kommer stadig vekk. Jeg vil ha den tanken bort!

Øyne kan smile,

munnen kan le,

men sorgen i hjertet

kan ingen se...

[Gjest mij]

Kanskje profesjonell hjelp?

Hvis du ikke allerede har prøvd det.

[Gjest vil deg ditt beste]

hei.

jeg veit åssen det er å føle seg sånn. det er grusomt. men det finnes alltid noe man vil leve for, det finnes alltid en ny dag, og nye muligheter. du må ikke gi opp enda, livet kan by på så mangt.

muligheter, som bare du selv begrenser. livet er en gave som man ikke må gi avkall på, selv i de mørkeste perioder kan man omsider se lys i enden av tunellen. jeg har selv vært igjennom selvskading og selvmordsforsøk, hvem vinner på at man forsvinner? ikke la de mørke tankene ta overhånd.

jeg bor i oslo området og vil gjerne ha kontakt med deg om du vil, sånn at du kan ha noen å snakke med.

[email protected]

[Gjest girasol]

Du er utrolig verdiful! Og vet du hvorfor? Jo, fordi du er du! Ingen andre enn du er du, og det er en mening i at du ble født, at du lever, at du er til! Ta kontakt med noen du vet kan gi deg ordentelig hjelp, det er mitt råd. Kanskje finnes det en sjelesørger i nærheten av der du bor? Kanskje en prest? De pleier være inmari gode på å lytte ihvertfal. Anbefaler deg ikke å kun søke hjelp på nettet, her finens det så mye du kan gå deg bort i, og mange useriøse folk som man ikke skal lytte til. Derfor bør vi ikke starte noen tråd-diskusjon omkring deg her, det er min mening hvertfal.

M.v.h.

[Gjest Rusle]

Håper du har oppsøkt profesjonell hjelp.

De som står deg nærmest må slite med savnet og sorgen resten av livet. Vil du ikke at de skal ha slippe dette?

Tror også det er lurt av deg å poste innlegg som dette på psykiatri-forumet.

[Gjest off-track]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg blir trist når jeg tenker på det å dø, og trist når jeg tenker på at jeg kanskje ikke får oppleve alt jeg drømmer om. Jeg ser på døden som en utvei hvis ting blir for ille. Det som gjør meg trist er tanken på å forlate min søster og mine venner.

Jeg går rundt og tror at et velskrevet brev vil forklare nok slik at ting ikke blir så ille for dem. Men det er nok en illusjon, for ting vil uansett koke ned til ”den siste samtalen”, ”den siste gangen vi møttes” osv, og et brev vil ikke glatte over de tingene som venner og familie vil tenke over resten av livet.

Du bør snakke med noen om de tankene som gjør at du tenker slik, få det ut, slik at du kan få et annet perspektiv. Du bør kanskje også åpne deg litt mer opp ovenfor dine venner, slik at de vet litt mer. Men de tyngste samtalene må du ta med en psykolog ellernoe, slik at du ikke er den eneste som vet hva du tenker.

Jeg har en venninne som sliter med tung depresjon, og jeg har flere ganger vært redd for henne når hun ikke gir lyd fra seg, og jeg ville blitt knust hvis hun plutselig forsvant uten at jeg fikk en mulighet til å gjøre noe. Dette til tross for at jeg selv sliter og veldig ofte bare vil vekk herifra.

[Gjest gyldenhaar]

Jeg siterer Angelina Jolie:

"If I think about death more than others, it's probably because I love life more than they do."