2 år og nesten 5 måneder!!!!

[brasilia]

Nå holder æ på å bli gal!!!!!!!! Har ikke vært her inne på lenge, for jeg blir bare irritert.

Det er godt over 2 år og 4 måneder siden vi ble godkjent, og da er det slett ikke noe oppmuntrende å høre på mange av dere som skriver innlegg om å leeeeenge dere har ventet, og at dere blir ga! Å da mener jeg dere som har gått under et år.

Prøv å tenk litt på oss som har ventet både 2-3, og kanskje opptil 4 år. Ikke meningen å være "kvass" men det er ikke alltid like gøy å høre på dere, derfor er det lenge siden jeg har vært her!

Er det mange som er i samme situasjon, med like lang ventetid, så hadde det vært ok å hørt fra dere.

[Logitechmusa]

Nå er det vel sånn at man selv velger land, og at man dermed også har en viss kontroll på hvor lang ventetid man får?

[colombialija]

Nå er det vel sånn at man selv velger land, og at man dermed også har en viss kontroll på hvor lang ventetid man får?

Skjønner godt at du er frustrert,men det er jo sant som Logitechmusa sier at en velger jo land selv, å på den måten tar man et valg. Men mulig at situsjonen var annerledes da dere bestemte dere for land, i så tilfelle skjønner jeg deg veldig godt.

Vi hadde et annet land enn colombia men ble forespeilet en ventetid på 3-4 år som var uaktuell for oss.

Lykke til, å håper at dere snart får beskjed:o)

[AAA]

Hei!

Jeg forstår deg godt jeg, og syns ikke det er rart at du får lyst til å sprute litt ild når f.eks vi Kina-søkere klager når ventetiden for oss har blitt hele 6 måneder og 4 dager... ;-)

Lykke til, jeg håper at dere ikke må vente mye lengre!!

MVH

[ahg]

Er det noe rart du holder på å bli gal - vente så forferdelig lenge - huffameg! Hadde jeg vært deg, tror jeg at jeg hadde lurt på om jeg ville overlevd i det hele tatt.

Skjønner godt at det må være temmelig provoserende å lese om 'uutholdelig' ventetid på 6-7 måneder.

Og samtidig, man innstiller seg alt etter hva man håper og forventer. Vet man at man har valgt et land med lang og kanskje uforutsigbar ventetid, ja så må man bare stålsette seg og være tålmodig. Har man valgt et land med kort ventetid, er man innstilt på dette, og blir naturlig nok veldig utålmodig hvis ventetiden blir lengre enn antatt.

Slik jeg ser det, kommer det altså helt an på forventningene. Er man forespeilet 6 måneder og det tar feks 7 måneder, er den siste måneden grusomt lang. Er man forespeilet 2 år og det tar feks 1 år, blir man både overrasket og overrumplet og synes det har gått raskt.

Jeg synes alle må få lov til å være frustrert over ventetiden, enten den er kort eller lang.

Håper dere snart får tildeling, det er jammen på tide!

[rao]

Kjære brasilia

Sender mange varme tanker til dere som venter så fryktelig lenge.

Vi Kinaadoptanter er utrolig bortsjemte for tida ;o)

Klem fra

[Gjest tidligere Hummla]

Vi startet på adopsjonsprosessen vinteren 2001. Etter en helt usannsynlig runde med barnevernet ble vi godkjente i sept 2003. Fredag den 13. februar 2004 sa eksen at han ikke ville adoptere allikevel. Så godt det må være å vente på å få barn.

[Brasilmamma..]

Ja, hva kan jeg si. Vi har nå rundet 2år. Kan vel bare si at jeg vet vel hva du går igjennom, selv om du har ventet hakket lenger enn oss. Vi økte jo alderen fra 0-3 til 0-4år i håp om at det skulle gå litt raskere, men vi venter nå fortsatt. men som noen andre her sier, vi har forsåvidt sett for oss en lang ventetid, men man blir ikke noe mer tolmodig av den grunn. Dere ble vel forespeilet en kortere ventetid tidlig i prosessen etter som jeg husker. Forstår godt din frustrasjon. Jeg velger å ikke lese innlegg som omfatter ventetid i andre land...

vil ønske deg lykke tid med resten av ventetiden. Nå KAN det vel ikke være lenge igjen.....?

(når vi endret alder, ble vi forespeilet at vi sannsynligvis kanskje muligens kan reise i år, men vi tar det VELDIG med en klype salt)

Har dere forresten fått brev ang. å sende papirer til Natal?

(o:

[Tine-mamma]

Hei.

Jeg skjønner deg VELDIG godt, for vi har også ventet lenge nå. Startet adopsjon nr. to for 2 år og 2 mnd. siden. Og det er minimum 6 mnd. igjen før vi får neste barn i armene.Dette synes jeg er lenge, men dere har jo ventet enda lenger.....

Føler at jeg blir litt apatisk i den situasjonen vi er i nå. Hodet/kroppen klarer ikke helt å forholde seg til så lang venting. Har jo lenge vært klar for å bli mamma igjen, men har måttet skru av litt på følelsene for å klare hverdagen.

Men hele tiden ligger lengselen etter barnet der.

Lykke til - alle som venter, både kort og lenge.

Hilsen fra (India-adoptant)

[fillolin]

Kjære brasilia!

Aller først: jeg blir litt imponert, jeg, over at dere har holdt ut så lenge! Og jeg forstår veldig godt at du er frustrert. For tiden forsøker jeg å forberede meg på at vår ventetid kan komme til å bli flere måneder lenger enn det "worst case"-scenarioet jeg hittil har operert med. Selv om det er slitsomt er jeg iallefall glad for å vite at det er en grense for hvor lang ventetiden kan bli - i deres tilfelle kan jeg tenke meg at det er en større grad av uforutsigbarhet (?), og det synes iallefall jeg gjør ventingen ekstra vanskelig.

Samtidig er jeg veldig enig i det ahg skriver lenger ned, at hvordan noe oppleves er veldig avhengig av hvilke forventninger vi har. Jeg synes likevel det er synd hvis du gir opp dette forumet - nettopp ved ditt bidrag kan du jo gi nye perspektiver til oss andre! Og forhåpentligvis kan vi bidra litt, på en eller annen måte, i din ventetid. Jeg krysser fingre for prosessen deres! Og håper å se deg med en liten "påminnelse" her ikke altfor sjelden

Klem fra

[fillolin]

Nå er det vel sånn at man selv velger land, og at man dermed også har en viss kontroll på hvor lang ventetid man får?

Det har du rett i. Men samtidig er det sånn at det som regel er mange forskjellige momenter som spiller inn når en skal velge land, og ventetid er bare ett av disse. Jeg synes derfor ikke at en skal trenge å "skylde seg sjøl" når en blir sliten og frustrert av å vente lenge. Selv om en har gode grunner for det valget en gjør og kanskje ikke vil forandre på det, betyr jo ikke det at ikke de negative sidene ved det samme valget kan være tøffe å forholde seg til! Da vi var i starten av vår prosess fikk vi det råd å ikke legge altfor stor vekt på ventetiden fordi det viktigste tross alt er livet etterpå - et helt liv... Det trygget oss i vårt valg, og jeg synes fremdeles at det var et godt råd selv om jeg sikkert kommer til å beklage meg en hel del over ventetiden. Likevel kanskje verken mer eller mindre enn de som venter bare halvparten av tida? Hvem vet....

[snø]

Jeg forstår deg veldig godt!! Vi ble godkjent februar 03, og har snart ventet i 2,5 år på tildeling. Selv om vi bare har oss selv å takke for brorparten av ventetiden (vi ventet en stund på å få sende papirene til samme barnehjem som datteren vår er fra. Det virket lurt der og da, men underveis skjedde det ting som gjorde at det var direkte u-lurt...)

Nå har vi snart hatt papirene våre hos ICBF (Colombia) i 12 mnd, og ventetiden ser ut som den er på vei opp. For et par mnd siden sa AF at ventetiden var +/- 12 mnd, nå er den 12-17 mnd, og selv om AF sier at det kan endre seg i positiv retning ut over året, så er det ikke noen særlig trøst så lenge vi ikke vet...

Jeg kjenner at jeg til tider sliter veldig med ventetiden. Noen dager er ok, andre dager er TUNGE. Jeg har et ekstremt sug etter informasjon, og det er dessverre lite å få vite, iom at Colombia overhode ikke er et forutsigbart land å adoptere fra.

Jeg misunner dem som adopterer fra Kina, som omtrent vet hvilken dag de vil få tildeling, og som nå har en veldig kort ventetid. Og jeg kan nok tenke meg noen tanker når enkelte stresser over at ventetiden ser ut til å øke med en uke eller to... Men samtidig så valgte jeg land med åpne øyne, og jeg er et godt stykke på vei selv ansvarlig for at ventetiden er blitt så lang som den er. Jeg skulle gjerne ønske at ventetiden på Colombia var kort og forutsigbar, men det er den ikke. Og det visste jeg da jeg valgte Colombia.

Men likefullt - jeg har dager hvor jeg har lyst til å stange hodet i veggen og hyle høyt, dager hvor jeg helst har lyst til å bare sove - men heldigvis også dager hvor jeg er optimistisk og trøster meg med at vi er en dag nærmere for hver dag som går - og jeg vil forstå hvorfor vi må vente så lenge som vi gjør, når telefonen omsider kommer.

Ventetiden er lang - ja! - men det er vel verd å vente på, det vi venter på. Og selv om jeg spøker med at nr tre skal være en attpåklatt fra Kina, så tror jeg nok at en eventuell nr tre vil komme fra Colombia, h*n også, på tross av lang og slitsom ventetid :-)

Brasilia, håper ventetiden din snart er over, og jeg forstår godt din frustrasjon!

Beste hilsen fra

[krapyl1365380738]

Hei Brasilia. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Selv startet vi prosessen i november 2002. Godkjenningen gikk relativt raskt i Norge, og i landet vi søkte - tilsammen drøyt et år. Deretter var vi forespeilet 6 - 8 mnd ventetid før tildeling. Jeg innstilte meg på at innen 12 mnd (Jul i fjor) budre vi iallfall være 3, da jeg er en typisk realist stolte jeg ikke på at 6 - 8 mnd var noe absolutt. Men når det sakte men sikkert er blitt litt og litt lengre ventetid, har dette vært veldig frustrerende. Nå har vi stått på lista i snart 16 mnd og siste news er at ventetiden nå er 18 - 24 mnd. Mao i løpet av ett år har den gått opp fra 8 - 24 mnd! Så kanskje vi får nok en Jul uten den lille.

Så det at man kan velge land etter hvor lang ventetid de har, er ikke en absolutt regel, som en her tidligere så kjekt uttrykte! En ting i denne prosessen er sikker og det er at ingenting er sikkert! Så noen av oss som har en prosess på både 3 og 4 år (uten å ha valgt land etter det selv!) kan bli en smule frustrert over å lese alle disse innleggene om at det blir en mnd forsinket og at man blir helt ute av seg for det! Men når det er hylt ut, må jeg også si at jeg skjønner at man blir frustrert av at man ikke vet, og enhver utsettelse kan føles veldig lang! MEN man behøver vel ikke ta av HELT !! ET SUKK fra en på overtid!

Lykke til alle som venter. Vi for krysse det vi har for at det snart må løsne hvor enn man er i prosessen. Mine tanker går først og fremst til dere som går på big time overtid! Hilsen fra lille

[krapyl1365380738]

Jeg forstår deg veldig godt!! Vi ble godkjent februar 03, og har snart ventet i 2,5 år på tildeling. Selv om vi bare har oss selv å takke for brorparten av ventetiden (vi ventet en stund på å få sende papirene til samme barnehjem som datteren vår er fra. Det virket lurt der og da, men underveis skjedde det ting som gjorde at det var direkte u-lurt...)

Nå har vi snart hatt papirene våre hos ICBF (Colombia) i 12 mnd, og ventetiden ser ut som den er på vei opp. For et par mnd siden sa AF at ventetiden var +/- 12 mnd, nå er den 12-17 mnd, og selv om AF sier at det kan endre seg i positiv retning ut over året, så er det ikke noen særlig trøst så lenge vi ikke vet...

Jeg kjenner at jeg til tider sliter veldig med ventetiden. Noen dager er ok, andre dager er TUNGE. Jeg har et ekstremt sug etter informasjon, og det er dessverre lite å få vite, iom at Colombia overhode ikke er et forutsigbart land å adoptere fra.

Jeg misunner dem som adopterer fra Kina, som omtrent vet hvilken dag de vil få tildeling, og som nå har en veldig kort ventetid. Og jeg kan nok tenke meg noen tanker når enkelte stresser over at ventetiden ser ut til å øke med en uke eller to... Men samtidig så valgte jeg land med åpne øyne, og jeg er et godt stykke på vei selv ansvarlig for at ventetiden er blitt så lang som den er. Jeg skulle gjerne ønske at ventetiden på Colombia var kort og forutsigbar, men det er den ikke. Og det visste jeg da jeg valgte Colombia.

Men likefullt - jeg har dager hvor jeg har lyst til å stange hodet i veggen og hyle høyt, dager hvor jeg helst har lyst til å bare sove - men heldigvis også dager hvor jeg er optimistisk og trøster meg med at vi er en dag nærmere for hver dag som går - og jeg vil forstå hvorfor vi må vente så lenge som vi gjør, når telefonen omsider kommer.

Ventetiden er lang - ja! - men det er vel verd å vente på, det vi venter på. Og selv om jeg spøker med at nr tre skal være en attpåklatt fra Kina, så tror jeg nok at en eventuell nr tre vil komme fra Colombia, h*n også, på tross av lang og slitsom ventetid :-)

Brasilia, håper ventetiden din snart er over, og jeg forstår godt din frustrasjon!

Beste hilsen fra

Hei Snø.

Ville bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver og er så hjertens enig. Ville bare sende deg noen gode tanker og ønsker og håper at det veldig veldig snart er deres tur!

Hilsen fra

[snø]

Hei Snø.

Ville bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver og er så hjertens enig. Ville bare sende deg noen gode tanker og ønsker og håper at det veldig veldig snart er deres tur!

Hilsen fra

Takk krapyl :-)

Sender noen gode tanker tilbake til deg også, jeg, og håper at dere slipper en jul til uten barn i hus!

Beste hilsen fra

[Solen]

Hei Brasilia.

Blir nesten uten ord når jeg ser hvor lenge dere har ventet. Skjønner utrolig godt din frustrasjon! Kan vel ikke si annet en at jeg håper virkelig at dere snart får tildeling. Og nå kan det vel ikke være så lenge igjen? Hold ut!

Varm hilsen fra

[trk1365380645]

Kjære deg, og dere andre som har ventet så utrolig lenge!

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, kjenner jeg får helt vondt inni meg med tanke på den lange ventetiden. Jeg hadde blitt GAL!

Vil også understreke det fillolin sier, nemlig at det er godt for oss alle at dere er her inne, og kan få oss andre litt nedpå jorden igjen når vi okker oss over småting. Men samtidig er det sånn at vi alle opplever ting fra vår egen situasjon, og vi må få føle det vi føler- men som sagt: Vi kan ofte ha godt av å bli minnet på at det tross alt er luksusproblemer:)

Lykke til videre, jeg krysser fingrene for at noe skjer snart!

Klem,

[ahg]

Jeg forstår deg veldig godt!! Vi ble godkjent februar 03, og har snart ventet i 2,5 år på tildeling. Selv om vi bare har oss selv å takke for brorparten av ventetiden (vi ventet en stund på å få sende papirene til samme barnehjem som datteren vår er fra. Det virket lurt der og da, men underveis skjedde det ting som gjorde at det var direkte u-lurt...)

Nå har vi snart hatt papirene våre hos ICBF (Colombia) i 12 mnd, og ventetiden ser ut som den er på vei opp. For et par mnd siden sa AF at ventetiden var +/- 12 mnd, nå er den 12-17 mnd, og selv om AF sier at det kan endre seg i positiv retning ut over året, så er det ikke noen særlig trøst så lenge vi ikke vet...

Jeg kjenner at jeg til tider sliter veldig med ventetiden. Noen dager er ok, andre dager er TUNGE. Jeg har et ekstremt sug etter informasjon, og det er dessverre lite å få vite, iom at Colombia overhode ikke er et forutsigbart land å adoptere fra.

Jeg misunner dem som adopterer fra Kina, som omtrent vet hvilken dag de vil få tildeling, og som nå har en veldig kort ventetid. Og jeg kan nok tenke meg noen tanker når enkelte stresser over at ventetiden ser ut til å øke med en uke eller to... Men samtidig så valgte jeg land med åpne øyne, og jeg er et godt stykke på vei selv ansvarlig for at ventetiden er blitt så lang som den er. Jeg skulle gjerne ønske at ventetiden på Colombia var kort og forutsigbar, men det er den ikke. Og det visste jeg da jeg valgte Colombia.

Men likefullt - jeg har dager hvor jeg har lyst til å stange hodet i veggen og hyle høyt, dager hvor jeg helst har lyst til å bare sove - men heldigvis også dager hvor jeg er optimistisk og trøster meg med at vi er en dag nærmere for hver dag som går - og jeg vil forstå hvorfor vi må vente så lenge som vi gjør, når telefonen omsider kommer.

Ventetiden er lang - ja! - men det er vel verd å vente på, det vi venter på. Og selv om jeg spøker med at nr tre skal være en attpåklatt fra Kina, så tror jeg nok at en eventuell nr tre vil komme fra Colombia, h*n også, på tross av lang og slitsom ventetid :-)

Brasilia, håper ventetiden din snart er over, og jeg forstår godt din frustrasjon!

Beste hilsen fra

Trøste-vente-klem til deg snø og alle andre som venter og venter og venter og venter...

Dere har min fulle medfølelse.

Heldigvis slutter ventingen en dag, og DA blir det andre boller :-)

[Gjest sussilei]

Man velger selv landet man ønsker å adoptere fra. De fleste vet hvor uforutsigbar og lang ventetida kan bli i de forskjellige giverlandene når de søker (muligens med unntak av den situasjonene som har oppstått i Korea), og alle vet også at Kina er mer forutsigbart enn de fleste andre land.

Skjønner godt at det er tungt for dere å vente så lenge. Men jeg synes ikke det gir deg noen rett verken til å nedvurdere andres følelser, eller til å forvente at Kinasøkerne skal holde inne sine følelser av hensyn til deg.

[Gjest girasol]

Vi venta i 2 år og 6 mnd! Men det blei barn av det til slutt!!! Hang in there!