Hva skal jeg gjøre?

[KjerstiGG]

Hei.Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre. Jeg har en veldig god kamerat som sliter med psykiske problemer. Det er den gutten jeg elsker over alt på jord faktisk. Spørsmålet mitt, er: Bør jeg vente på han, eller bør jeg gå videre i livet mitt? Jeg sliter litt med at det ikke er noen i familien min som forstår hvorfor jeg venter på han. Det er ingen i familien min som forstår problemet hans!!

Han har det noen dager bedre enn andre selvfølgelig, og da viser han meg at det er lurt å vente på han...men er det det??

[West 33]

Selvsagt skal du vente på han hvis du mener han er den rette for deg og han har forutsetninger for å bli frisk. Å lide av psykiske problemer er noe alle kan gjøre i deler av livet. Selvsagt kan det være vankelig for personer å forholde seg til folk med psykiske problemer men klarer du å holde ut til han blir "frisk" så må du la tvilen komme han til gode spør du meg

[miss monroe]

Jeg har ikke noe imot mennesker med psykiske lidelser, men jeg har efart hvor enorm stor belastning det er å leve sammen med min mann som har en psykisk lidelse.Jeg var 16 år da jeg begynte sammen med han.I dag har vi vært sammen i 16 år og har 3 barn og kan ikke forlate han. Da blir hans liv ødelagt. Hadde jeg visst hvordan livet hadde blitt hadde jeg ikke satset på drømmeprinsen. Håper du tenker deg godt om.Vil deg det beste her i livet.

Når jeg skriver dette er min mann tvangsinnlagt på sykehus og hjemme sitter jeg og ungene som har opplevd mye skremmende og vondt.(Det er selvfølgelig min mann som har det aller verst)

[Kjersti05]

Jeg har ikke noe imot mennesker med psykiske lidelser, men jeg har efart hvor enorm stor belastning det er å leve sammen med min mann som har en psykisk lidelse.Jeg var 16 år da jeg begynte sammen med han.I dag har vi vært sammen i 16 år og har 3 barn og kan ikke forlate han. Da blir hans liv ødelagt. Hadde jeg visst hvordan livet hadde blitt hadde jeg ikke satset på drømmeprinsen. Håper du tenker deg godt om.Vil deg det beste her i livet.

Når jeg skriver dette er min mann tvangsinnlagt på sykehus og hjemme sitter jeg og ungene som har opplevd mye skremmende og vondt.(Det er selvfølgelig min mann som har det aller verst)

Takk for svarene så langt..(det er meg, KjerstiGG. Jeg har måttet skifte adresse og nick, da jeg ikke kom inn på det gamle passordet)Er spennende å se forskjellige synspunkter. Jeg har kjent han det er snakk om snart i 8 år, og vi kan snakke om alt. Jeg har vært sammen flere gutter tidligere, men nå, som jeg har vært sammen med denne gutten, kan jeg nesten si at jeg ikke elsket de andre jeg har vært sammen med. Har aldri hatt så sterke følelser for noen, som jeg har nå. Da er det jo ikke så lett å bare "glemme han" heller..