Hva har jeg gjort feil?

[Gjest Utbrent og sliten mor]

Datteren min er 18 år. Hun var ei snill og søt jente helt til hun ble 14-15 år. Etter det snudde alt. Jeg har stillt opp for henne bestandig. Desverre har far vært lite på banen, da vi foreldre ikke har vært særlig på talefot etter at vi skilte lag da hun var åtte år.Jeg har samboer som også har stilt opp for henne i alle år på godt og vondt.

Problemet som har vært siden hun var ca 14 år er at hun ikke tar ansvar for noen ting. Hun holder aldri avtaler. Gadd aldri til å hjelpe hjemme. Bruker penger som gress. Lyver om alt mulig.Er ekstremt uryddig, orker ikke ta opp etter seg selv. Tar alt som en selvfølge og er ikke takknemlig for noe.

I fjor hjalp jeg henne til å få en ekstrajobb ved siden av skolen. Der var hun i 2 mnd og ble sparket pga av tyveri av penger i kassa. Jeg ble kallt inn til møte siden hun var 17 år da. Hun fikk 12.000 kr i bot da de hadde leid inn et vaktselskap som tok henne. Vi snakket frem og tilbake hvorfor dette hadde skjedd. Hun syns det var trasig til å begynne med, men viste ingen tegn til anger senere. Hun har ikke fått jobb igjen.

En annen ting er at hun forteller at alt som er galt har andre skyld i. Hun fraskriver seg ethvert ansvar.

Hun ville så flytte hjemmefra, og jeg og samboer hjalp henne med hybel. Nå har vi ved flere anledninger fått telefon fra husverten, der vedkommende klager på min datter og vil ha henne ut. Grunnen er at hun ikke vasker, ikke overholder regler.Hun gir rett og slett blaffen og viser ingen respekt. I tillegg har hun vært og stjålet klær fra husverten. Hun må nå erstatte en stor sum for ting som er blitt ødelagt og stjålet fra huset. Hun har heller ikke økonomisk sans, hun bruker alt på noen dager (stipend, barnebidrag) og går resten av mnd uten penger. Da klager hun i øst og vest at hun har ikke mat ovs. Hun legger ut i det vide og brede for noen trasige foreldre hun har som ikke stiller opp.

Jeg og min samboer er helt fortvilte over hennes atferd. Hun sier selv hun er voksen, men lite tyder på det. Når vi tar ting opp med henne nekter hun. Hun beskylder oss for at alt går galt med henne.

Jeg er redd og slett blitt frynsete i nervene av datteren min. Hva skal jeg gjøre og kan jeg gjøre mer, når det aldri nytter. Jeg ser jo at hun slite en del psykisk på grunn av alt hun har viklet seg inn i.

[Gjest Selv en mor]

Hei, sliten mor. Først og fremst vil jeg si at du har IKKE gjort noe galt. Etter hva du sier har du selv stilt opp for henne i alle mulige og umulige situasjoner. Din datter er nå 18 år, og i juridisk forstand, Voksen. Hun sier selv at hun er voksen.

Da bør hun i realiteten kunne rydde opp etter seg og ta ansvar for sine egne handlinger, uten å forvente at du skal " rydde opp" i hennes problemer for henne.

Jeg tror faktisk at datteren din kan ha et psykisk problem. Stjeling, lyving og unnasluntring viser at jenta kan ha et problem, og bruker dette som et rop om hjelp.

Tror jeg ville kontaktet VOP, voksepsykiatrien i kommunen og bedt om en time til datteren din.

Sett som et krav at hvis du forsatt skal være til stede for henne, må hun selv stille opp, ved f.eks å bli med til time hos psykolog.

Nå er det jo også slik at det er ikke alltid foreldrene det er lettest å gå til hvis man har problemer, trist men sant. Kanskje det vil være lettere å åpne seg for en utenforstående som ikke kejnner henne så godt som deg og ikke har de samme følelsesmessige bånd til henne, og kanskje få en bedring av situasjonen.

Håper at alt ordner seg for deg og datteren din. Lykke til. :-)

[nok en mor]

Hei! Da jeg leste ditt innlegg var det nesten som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har selv en sønn, som fyller 18 om få dager, og vi har de samme problemene som de du beskriver, bortsett fra at vi ennå ikke har opplevd at han gjort noe kriminelt, som tyveri etc.

Når jeg leser ditt innlegg sitter jeg med gråten i halsen. Folk som ikke har opplevd dette selv vet ikke hvor vondt det er, og det er lett og dømme andre for utilstrekkelig oppdragelse, og menglende toleranse overfor "pubertets fakter".

Mitt dillemma nå, som han fyller 18, er om jeg skal forlange at han flytter hjemmefra. Jeg vil jo bare hans eget beste.

Finnes det noen profesjonell hjelp for foreldee/familier i en slik situasjon? Vi har vært i "terapi" hos BUP gjennom hele 10.skoleår, men ærlig talt, synes jeg det var bare "svada" Så kjære utbrent og sliten mor, jeg ingen gode råd å gi deg, dessverre, men kanskje noen andre har?

[flisa]

Hei, sliten mor. Først og fremst vil jeg si at du har IKKE gjort noe galt. Etter hva du sier har du selv stilt opp for henne i alle mulige og umulige situasjoner. Din datter er nå 18 år, og i juridisk forstand, Voksen. Hun sier selv at hun er voksen.

Da bør hun i realiteten kunne rydde opp etter seg og ta ansvar for sine egne handlinger, uten å forvente at du skal " rydde opp" i hennes problemer for henne.

Jeg tror faktisk at datteren din kan ha et psykisk problem. Stjeling, lyving og unnasluntring viser at jenta kan ha et problem, og bruker dette som et rop om hjelp.

Tror jeg ville kontaktet VOP, voksepsykiatrien i kommunen og bedt om en time til datteren din.

Sett som et krav at hvis du forsatt skal være til stede for henne, må hun selv stille opp, ved f.eks å bli med til time hos psykolog.

Nå er det jo også slik at det er ikke alltid foreldrene det er lettest å gå til hvis man har problemer, trist men sant. Kanskje det vil være lettere å åpne seg for en utenforstående som ikke kejnner henne så godt som deg og ikke har de samme følelsesmessige bånd til henne, og kanskje få en bedring av situasjonen.

Håper at alt ordner seg for deg og datteren din. Lykke til. :-)

Som mor kan man ikke forlange noe som helst overfor helsevesenet når "barnet" er over 18 år. Du blir ikke hørt engang.

[PieLill]

Du har vel gjort omtrent det samme som jeg prøver å gjøre. Så godt du kan. Noe gjør jeg riktig, noe feil. Og jeg håper alltid på det beste for mine barn.

Jeg føler virkelig med deg.

Et av de store forelderdilemmaer er hvor langt vi skal gå i å beskytte ungene våre, også fra konsekvensene av sine egne handlinger.

Når er det riktig og nødvendig at vi går inn å rydder opp i rotet for dem. Og når gjør vi dem en bjørnetjeneste ved ikke å la dem få oppleve det jordskjelvet de selv har utløst. Svaret er ikke entydig. Fasiten har vi som regel ikke før det er for sent å forandre på våre valg.

På meg virker det som du og din samboer står overfor noe slike nesten umenneskelige valg.

Skal dere si til hennes hybelvert at han får ordne opp med henne. Hun er voksen. Må han kaste henne ut, får han gjøre det. Og så si til din datter at er hun voksen, får hun finne seg et sted å bo selv og sørge for flyttingen selv. Hos dere kan hun ikke bo. Og stå ved det. Det kunne bli det jordskjelvet som fikk henne til å ta tak i livet sitt igjen. Eller hun kunne ramle utpå enda mer. Man vet ikke konsekvensene for etterpå.

Dere kan også borge henne ut enda en gang. Kanskje hun endelig forstår. Eller kanskje hennes forståelse av sammenhengen mellom konsekvens og handling svekkes ytterligere. Neste gang blir det et enda større problem å redde henne fra, og hun setter enda mindre pris på at dere gjør det.

Det er ikke lett og vite hva som er best i lengden.

Det man trenger å vite er imidlertid at det ikke nødvendigvis er slemt, ondt eller kjærlighetsløst og la sitt nesten voksne avkom selv betale den høye prisen for sine egne dumheter.

Iblant er det det beste vi kan gjøre for våre barn. Og sitte stille å se på at de sliter og nekte å hjelpe dem. - Og be til Gud om at det går bra til slutt. Det er også noe av det vanskeligste å gjøre. Men iblant blir smellen mindre om den kommer tidligere.

Vi kan ved å stadig redde våre barn fra små og store problemer lede dem mot en katastrofe ingen kan berge dem fra. Men andre ganger kan det å bære dem et lite stykke være akkurat det som skulle til for å få dem på beina igjen.

Det er valg jeg ikke missunner dere og ikke ønsker noen.

Men jeg håper at dere skal klare å gjøre valg dere kjenner er riktige også i ettertid.

Datteren din har også sine valg å gjøre. Om du hadde klart det umulige kunststykket å gjøre alt helt perfekt hele tiden for henne, kan hun likevel velge seg inn i problemer. Du kan ikke ta ansvaret for de valgene.

mvh

[Gjest Familie rädgiving?]

Du sier du alltid har stilt opp for henne, hjulpet henne sä godt dere kunne. Fikset henne jobb og hybel, Dere vet hun röyker Tjall og hun tar ikke ansvar for noe, og tenker kun pä seg selv.

Det kan ikke hende at dere har sydd puter under armene hennes hele barndommen.Sä kommer dette oppgjöre, men hun vet hvor hun har dere og har ikke et problem med ä ikke vise dere respekt. Hun tror livet er en lek fordi hun aldri har MÄTTE tadd ansvar. Hun VET hun fär det slik hun vil, uansett vilkär?

Og va skal hun med anger när hun ser hun kan overkjöre dere gang pä gang?

Det er ikke slik det trenger ä være. Kan hende jeg setter det litt pä spissen.

Men det er kanskje noe ä tenke over?

Foreldre som gär tilbake pä va di sier viser barna sine at di er muligens usikkre og lette ä manipulere pä alle mulige mäter.

Er mulig hun sliter psykisk, men va med ä skaffe henne hjelp?

TJALL/GRESS/HASJ gjör deg likegyldig over lengere tid. Du blir slöv og gidder ikke noe, du vil kun sitte ä slumman til musikk eller tv'en. Egoet ditt vokser og alt som betyr noe i verden er deg slev og hvordan du skal ha räd til stappet ditt. Og 1 gr. Tjall pä gata er ca. 100 spenn her jeg kommer fra. 1 gr er kanskje et dags forbruk for noen som ikke har röykt sä lenge. Noen röyker opp til 3 gr. dagen og det er 300 spenn dagen.

Sä ikke rart hun trenger penger.--MEN 3 gr. er mye. tar gjærne opp til 7/8 är för du begyner ä röyke sä mye.

Häper dere ordner det.

[Gjest prust]

Du sier du alltid har stilt opp for henne, hjulpet henne sä godt dere kunne. Fikset henne jobb og hybel, Dere vet hun röyker Tjall og hun tar ikke ansvar for noe, og tenker kun pä seg selv.

Det kan ikke hende at dere har sydd puter under armene hennes hele barndommen.Sä kommer dette oppgjöre, men hun vet hvor hun har dere og har ikke et problem med ä ikke vise dere respekt. Hun tror livet er en lek fordi hun aldri har MÄTTE tadd ansvar. Hun VET hun fär det slik hun vil, uansett vilkär?

Og va skal hun med anger när hun ser hun kan overkjöre dere gang pä gang?

Det er ikke slik det trenger ä være. Kan hende jeg setter det litt pä spissen.

Men det er kanskje noe ä tenke over?

Foreldre som gär tilbake pä va di sier viser barna sine at di er muligens usikkre og lette ä manipulere pä alle mulige mäter.

Er mulig hun sliter psykisk, men va med ä skaffe henne hjelp?

TJALL/GRESS/HASJ gjör deg likegyldig over lengere tid. Du blir slöv og gidder ikke noe, du vil kun sitte ä slumman til musikk eller tv'en. Egoet ditt vokser og alt som betyr noe i verden er deg slev og hvordan du skal ha räd til stappet ditt. Og 1 gr. Tjall pä gata er ca. 100 spenn her jeg kommer fra. 1 gr er kanskje et dags forbruk for noen som ikke har röykt sä lenge. Noen röyker opp til 3 gr. dagen og det er 300 spenn dagen.

Sä ikke rart hun trenger penger.--MEN 3 gr. er mye. tar gjærne opp til 7/8 är för du begyner ä röyke sä mye.

Häper dere ordner det.

Jeg kan ikke se at det står noe om at hun røyker hasj???!

[godteri1365380733]

Du sier du alltid har stilt opp for henne, hjulpet henne sä godt dere kunne. Fikset henne jobb og hybel, Dere vet hun röyker Tjall og hun tar ikke ansvar for noe, og tenker kun pä seg selv.

Det kan ikke hende at dere har sydd puter under armene hennes hele barndommen.Sä kommer dette oppgjöre, men hun vet hvor hun har dere og har ikke et problem med ä ikke vise dere respekt. Hun tror livet er en lek fordi hun aldri har MÄTTE tadd ansvar. Hun VET hun fär det slik hun vil, uansett vilkär?

Og va skal hun med anger när hun ser hun kan overkjöre dere gang pä gang?

Det er ikke slik det trenger ä være. Kan hende jeg setter det litt pä spissen.

Men det er kanskje noe ä tenke over?

Foreldre som gär tilbake pä va di sier viser barna sine at di er muligens usikkre og lette ä manipulere pä alle mulige mäter.

Er mulig hun sliter psykisk, men va med ä skaffe henne hjelp?

TJALL/GRESS/HASJ gjör deg likegyldig over lengere tid. Du blir slöv og gidder ikke noe, du vil kun sitte ä slumman til musikk eller tv'en. Egoet ditt vokser og alt som betyr noe i verden er deg slev og hvordan du skal ha räd til stappet ditt. Og 1 gr. Tjall pä gata er ca. 100 spenn her jeg kommer fra. 1 gr er kanskje et dags forbruk for noen som ikke har röykt sä lenge. Noen röyker opp til 3 gr. dagen og det er 300 spenn dagen.

Sä ikke rart hun trenger penger.--MEN 3 gr. er mye. tar gjærne opp til 7/8 är för du begyner ä röyke sä mye.

Häper dere ordner det.

Ohoi!

Trådstarter skriver at datteren bruker penger SOM gress, noe som betyr at datteren sløser bort penger. Hadde hun brukt penger PÅ gress, DA kunne man snakket om hasj/tjall osv. Men det er altså ikke tilfellet her.