Til debatt! (langt)

[Ahava]

Nå må du virkelig ikke sigmatisere en gruppe mennesker på den måten. At psykisk sykdom nødvendigvis gjør en til en dårlig forelder, stemmer aldeles ikke. En kan godt være en super forelder, selv om man feks har en angstlidelse. Det viktige er hvordan man håndterer lidelsen.

Jeg har en angstlidelse, men ble godkjent for å adoptere og er etter sigende (helsestason, barnehage, skole, lege osv + familie, venner og ikke minst barn) en stabil, trygg og i overkant ressurssterk forelder. Jeg tror faktisk at det å ha vonde erfaringer i livet, og feks å måtte mestre et liv med angst, kan gjøre mennesker bedre egnet som foreldre enn de ellers ville vært - og kanskje spesielt for barn med noen ekstra behov.

Men dette fordrer NATURLIGVIS at den voksne er i stand til å ta vare på og ta ansvar for seg selv, og ikke skyver den over på barna.

Alvorlige psykiske lidelser er naturligvis sjelden forenlig med å være en god forelder, på samme måte som rusmisbruk heller ikke er det. Men psykiske lidelser er så mangt!

Takk for tilbakemeldingen! Du har jo, selvføleglig rett i det du sier. Skulle ha skrevet "alvorlig psykisk sykdom". tror ikke angst er med i den "kategorien", men scizofreni, manisk depressivitet etc.. For meg er ikke angst i seg selv en "alvorlig" sykdom, men jeg ser likevel barn som er preget av at foreldrene har det. Men, det er vel også en "alvorlighetsgradering", slik som med alle sykdommer.. Beklager hvis du følte deg rakket ned på, det var ikke meningen.

[Gjest foretrekker anonymitet i dag]

Takk for tilbakemeldingen! Du har jo, selvføleglig rett i det du sier. Skulle ha skrevet "alvorlig psykisk sykdom". tror ikke angst er med i den "kategorien", men scizofreni, manisk depressivitet etc.. For meg er ikke angst i seg selv en "alvorlig" sykdom, men jeg ser likevel barn som er preget av at foreldrene har det. Men, det er vel også en "alvorlighetsgradering", slik som med alle sykdommer.. Beklager hvis du følte deg rakket ned på, det var ikke meningen.

Nei da, jeg føler meg ikke tråkket på. Benyttet bare anledningen til å rydde opp i noen fordommer/inntrykk mange har av mennesker med psykisk sykdom, da spesielt i mildere grad.

Alvorlig angst uten at den syke evner å mestre angsten på noe vis, anser jeg for å være alvorlig psykisk sykdom. Dersom den som har angst ikke klarer å trosse angsten, og legger begrensninger på omgivelsene (spesielt barna) på grunn av den, tror jeg nok at personens angst vil gå utover barna.

Men det er som sagt mange, mange som har psykiske lidelser i mildere grad eller alvorligere lidelser med stor mestring, som er utmerkete foreldre, både til adopterte og egenfødte.

[trompet]

Ja det er jo D

et MJ har kverulert om her inne i lange tider, at adoptivforeldre er dårlige foreldre osv pga av div holdninger som han mener vi har. Å selv om han sier at det er alkohoøiserte potesentielle adoptivforeldre som skjuler sine alkoholismer så blir disse "utskudda"godkjent.

Det synses jeg er typisk for denne mannen - å tråkke på de som jobber i barnevernet, Han har vel ikke fått sine meninger igjennom noen steder å må derfor i sitt eneforetaks navn.. klage sin sak for å gjøre enda mer kvalme.

Ådet er jo tydelig at NOEN tror på det han sier.