bør vi søke hjelp?

[Gjest det lurer jeg på - 2]

Vi har en gutt på snart fire som sliter med voldsomme sinne/gråteepisoder. Gråtingen (eller ulingen...) kommer oftest som følge av at han ikke får viljen sin, men ofte virker det som om han selv konstruerer situasjoner der det er opplagt at han kommer til å komme tapende ut. Når han først har kommet seg inn i en gråte/sinneepisode har han store problemer med å avslutte hylingen. Ofte kan han holde på 10-12 min i strekk for bare bagateller (eks, fikk ikke gå først inn døra). På dårlige dager kan slike perioder avløse hverandre utover hele ettermiddagen. Bortsett fra disse anfallene er gutten vår tilsynelatende svært godt fungerende. Han er flink til å leke, er konsentrert, sosial og normal på alle måter.

Er dette innenfor normalområdet for 4-åringer?

[Gjest trassige barn]

Ja det er normalt. Og handler for det meste om at foreldrene må holde ut, og være konsekvent.

Et lite kurs i å takle slike episoder kan godt være på sin plass, for å bryte en vond sirkel.

Det kan du snakke med for eksempel helsestasjonen om.

[Åsemor]

Jada. Trassalder heter det.

[Gjest det lurer jeg på - 2]

Ja det er normalt. Og handler for det meste om at foreldrene må holde ut, og være konsekvent.

Et lite kurs i å takle slike episoder kan godt være på sin plass, for å bryte en vond sirkel.

Det kan du snakke med for eksempel helsestasjonen om.

Jeg har i utgangspunktet stor tro på at du har rett. Men i praksis synes jeg dette er utrolig vanskelig. Jeg synes jeg har prøvd lenge med å overse anfallene - men jeg synes ikke det hatt noen som helst effekt utover at gutten hyler høyere og lengre. Har vurdert å forsøke belønning for manglende gråtin i stedet. Har du erfaringer med det?

[kaffepiken]

Du skriver at det virker som at han legger opp til disse situasjonene selv. Tenker du at han kanskje gjør det fordi han har et oppmerksomhetsbehov?

Du skriver jo lenger nede at dere har forsøkt å ignorere gråteanfallene, det virker som en god ide å fortsette den strategien. Men desto viktigere er det å gi mye positiv oppmerksomhet til barnet når han oppfører seg fint.

Og så er det selvfølgelig viktig at han ikke opplever at dere gir etter for gråtingen når han forsøker å gråte seg til noe, men jeg fikk følelsen av at dere ikke gjør det.

Ellers, vær obs på å ikke jobbe med for mange ting på en gang, heller vente med noe til dette fungerer bedre. (For å redusere antall konflikter så mye som mulig.)

Det er vel omtrent sånn vi gjør det, og det er kanskje sånn dere allerede gjør. Ut over det må man bare smøre seg med en engels tålmodighet, så blir det bedre etter hvert.

Om han skal utredes eller ikke har jeg ingen formening om. Men om det er noen trøst, har vi vært borti mye av det samme med minsten. Han er rikelig utstyrt med temperement og viljestyrke...