Homo-fobi?

[Gjest mangfold er da ok?]

Jeg har en sønn på 14 og en på 9. Er enslig mor. Han på 9 har en kamerat som blant annet leker med dokker.

Nå har vi fått et alvorlig problem. Han på 14 slår lillebroren fordi han er sammen med "en homse og blir som ham!" Han bruker også enhver anledning til å rakke ned på denne "homse-vennen".

Jeg vet ikke min arme råd. Personlig har jeg veldig stor sans for denne kameraten som har mye flott å tilføre mine barn, ikke minst han på 9. Han ble endel ertet, og foreldrene sa fra, og etterhvert er han en i gjengen, med sine dokker, han også - og jeg synes han tar det veldig all right!

Jeg blir så lei meg over at eldstemann reagerer som han gjør. Men - i mitt stille sinn har jeg - helt siden den eldste var liten - tenkt at _han_ kanskje egentlig foretrekker gutter og ikke jenter...

Hva ville dere ha gjort? Jeg er fast bestemt på å la min yngste fortsette å leke med sin kamerat, det går på både gutte- og jenteleker, og det er bra, mener jeg.

Men hva skal jeg gjøre med storebroren, som denger sin lillebror, kommer med hatske utfall til kameraten hans og som snakker stygt om ham og om homofile så ofte han bare kan?

Gode råd mottas med takk!

[Gregga]

uff, jeg vet ikke hva som er best å gjøre ovenfor 14 - åringen, jeg.

Jeg vet at jeg hadde blitt rasende på han.

Og forklart veldig tydelig og med "store bokstaver" at den slags oppførsel ikke er akseptert.

Han har ingen rett, og på ingen måte lov å denge hverken sin lillebror eller andre..ikke for noe, men i særdeleshet ikke fordi andre er ulik han.

Hvis du ikke får til å snakke vett i han, ville jeg søkt hjelp, for jeg hadde aldri akseptert noe sånt, aldri.

[Gjest rosa73]

Du må ta deg en skikkelig prat med han. Prøv å få en dialog og prat om toleranse og at vi mennesker er forskjellige. Legg stor vekt på at du har et positivt syn på homofili, så gjør du det kanskje enklere for gutten hvis du har rett i dine mistanker. Uansett om han selv er homofil eller ikke må du ta en skikkelig prat om hvordan vi behandler andre mennensker. Ang hans atferd ovenfor den andre gutten ville jeg vært skikkelig streng og sørget for at det ble en slutt på det en gang for alle. Den slags oppførsel er overhodet ikke akseptabel og det må du gjøre klinkende klart!

[favn]

Hvor har han dette fra? Faren? Annen slekt? Kompiser?

Uansett - jeg hadde smelt neven i bordet. Trakkasering av broren og andre er jo mildt sagt helt vilt.

[PieLill]

For det første er det ikke på noen som helst måte opp til ham å bestemme hvem lillebroren skal leke med. Det er diktatortendenser som storesøsken kan ha, men som foreldre bør slå knallhardt ned på.

Lillebror er sin egen. Gjør sine egne valg. Velger sine egne venner. Trenger han koreksjon, skal det komme hans foresatte. Det får storebror versågod innfinne seg med umiddelbart.

For det andre spiller det ingen rolle om han liker er ikke liker homofile. 14-åringen vil hele sitt liv støte på personer som vekker sympati og antipati. Han kan ofte velge å ha lite med dem å gjøre, men å trakesere dem han ikke liker, eller andre for å like dem han ikke liker er helt forkastelig. Og om et år eller to kan han forfølges strafferettslig for det.

Gutten kan utfordres på sine holdninger til homofile. Men om han ikke vil like "dem", kan ingen tvinge ham. Det du derimot kan kreve er at han oppfører seg som folk og ikke ei revirsjuk bikkje. (Unnskyld de sterke ordene. Jeg karakteriserer ikke din sønn, men den type oppførsel.)

Gjør det klart for storebror at om han synes homofili er foraktelig, er ingen ting simplere enn å denge løs på en som er mindre.

For øvrig synes jeg slik oppførsel, om den ikke opphører umiddelbart, krever strenge sanksjoner som f.eks. 1-2 ukers husarest, inndragning av mobil, PC, ukepenger el.l. Nekt i å dra på en planlagt ferietur. - Har du ikke bedre folkeskikk, kan du ikke dra...

En 14-åring må forstå at han forventes å utrykke seg med munnen og ikke nevene. O_g holde visse synspunkter og personkarakteristikker for seg selv.

Noen ganger tror jeg at man som forelder skal bli sint og ta tydelig parti.

Lykke til!

mvh

[Gjest sandex]

Du bør snakke alvorlig med han!

- det skulle ikke være mulig at han selv sliter med motstridende følelser (er homofil) - og er sint av den grunn?!

[Gjest Bård (homo)]

For det første er det ikke på noen som helst måte opp til ham å bestemme hvem lillebroren skal leke med. Det er diktatortendenser som storesøsken kan ha, men som foreldre bør slå knallhardt ned på.

Lillebror er sin egen. Gjør sine egne valg. Velger sine egne venner. Trenger han koreksjon, skal det komme hans foresatte. Det får storebror versågod innfinne seg med umiddelbart.

For det andre spiller det ingen rolle om han liker er ikke liker homofile. 14-åringen vil hele sitt liv støte på personer som vekker sympati og antipati. Han kan ofte velge å ha lite med dem å gjøre, men å trakesere dem han ikke liker, eller andre for å like dem han ikke liker er helt forkastelig. Og om et år eller to kan han forfølges strafferettslig for det.

Gutten kan utfordres på sine holdninger til homofile. Men om han ikke vil like "dem", kan ingen tvinge ham. Det du derimot kan kreve er at han oppfører seg som folk og ikke ei revirsjuk bikkje. (Unnskyld de sterke ordene. Jeg karakteriserer ikke din sønn, men den type oppførsel.)

Gjør det klart for storebror at om han synes homofili er foraktelig, er ingen ting simplere enn å denge løs på en som er mindre.

For øvrig synes jeg slik oppførsel, om den ikke opphører umiddelbart, krever strenge sanksjoner som f.eks. 1-2 ukers husarest, inndragning av mobil, PC, ukepenger el.l. Nekt i å dra på en planlagt ferietur. - Har du ikke bedre folkeskikk, kan du ikke dra...

En 14-åring må forstå at han forventes å utrykke seg med munnen og ikke nevene. O_g holde visse synspunkter og personkarakteristikker for seg selv.

Noen ganger tror jeg at man som forelder skal bli sint og ta tydelig parti.

Lykke til!

mvh

Er enig i mye av det som blir skrevet her, men er ikke enig i at man skal forlange at 14-åringen "holder meningene sine for seg selv".

Jeg synes det er bedre at meningene kommer fram, og at man så snakker om dem. Mye handler om å forstå forskjellen på hva man FØLER og hva man MENER.

At du må sette krystallklare grenser i forhold til at han bruker vold mot lillebror og kameraten er imidlertid soleklart. Den typen oppførsel bør vel etter mitt skjønn føre til både husarrest og andre virkemidler som er nevnt av andre.

Hvis lillebroren hans gjør noe som er FEIL, kan dere gi lillebror husarrest, men i så fall må dere gjøre det sammen, og da må du forlange av 14-åringen at han forklarer deg HVORFOR det lilebror gjør er feil. Det kan bli en interesant forklaring, vil jeg tro.

For å finne ut av hvorfor gutten føler mener som han gjør kan du få ham til å fortelle hva han VET om homoer. Antakelig er alt det han tror han "vet" om homoer helt feil.

Uansett om han er homo eller ikke så er han kanskje redd for at noen skal tro at han er sånn, eller han er redd for å bli frosset ut av gjengen som kanskje snakker sånn om homoer. Uansett grunnen - du bør forlange av ham at han forklarer deg hvorfor han sier og tenker som han gjør.

Du sier du har hatt mistanke om at han kan være homofil. I så fall er det selvfølgelig viktig å gjøre det klart for ham at alle homofile er like mye elsket av foreldrene sine, og dessuten at homofile nå blir sett på som like gode venner - i hvert fall når ungdom blir litt eldre enn han er nå ".

Du kan forresten godt være litt tydelig på at den typen oppførsel han viser nå er en barnslig "fjortisoppførsel".

Kan det være at han har opplevd noe ubehagelig med en eller annen homofil person? Eller at noen han kjenner har opplevd det? Det kan fort bli slik at slike opplevelser generaliseres til å gjelde ALLE, selv om overgrep handler om person og ikke legning..

[PieLill]

Er enig i mye av det som blir skrevet her, men er ikke enig i at man skal forlange at 14-åringen "holder meningene sine for seg selv".

Jeg synes det er bedre at meningene kommer fram, og at man så snakker om dem. Mye handler om å forstå forskjellen på hva man FØLER og hva man MENER.

At du må sette krystallklare grenser i forhold til at han bruker vold mot lillebror og kameraten er imidlertid soleklart. Den typen oppførsel bør vel etter mitt skjønn føre til både husarrest og andre virkemidler som er nevnt av andre.

Hvis lillebroren hans gjør noe som er FEIL, kan dere gi lillebror husarrest, men i så fall må dere gjøre det sammen, og da må du forlange av 14-åringen at han forklarer deg HVORFOR det lilebror gjør er feil. Det kan bli en interesant forklaring, vil jeg tro.

For å finne ut av hvorfor gutten føler mener som han gjør kan du få ham til å fortelle hva han VET om homoer. Antakelig er alt det han tror han "vet" om homoer helt feil.

Uansett om han er homo eller ikke så er han kanskje redd for at noen skal tro at han er sånn, eller han er redd for å bli frosset ut av gjengen som kanskje snakker sånn om homoer. Uansett grunnen - du bør forlange av ham at han forklarer deg hvorfor han sier og tenker som han gjør.

Du sier du har hatt mistanke om at han kan være homofil. I så fall er det selvfølgelig viktig å gjøre det klart for ham at alle homofile er like mye elsket av foreldrene sine, og dessuten at homofile nå blir sett på som like gode venner - i hvert fall når ungdom blir litt eldre enn han er nå ".

Du kan forresten godt være litt tydelig på at den typen oppførsel han viser nå er en barnslig "fjortisoppførsel".

Kan det være at han har opplevd noe ubehagelig med en eller annen homofil person? Eller at noen han kjenner har opplevd det? Det kan fort bli slik at slike opplevelser generaliseres til å gjelde ALLE, selv om overgrep handler om person og ikke legning..

Jeg står ved at en 14-åring må kunne vite når han skal holde meningene sine for seg selv, og hvordan han skal uttrykke dem.

Man høvler ikke ned en person fordi man tror vedkommende er noe man ikke liker. Og man denger ikke løs på en som er mindre, fordi h*n er venn med noen man ikke liker.

Denne 14-åring trenger et grunnkurs i hva man sier når til hvem. Målet for hans forakt er heller ikke et voksent menneske, men et barn / en ungdom som ikke nødvendigvis vet hvordan han skal forsvare seg.

Det er mye vi med hell kan holde for oss selv det meste av tiden.

Det er noe stort tull at man skal kunne uttrykke sine negatvie tanker og følelser fritt i enhver sammenheng.

mvh

[Bård]

Jeg står ved at en 14-åring må kunne vite når han skal holde meningene sine for seg selv, og hvordan han skal uttrykke dem.

Man høvler ikke ned en person fordi man tror vedkommende er noe man ikke liker. Og man denger ikke løs på en som er mindre, fordi h*n er venn med noen man ikke liker.

Denne 14-åring trenger et grunnkurs i hva man sier når til hvem. Målet for hans forakt er heller ikke et voksent menneske, men et barn / en ungdom som ikke nødvendigvis vet hvordan han skal forsvare seg.

Det er mye vi med hell kan holde for oss selv det meste av tiden.

Det er noe stort tull at man skal kunne uttrykke sine negatvie tanker og følelser fritt i enhver sammenheng.

mvh

Mente ikke å si at 14-åringen skulle si det han mente til den det gjaldt i enhver sammenheng. Er enig i at man slett ikke skal si alt man tenker i enhver sammenheng.

Men: Like lite fruktbart er det å holde sine tanker inne i seg hele tiden. Det jeg prøvde å si, var at det er bedre å snakke (med noen det passer å snakke med) om det man mener, snarere enn å vandre omkring skinnhellig og politisk korrekt på overflaten, men full av (innesperrede) fordommer på innsiden. Særlig overfor FORELDRE mener jeg at enhver 14-åring må vite at det er "fritt fram" å si det man vil og diskutere ethvert standpunkt uten å være redd for at man skal bli kritisert for dette.

[PieLill]

Mente ikke å si at 14-åringen skulle si det han mente til den det gjaldt i enhver sammenheng. Er enig i at man slett ikke skal si alt man tenker i enhver sammenheng.

Men: Like lite fruktbart er det å holde sine tanker inne i seg hele tiden. Det jeg prøvde å si, var at det er bedre å snakke (med noen det passer å snakke med) om det man mener, snarere enn å vandre omkring skinnhellig og politisk korrekt på overflaten, men full av (innesperrede) fordommer på innsiden. Særlig overfor FORELDRE mener jeg at enhver 14-åring må vite at det er "fritt fram" å si det man vil og diskutere ethvert standpunkt uten å være redd for at man skal bli kritisert for dette.

Da er vi visst hjertens enige. :-)

mvh