Oppfølgingsrapporter

[Gjest lurer på hva andre mener.]

Hei, hei.

I vår kommune er ventetida nå så lang at man venter 9-12 mnd før man starter på sosialrapporten. Kommunen praktiserer i tillegg at det skal gjennomføres et hjemmebesøk i etterkant av adopsjonen, og at det skal lages en oppfølgingsrapport.

Dette er sakset fra kommunens nettside: I tillegg skriver kommunen oppfølgingsrapporter for disse adopterte barna. Giverlandene ber om at kommunene gjør dette i stadig større grad. Der beskrives barnets fysiske/ psykiske utvikling og dets forhold til omgivelsene. Kommunen gir deretter sin vurdering av barnets situasjon.

Man blir, i løpet av prosessen, utredet og vurdert av kommunen, vurdert og gokjent av staten, og vurdert og godkjent av giverlandet.

For oss føles det helt unaturlig at kommunen skal komme på et nytt hjemmebesøk og lage en oppfølgingsrapport. Vårt giverland krever det heller ikke. Det er ikke rart at ventetida blir lang hvis alle skal gjennom et nytt besøk med påfølgende rapport.

Jeg er klar over at noen giverland krever dette og det har jeg selvsagt forståelse for.

Men hva skal rapporten brukes til i de sakene hvor giverlandet ikke krever det?

Jeg mener at der hvor giverlandet ikke krever rapportering av kommunen skal vi adoptivforeldre benytte det samme tilbudet som alle andre dersom vi har behov for veiledning, hjelp eller støtte ift barna våre, slik som fastlege, helsestasjon, barnevern osv osv. Da kan man ta kontakt med kommunen etter eget behov.

Hva er vanlig i andre kommuner, og hva mener andre om dette?

[flosshatt]

jeg er enig med deg - at når det ikke kreves av giverlandet er det bortkastet tid for både barnevern og foreldre.

[yogi]

Vel det er ikke vanlig i min kommune og jeg må innrømme at jeg hadde blitt temmelig irritert hvis kommunen skulle komme å lage en rapport etter at vi var kommet hjem med barnet. Er man godkjent så er man godkjent mener nå jeg.

Vi må lage oppfølgingsrapport på vårt barn for å sende til Kina. Den har vi skrevet selv og har fått helsesøster til å undertegne på. Vi har vært hos helsesøster en del ganger både med veslejenta og storesøster, så helsesøster sa at hun trygt kunne skrive under på det vi hadde skrevet. Kommunen derimot mener jeg ikke hadde hatt noen forutsetning for å følge oss opp på samme måte som helsesøster gjør. Snakk om å lage seg merarbeid da. Dette burde dere reagere på.

Hilsen

[Gjest helt forferdelig.]

Hos oss så skrev vi rapporten selv og lot helsesøster skrive under.

Kan du ikke få foreningen din til å skrive et brev til kommunen du bor i og fortelle hva som kreves?

[thuva1365380402]

Jeg er helt enig med det de andre her skriver. Dette må være unødvendig når ikke adopsjonslandet krever det.

Vi har selv adoptert fra Korea, og vi skal sende 2 rapporter til Korea. Først etter 4 mnd etter hjemkomst og så etter 1 år. Disse skriver vi selv, og det er bare oss selv som skal underskrive. Korea krever ingen underskrift fra andre.

[blomen]

Dette er det dummeste jeg har hørt!!! Bare tull og det krever mye tid. Bortkasta tid. Nei, bruk heller barnevernet der det trengs.

[Gjest hilsen en adoptant]

Det høres ut som barnevernet i kommunene deres har misforstått litt. Kanskje de tror at alle land krever oppfølgingsrapporter (mange gjør jo det).

Var jeg dere, ville jeg likevel bare jatte med dem nå, slik at alt går greit og dere blir godkjent.

Når dere så har fått barnet, og dersom barnevernet kontakter dere for oppfølgingsrapport, kan dere bare ganske rolig forklare at nei det krever ikke deres giverland, så da må de ha misforstått. Hvis de fortsetter å står på, så er det bare å svare Nei. De har nemlig ikke noen rett/krav på å skulle skrive dette, og dere kan bare nekte.

Men som sagt, ikke si noe om det nå, bare sørg for at rapporten og søknaden blir skrevet og sendt og få det avgårde.