Funksjonshemmet barn - fører det til at man sier nei ved en adopsjon?

[isbe]

Dersom dere ved tildeling får vite at barnet er funksjonshemmet -fører det til at dere takker nei/er det mulighet for å si nei da?

Lurer fordi det er et vennepar av meg som har adoptert et barn fra Russland som man visste at hadde en funksjonshemming, men ikke omfanget. Nå viser det seg at barnet er multifunksjonshemmet - noe man ikke hadde mulighet til å finne ut av før barnet ble 3-4 år gammelt, men man visste hele tiden at det var "noe" som ikke stemte. Vil det at barnet er funksjonshemmet gjøre at dere som venter barn takker nei - eller vil dere i ettertid føle at det ikke ble gjort rett mot dere? Føler at denne familien har svært vanskelig for å godta situasjonen, men vet jo ikke om det er fordi han er adoptert akkurat...

[trk1365380645]

Jeg tror det er umulig for de fleste av oss å vite hva vi ville gjort i en slik situasjon, være seg å måtte ta et valg etter en tildeling eller etter ultralyd, for eksempel. Jeg tror selv de mest rasjonelle mennesker kan bli satt ut av den type informasjon om barnet sitt, og valget blir ofte ikke så åpenbart som det kan synes i forkant. Når man får vite om funksjonshemninger/utviklingshemninger etter at man har fått barnet vil det også kunne føre til mange irrasjonelle og rasjonelle følelser om hverandre, uansett hvordan barnet kom til en. Det er en STOR prosess å akseptere at man har et barn med spesielle behov, uansett!!! Og en del av prosessen vil ofte være å bli sint på og skylde på noe eller noen!

[hjertebarnet]

Det er nok ikke uvanlig blant foreldre som føder selv heller, det å reagere med sjokk og avstand hvis barnet er handicappet. Det kan ta lang tid å komme gjennom den sorgprosessen det vil ta, og komme til en positiv akseptering av barnet. Ofte kan det være lurt å få hjelp til dette, feks samtaler hos psykolog, i tillegg til kontakt med pårørendeforening.

[Ahava]

Såvidt jeg vet så må man skrive under på/bekrefte at man tar imot/sier ja til en tildeling. Nå bør man jo, som adoptivforeldre vite at det finnes ulike problemer man rett og slett ikke KAN diagnostisere hos små barn. Adopsjonsforeningene prøver jo å fortelle oss akkurat dette.. Og så er det jo sånn at vi må ha en egen godkjenning for barn med spesielle behov.. Vet ikke helt, jeg, men jeg tror nok vi sier ja, uansett. Og hvis det så viser seg at barnet bærer mer med seg enn det vi ble "forespeilet", vel, så er det likevel vårt barn.. Det finnes ingen garantier for hvilke problemer barna våre får, av både fysisk og psykisk art, og denne "manglende returretten" gjelder både de barna vi føder selv, såvel som de vi er så heldige å få adoptere. Dette er jo et rimelig kontroversielt tema, men de som jeg vet av, der barna viser seg å ha flere problemer enn de visst om på forhånd, vel, disse menneskene har såvidt jeg vet, aldri "angret på adopsjonen", selv om de sliter med sorgen over det som ikke vil skje, de drømmene de har for barna, og som viser seg ikke å være mulige.. Akkurat slik de som er bio-foreldre til slike barn føler det! Et følelsesladd tema, og noe man vel egentlig ikke VET hvordan man vil tenke om, handle ut fra, før man selv er midt oppi det.. Krøkkete skrevet, men.. Ingen klare svar, men for meg er det bare fordi jeg vanskelig kan tenke meg å si "nei" til et barn, selv om jeg nok vil forstå det om andre velger å gjøre det..

[ahg]

Når man adopterer gir man beskjed til adopsjonsforeningen om man er åpen for å motta et barn med en mindre funksjonshemning (såkalt helseanmerkning). Ønsker man ikke dette, skal man tildeles et barn som ifølge legerapporten er ved normal helse.

Dette gir likevel ingen garantier. Legerapportene er dessverre ikke alltid like gode og pålitelige. Hos små barn kan det også være vanskelig (eller umulig) å oppdage en del ting som først blir synlige når barna er noe eldre. Barnet kan videre bære med seg "bagasje" på det psykiske planet som en fysisk orientert legerapport ikke vil avdekke.

Hvis man får forespørsel om et barn med helseanmerkning kan man si nei. Som noen andre nevner skal man også godkjennes spesielt for å kunne ta imot barnet. Sier man nei, kan man vente på ny forespørsel.

Det må være veldig tøft og smertefullt å få et barn som har en langt verre helsetilstand enn det man har vært forespeilet. Det er nok i et fåtall tilfeller dette skjer, men sikker kan man jo aldri være.

Vi fokuserte på gleden og forventningen under våre to prosesser, og vi fikk også to skjønne barn. Det er jo veldig sannsynlig at alt går bra, så jeg håper du kan bruke mest tid og energi på å glede deg!

[ahg]

Når man adopterer gir man beskjed til adopsjonsforeningen om man er åpen for å motta et barn med en mindre funksjonshemning (såkalt helseanmerkning). Ønsker man ikke dette, skal man tildeles et barn som ifølge legerapporten er ved normal helse.

Dette gir likevel ingen garantier. Legerapportene er dessverre ikke alltid like gode og pålitelige. Hos små barn kan det også være vanskelig (eller umulig) å oppdage en del ting som først blir synlige når barna er noe eldre. Barnet kan videre bære med seg "bagasje" på det psykiske planet som en fysisk orientert legerapport ikke vil avdekke.

Hvis man får forespørsel om et barn med helseanmerkning kan man si nei. Som noen andre nevner skal man også godkjennes spesielt for å kunne ta imot barnet. Sier man nei, kan man vente på ny forespørsel.

Det må være veldig tøft og smertefullt å få et barn som har en langt verre helsetilstand enn det man har vært forespeilet. Det er nok i et fåtall tilfeller dette skjer, men sikker kan man jo aldri være.

Vi fokuserte på gleden og forventningen under våre to prosesser, og vi fikk også to skjønne barn. Det er jo veldig sannsynlig at alt går bra, så jeg håper du kan bruke mest tid og energi på å glede deg!

(Ser at du ikke sier noe om din egen situasjon i innlegget ditt. Hvis du ikke er i ferd med å adoptere selv, gir ikke min avsluttende oppfordring noen mening i ditt tilfelle. Men håper du har fått svar på det du lurte på.)

[isbe]

(Ser at du ikke sier noe om din egen situasjon i innlegget ditt. Hvis du ikke er i ferd med å adoptere selv, gir ikke min avsluttende oppfordring noen mening i ditt tilfelle. Men håper du har fått svar på det du lurte på.)

Er ikke i ferd med å adoptere selv, men gjennom jobben er jeg myei kontakt med adoptivforeldre.

Tusen takk for svar!