Så redd for å bli syk

[Gjest Litt anonym i kveld]

Vi venter nå på å få vårt andre barn hjem. I dag har jeg vært hos doktoren for min årlige helsesjekk(overetasjen og underetasjen:-) )

Jeg kan ikke for det, men er så redd for å bli alvorlig syk før vi får hente barnet vårt. Tenker tanker som at "jeg reiser uansett" Er blitt så knyttet til barnet allerede at tanken på at vi ikke skal få h*n er helt utholdelig.

Er det noen som har opplevd dette? Måtte takke nei p.g.a sykdom etter tildeling? Nå har vi et land som bruker 6-7-8mnd etter tildeling før man kan reise.

[Melissa]

Har heldigvis ikke opplevd det nei, men må innrømme at jeg tenkte det samme!! Var kjemperedd for at en av oss skulle bli så syke at vi ikke fikk hentet hjem barnet vårt.

[Colombiamamma]

Jeg er også redd for at sykdom skal stoppe vår adopsjon. Tenker ikke så mye på det nå når vi har et barn, men tankene var der ustanselig under vår første adopsjon.

Uansett min logiske sans prøver å overbevise meg...:

Med alvorlig sykdom i familien ville vi nok samme hvor sårt det er få det best om vi spillte med åpne kort.

Men når det er sagt ville det bli en dobbel belastning. Først det å bli syk...så det å "misste" et barn.

[colombia75]

Heisan!

Tror veldig mange av oss tenker slik.Må bare fortelle dere hva jeg opplevde:)

like etter at vi hadde startet prosessen i fjor høst, fant jeg en kul på størrelse med en ert, og var hellig overbevist om at jeg var blitt syk.

Hadde den ca 3 uker, den gjorde vont, og jeg gikk til lege.

Det var en stor kvise som satt langt inn i huden.......veldig flaut, men jeg var nå lykkelig alike vel.

[Gjest asiamor]

Uff, det var tunge tanker å bære på. Synd at bekymringen skal overskygge gleden og spenningen. Men jeg skjønner deg godt. Da vi ventet på å få hjem vårt barn (også lang ventetid etter tildeling), ble jeg mye mere engstelig av meg. Når mannen min f.eks var ute og reiste, var jeg livredd for at noe skulle skje, for da ville jeg jo miste både ham og barnet... Det er vel bare normalt at nervene gjør seg gjeldende når vi står overfor en så stor hendelse i livet. Uansett vil jeg ønske deg lykke til. Det ordner seg nok, skal du se

[Gjest har det akkurat på samme måte]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Etter at vi satte i gang prosessen, har jeg også blitt livredd for at jeg eller mannen min skal bli syke.

Jeg trøster meg med at det er en del av de bekymringene som hører et begynnende foreldreskap til, uansett om man blir gravid eller adopterer. Gravide er redde for spontanabort, svangerskapsforgiftning og slike ting. Vi bekymrer oss om annet.

Uansett må vi prøve å minne oss selv på at det som regel går bra, og at det er lite vi kan gjøre, annet enn å ta alminnelige forholdsregler med helse og sikkerhet.