Misunnelig??

[Gjest Utennick]

Barnet vårt har vært barnebarn alene på den ene siden en tid nå. Nå er det kommet et barnebarn til.

Når vi er sammen med denne siden av familien snakker bestemor stadig om hvor lik det nye barnebarnet er foreldre, besteforeldre ol. Vårt barn er adoptert og bare lik seg selv.

Føler meg litt sint og utefor på vårt barns vegne fordi han går glipp av disse "familiesammenligningene". Hvordan vil dette virke på han når han blir større?

Han er godt likt av alle i familien - men det er noe spesielt når alle de voksne står bøyd over babyen og sier at nå ligner han på XX, og nesa til XX osv.

Vet at besteforeldrene vil takle dette serdeles dårlig om jeg prøver å ta det opp med dem.

Noe vi kan gjøre for vårt barn så han ikke føler seg utenfor og annerledes?

Tips?

[skorpionfisken]

Det er klart at man ser etter familielikheter når det kommer en ny baby. Det er helt normalt det.

Jeg har en adoptert og en egenfødt. Når de sier hvor utrooooooliiig lik min sønn er meg, så svarer jeg at han kan da klare seg bra i livet likevel stakkar. Når det gjelder min datter sier jeg ofte at fordelen med å være adoptert er at man slipper evinnelige sammenligninger om hvem man ligner på.

Da jeg var liten sa alle at jeg lignet så utrolig på min mor, og det var det verste jeg visste. Mase om at jeg lignet på en gammel kjærring. Makan!

[Refiloe]

Det er klart at man ser etter familielikheter når det kommer en ny baby. Det er helt normalt det.

Jeg har en adoptert og en egenfødt. Når de sier hvor utrooooooliiig lik min sønn er meg, så svarer jeg at han kan da klare seg bra i livet likevel stakkar. Når det gjelder min datter sier jeg ofte at fordelen med å være adoptert er at man slipper evinnelige sammenligninger om hvem man ligner på.

Da jeg var liten sa alle at jeg lignet så utrolig på min mor, og det var det verste jeg visste. Mase om at jeg lignet på en gammel kjærring. Makan!

med deg skorpionfisk !Det er fordeler og ulemper med alt her i verden !Men jeg har selv opplevd det samme som Utennick og skjønner frustrasjonen. Jeg velger å fokusere på fordelene med Ikke å ligne på "slekta"( både utseende og arvelige sykdommer etc)og da skjønner ihvertfall de voksne i familien at denne "veldige sammenligningen" er av liten nytte både for store og små.

Tror heller ikke det er noe bevisst "diskriminering" som ligger til grunn, heller bare ubetenksomhet.

I vår familie er det faktisk storesøster fra magen som føler seg litt "diskriminert" siden hun ligner på oss og ikke har de nydelige fargene som sine småsøsken.....

[trompet]

Da vi fikk vårt første barnebarn så var vi akurat like interessert i hvem han lignet mest

å fant ut at han lignet på far å mor å tanter å slektningene , litt av hvert , Han var to år å adoptert fra s. Amerika.

[yogi]

Husker at jeg var temmelig lei den evige sammenlikningen da storesøster ble født. Gud og hvermann skulle liksom med bestemt mine avgjøre hvem hun liknet mest på. Joda, hun likner både meg og mannen min, men hva så? Jeg svarte alltid at hun liknet nå mest på seg selv da.

Nå slipper vi i hvert fall sammenlikning. Ingen er i tvil om hvor vi har hentet lillesøster henne (selv om jeg kan ikke fatte at noen ikke snart ser den store likheten mellom hennes og mine lange tær). )

Så til deg utennick. Det bare er sånn når en liten nyfødt baby har ankommet familien. Folk blir temmelig tussete og litt skrudde i hodet. De bare må sammenlikne, og er de i nær familie, håper de jo at noen ser en viss likhet med en selv om det så bare er øreflippene. Du får leve med det en periode og prøve å la være å bry deg. Det går som regel over.

Hilsen

[cool]

Vi har en egenfødt og en adoptert gutt. Eldstemann (egenfødt-17 år) var en veldig aktiv og svært oppfinnsom gutt, mens minsten (4 år) er rolig og reflektert. Vi flirer litt av dette vi voksne og sier at det var godt at vi fikk inn noen nye gener i vår familie som kunne dempe ned litt på tempoet i huset.

Å være lik er ikke det samme som å være bedre enn!!

For norske folk er det å be dem om å slutte med å se etter likheter med barna det samme som å be dem slutte å snakke om været - tror jeg!

[ahg]

Må smile litt når jeg tenker på at jeg ikke er noe bedre selv: da to av mine søsken fikk barn, var jeg straks ute med "likner på den og den". Det er liksom noe av kosen med en ny baby i familien, det. Kan det ikke få lov til å være sånn, da?

Jeg tenkte ikke et sekund på at mine to kinesiske døtre kunne ta det sårende opp når jeg snakket om hvor lik fetteren eller kusinen var sin mor eller far. De har heller ikke gitt noen tegn på at de har reagert negativt på det.

Jeg tror det mest vesentlige er hvor mye vi legger i det selv. Hvis du tar det tungt og blir sint, sender du ikke et ubevisst signal til sønnen din om at dette er noe å ta på vei for?

Men er det egentlig noe å bli lei seg for? De andre barnebarna i familien vil feks ikke ha noe å "stille opp med" når det gjelder din sønns hjemland, hele prosessen med å få ham osv. Tenk feks å komme til sin familie med noe så eksotisk og flott som et digert fly! Det er mange egenfødte smårollinger som kan bli misunnelige av mindre :-) Da vi hentet lillesøster, nøt storesøster en spesiell status i barnehagen i flere uker, og et av barna på avdelingen hennes «betrodde» meg med store øyne at hun også snart skulle til Kina med fly og hente en lillesøster. Så det kommer an på hva man legger vekt på. (Dette ble kanskje litt på siden, men likevel...)

Vi har forresten også fått kommentarer på at våre to døtre likner oss på ulike vis, til og med utseendemessig(!). Det jeg stadig ser selv, er likheter i atferd og visse karaktertrekk. For meg er dette akkurat like koselig og "betydningsfullt" som utseendemessig likhet.

Klart det kan stikke hvis besteforeldre i en periode går helt opp i sider ved et nytt barnebarn som ditt barn ikke kan "konkurrere" med. Men hvis de er glad i ditt barn, behøver det vel slett ikke bety at de _favoriserer_ det andre barnebarnet bare fordi det likner på sitt genetiske opphav?

Enig med en av de andre: det er like naturlig å snakke om utseendemessige likheter hos babyer, som det er å snakke om været. Og hvis det ikke ligger en favoriserende baktanke under det hele, kan det ikke også få være like uskyldig som å snakke om været?

[Refiloe]

Må smile litt når jeg tenker på at jeg ikke er noe bedre selv: da to av mine søsken fikk barn, var jeg straks ute med "likner på den og den". Det er liksom noe av kosen med en ny baby i familien, det. Kan det ikke få lov til å være sånn, da?

Jeg tenkte ikke et sekund på at mine to kinesiske døtre kunne ta det sårende opp når jeg snakket om hvor lik fetteren eller kusinen var sin mor eller far. De har heller ikke gitt noen tegn på at de har reagert negativt på det.

Jeg tror det mest vesentlige er hvor mye vi legger i det selv. Hvis du tar det tungt og blir sint, sender du ikke et ubevisst signal til sønnen din om at dette er noe å ta på vei for?

Men er det egentlig noe å bli lei seg for? De andre barnebarna i familien vil feks ikke ha noe å "stille opp med" når det gjelder din sønns hjemland, hele prosessen med å få ham osv. Tenk feks å komme til sin familie med noe så eksotisk og flott som et digert fly! Det er mange egenfødte smårollinger som kan bli misunnelige av mindre :-) Da vi hentet lillesøster, nøt storesøster en spesiell status i barnehagen i flere uker, og et av barna på avdelingen hennes «betrodde» meg med store øyne at hun også snart skulle til Kina med fly og hente en lillesøster. Så det kommer an på hva man legger vekt på. (Dette ble kanskje litt på siden, men likevel...)

Vi har forresten også fått kommentarer på at våre to døtre likner oss på ulike vis, til og med utseendemessig(!). Det jeg stadig ser selv, er likheter i atferd og visse karaktertrekk. For meg er dette akkurat like koselig og "betydningsfullt" som utseendemessig likhet.

Klart det kan stikke hvis besteforeldre i en periode går helt opp i sider ved et nytt barnebarn som ditt barn ikke kan "konkurrere" med. Men hvis de er glad i ditt barn, behøver det vel slett ikke bety at de _favoriserer_ det andre barnebarnet bare fordi det likner på sitt genetiske opphav?

Enig med en av de andre: det er like naturlig å snakke om utseendemessige likheter hos babyer, som det er å snakke om været. Og hvis det ikke ligger en favoriserende baktanke under det hele, kan det ikke også få være like uskyldig som å snakke om været?

...til det å ha reist med fly..

Det ble for en tid tilbake snakk om at "barna kom med storken"( en slektning med forklaringsproblem til sin datter), hvorpå min sønn sier ;Jeg kom med SwissAir jeg...

Ha en fortsatt fin kveld!

[laban]

...til det å ha reist med fly..

Det ble for en tid tilbake snakk om at "barna kom med storken"( en slektning med forklaringsproblem til sin datter), hvorpå min sønn sier ;Jeg kom med SwissAir jeg...

Ha en fortsatt fin kveld!

Haha, kjempegod replikk! Klart at stork er gammeldags!