Vanskelig tid med ungdom (langt)

[Gjest no nick today]

Uff, jeg må bare få ut litt frustrasjon her. Vi kom hjem med en liten kina-prinsesse for kort tid siden. Det går kjempefint, og vi stortrives alle sammen.

Dilemmaet er:

Mannen min vil gjerne ha en til, det har han sagt hele tiden. Jeg har en tenåring fra før, som egentlig er kjempegrei. Hun er ikke vanskelig eller noe. Men det er jo litt "tenåringsstemning" her i huset, og det kreves ganske mye med en 15 åring! Og hun er så skolelei. Er ikke "kjempeflink" på skolen men ligger vel på 3-4. Mannen min synes at vi skulle vært mye strengere med henne, og sittet mye mer med henne med lekser og sånn.

Det er her jeg føler jeg kommer til kort. Jeg er så fryktelig utålmodig med sånt, og føler at jeg ikke har noe å bidra med. Det er flaut å si det, men 10. klassepensum i matte og naturfag, er mer enn hva jeg husker!!

Det er dette jeg er litt redd for senere. Det er greit i småbarnsårene og alt, men tenåringer!!! Jeg tror ikke jeg kan få en til (nr 3) for jeg føler meg som en utilstrekkelig mamma akkurat nå! Har gjerne lyst på denne småbarnstiden en gang til, men ikke to tenåringer samtidig!

Uff, her ble det mye rot *snufs*

[grot]

Har ingen erfaring med tenåring i hus, men vet jo at dette kan være tøffe tak for mange.

Tenkte bare jeg skulle komme med en liten kommentar angående pensum i 10. klasse. Det er _mange_ foreldre med høyere utdanning som synes dette er vanskelig, du er slett ikke alene om å mene det. Om vi selv har lært det en gang er jo ikke dette kunnskap vi går rundt og husker, dersom vi ikke har bruk for det i hverdagen vår. Mange foreldre gir opp lenge før 10. klasse, så ikke føl deg noe mindreverdig av den grunn.

Om du synes pensumet er vanskelig så er det klart at du kan bidra på andre måter; prøve å lære henne gode arbeidsrutiner, "høre" henn i lekser osv. Vet at mange barn/ungdommer setter stor pris på at foreldrene engasjerer seg.

Får du i fremtiden to tenåringer samtidig så vil jo ikke stoffet de jobber med føles så tungt for deg. Da har du jo vært gjennom det før og vet også litt mer om arbeidsmetoder i ungdomsskolen osv. Men om du orker/ikke orker tror jeg nok ingen andre enn du kan avgjøre:-)

[trompet]

Har ingen erfaring med tenåring i hus, men vet jo at dette kan være tøffe tak for mange.

Tenkte bare jeg skulle komme med en liten kommentar angående pensum i 10. klasse. Det er _mange_ foreldre med høyere utdanning som synes dette er vanskelig, du er slett ikke alene om å mene det. Om vi selv har lært det en gang er jo ikke dette kunnskap vi går rundt og husker, dersom vi ikke har bruk for det i hverdagen vår. Mange foreldre gir opp lenge før 10. klasse, så ikke føl deg noe mindreverdig av den grunn.

Om du synes pensumet er vanskelig så er det klart at du kan bidra på andre måter; prøve å lære henne gode arbeidsrutiner, "høre" henn i lekser osv. Vet at mange barn/ungdommer setter stor pris på at foreldrene engasjerer seg.

Får du i fremtiden to tenåringer samtidig så vil jo ikke stoffet de jobber med føles så tungt for deg. Da har du jo vært gjennom det før og vet også litt mer om arbeidsmetoder i ungdomsskolen osv. Men om du orker/ikke orker tror jeg nok ingen andre enn du kan avgjøre:-)

Etter at fire er ferdig med skolene her i huset, å nr. fem er snart ferdig..

jeg skule da ikke være både lærer å mor for dem?

nei når de kommer så langt som din datter har kommet så er det nok henne alene som må jobbe med lekser å tillære seg pensumet erhvert, å ikke du.

Ingen av mine barn , bortsett fra de to eldste

har hatt likt pensum,

ei heller i barneskolen.

De eldste som er ganske tette i alder har hatt ulike interesser å vært flinke i forskjellige fag,Det ble folk av dem selv om de måtte lære selv , uten at vi som foreldre kunne klart å fulgt med i de forskjellige fagene.

De tre andre hadde ulike lærebøker, fordi reform 97 hadde sin start mens de gikk på skolen.helt umulig å følge med. De måtte selv lære seg å følge med. Men jeg var aldri i den situasjonen at jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg ikke kunne følge med.

Så ... få dere enda et barn å oppdag at de apsolutt ikke trenger din hjelp for å lære. det må de gjøre selv.

I småskolen er det fint å også lett å følge med på hva de lærer å hva de forstår.

Etterhvert utvikler de sitt eget tempo i fagene.Å alle får sitt favorittfag.å alle får fag de ikke "gidder" å sette seg inn i fordi det ikke intereserer dem nok. Sånn er det bare.

LYKKE TIL

[østenmamma]

Vil gjerne skrive noen ord til deg, no nick today og dele mine tanker. Jeg har en 16-åring og en 3 1/2 -åring i hus. Den eldste er født i India og den yngste i Kina og vi kom hjem fra en vidunderlig tur dit, alle fire for snart 3 år siden. Overgangen fra å være enebarn til å bli søster med det dette innebar med tanke på oppmerksomhet var stor for eldstemann, men det gikk seg heldigvis fort til. Tenåringsnykkene begynte imidlertidig omtrent samtidig som vi kom hjem og det ga utslag i deriblant skolerelaterte ting. Ja, det var slitsomt, jeg var så sliten, så sliten og ofte utålmodig, jeg også. Vi har måtte følge henne tett i alle år på ungdomsskolen og nå er hun ferdig med 10. klasse om en måneds tid. Syns ikke du skulle bekymre deg med tanke på 2 tenåringer i hus samtidig, det vil jo bli en helt annen setting enn å ha to med så stor aldersforskjell som du har å. Hvis du og mannen din ønsker å adoptere en gang til: Sett i gang!! Jeg skulle gjerne hatt en søster (eller bror) til som er jevnaldrende til min yngste, men av ulike årsaker går ikke dette. Det er klart de to yngste vil få masse glede og støtte i hverandre - også når ungdomsskoleårene kommer! En annen sak er at "ansvar for egen læring"-tankegangen er viktig. Du kan (og bør) slippe taket mer og mer nå...

Kjempelykketil! Hvis du ønsker mere kontakt er det bare å si ifra. Erfaringer er kjekke å dele!

[ssr]

Fikk litt lyst til å svare litt på dine reservasjoner siden jeg er lærer på ungdomsskolen selv. I fagene matematikk og natur og miljø til og med.

Du må ikke tro at du er alene med ikke å kunne pensumet i disse fagene. Dette kommer stadig opp i samtaler med tenåringsforeldre. Det ER vanskelige fag for de aller fleste. Ikke bare elever, men også foreldre. Vi har såkalte arbeidstimer på skolen vår, hvor elevene får jobbe med det faget de ønsker. Andre lærere "rømmer" når elever lurer på noe i disse to fagene, nettopp fordi de heller ikke får svart godt på spørsmålene.

Derfor må jeg få si, at dersom dine største reservasjoner mot å få et søsken til, er skoleproblemet i tenårene og ikke alle de andre tenåringsproblemene (som det virker som dere takler bra), så adopter i vei.

Ta gjerne kontakt med skolen om det dere synes er vanskelig med det å være tenåringsforeldre. Husk at de etter tre år er blitt ganske godt kjent med datteren deres og kan kanskje gi noen tips i forhold til skolearbeidet.

[Gjest no nick today]

Og for kloke ord. Tårene rant her når jeg så at noen hadde giddet å lese om problemene mine! Jeg innser nå at en 10. klassing skal passe på pensumet sitt selv (selv om mannen min synes noe annet), og har selv ansvaret for leksene. Selv om vi kan følge opp og kreve at hun setter av tid til det. Jeg har vært så sår på dette og følt meg "dum". Jeg ble veldig glad for kommentarene deres!!

Klem