Kan man ADHD uten at det er noe stort problem for omgivelsene?

[Gjest selvinnsikt]

jeg er en 25 år gammel jente som lurer på om jeg kan ha noen grad av ADHD. Grunnen er at jeg stadig er hyper, jeg snakker kjempefort blir irritert hvis noe går tregt som køer, klarer nesten ikke å vente til det er min tur til å prate, er en elendig lytter og sliter med konsentrasjonen. Jeg er også overfølsom overfor lyder, spesielt kroppslyder og det kan distrahere meg voldsomt.Og slik har det vært fra jeg var liten. Opplevde at skolekamerater ikke villle være venner med meg fordi jeg pratet for mye.

Jeg har selv bedt om å bli utredet nevropsykologisk men alle jeg har snakket med mener at jeg ikke har ADHD siden jeg klarer meg så bra faglig. Dessuten så mener han jeg går til nå som er klinisk pedagog at han hadde merket det i samtale med meg om jeg hadde ADHD.

Men problemene mine viser seg mest når jeg er sammen med flere om gangen. Jeg mister tråden hele tiden , spesielt hvis det er støyfullt. å snakke med en person en time og det er meg det handler om er ikke noe problem. Da sliter jeg ikke med å henge med. Dessuten så er jeg flink til å maskere vanskene mine blant andre, jeg har mine strategier for at de ikke skal oppdage at jeg overhodet ikke følger med.

Jeg sliter også veldig med impulskontrollen og bare MÅ si det og det og klarer ofte ikke å vente. Det synes jeg er utrolig flaut.

Men jeg har også så stor selvkontroll at jeg heller biter meg i fingeren eller får vondt i magen av å holde meg, fordi jeg av og til vet at jeg ikke kan si det jeg vil

Men dette med impulsitiviteten og overfølsomheten for lyder plager meg enormt selv om det tydeligvis ikke plager andre. Tror andre tenker at jeg er veldig eksentrisk eller vil være spesiell på noen måte.

Jeg studerer på universitetet. Jeg har gjort det bra, men jeg må alltid ty til en skippertaksmetode da jeg aldri klarer å sitte å skolen å lese. Kunnskapen jeg har tilegnet meg skyldes blant annet at jeg har en usedvanlig god hukommelse for ting og god skriftig formuleringsevne.

Jeg lurer på om det at jeg har så god selvinnsikt i seg selv kan være et hinder for at jeg kan bli testet for en eventuell ADHD, eller at det utelukker diagnosen?

Hvor "flink" kan man være og likevel ha ADHD?

[annen adhd-mamma]

Klart man kan være flink og ha ADHD. Mine tre ADHD-barn er alle veldig flinke på skolen, ett av barna langt over gjennomsnittet.

Jeg synes dine symptomer høres kjente ut. Det er bare tull at ADHD automatisk betyr at man har adferdsproblemer. Det finnes rolige ADHD-mennesker som sliter med konsentrasjon og impulskontroll men likevel fungerer greit på skolen og i yrkeslivet. De sliter bare mye mer enn de som ikke har ADHD.

[topres]

Hei!

Ville bare svare deg og fortelle at jeg går med mye av de samme tankene som deg.

Jeg er 29 år, og har hele mitt liv følt meg annerledes. Jeg har problemer med å konsentrere meg, blir distrahert av den minste ting, jeg har en konstant uro i kroppen og må alltid fikle med noe etc., jeg har store vansker med å fokusere på en samtale når det er flere en 3-4 stykker tilstede; jeg hører bakgrunnsstøy like godt som jeg hører personene som snakker, (kroppslyder kan være grusomme ), har få venner, leser dårlig kroppsspråk, har store problemer med å komme i gang med oppgaver som ikke er lystbetont, overfokusert når jeg først er motivert… kunne ramset opp mye mer av lignende vansker…

Å tenke i retning av ADHD begynte jeg etter utallige spørsmål fra psykolog/logoped/lege mens min sønn var under utredning. Og jo mer jeg leser om ADHD hos voksne, jo flere brikker faller på plass.

Jeg har over tid slitt med tungsinn, grubling og liten energi. Vekten har økt med over 15 kilo på halvannet år.

Av de venner og kjente jeg har nevnt dette om ADHD til, så har reaksjonen vært: Du har ikke ADHD, du som var så flink på skolen, som har en krevende jobb, du som fungerer så fint?

Jeg har som deg kommet greit ut av det på skolen, ved hjelp av pugging/skippertaksmetoden, og formulerer meg godt skriftlig. Har en mellomlederstilling i en mindre bedrift, med mye ansvar.

Den eneste som ikke har avskrevet mistanken min var legen min, men hun mente likevel at ADHD er en motediagnose – og har gitt meg henvisning til psykolog grunnet dårlig selvbilde og mulig depresjon. Legen mente jeg måtte være en givende pasient siden jeg hadde såpass selvinnsikt og omgang i topplokket…

Du spør om hvor ”flink” en kan være og likevel ha ADHD… Jeg tror spesielt jenter er flinke til å ”bite seg i fingeren” – og tilpasse oppførsel etter hva omgivelsene venter. Mange forbinder nok ADHD med virvelvinder som ikke finner seg til rette, for det meste utagerende gutter?

Kan jeg får spørre om du nå står på venteliste for utredning på nevropsykologisk?

Mvh,

[Gjest selvinnsikt]

Hei!

Ville bare svare deg og fortelle at jeg går med mye av de samme tankene som deg.

Jeg er 29 år, og har hele mitt liv følt meg annerledes. Jeg har problemer med å konsentrere meg, blir distrahert av den minste ting, jeg har en konstant uro i kroppen og må alltid fikle med noe etc., jeg har store vansker med å fokusere på en samtale når det er flere en 3-4 stykker tilstede; jeg hører bakgrunnsstøy like godt som jeg hører personene som snakker, (kroppslyder kan være grusomme ), har få venner, leser dårlig kroppsspråk, har store problemer med å komme i gang med oppgaver som ikke er lystbetont, overfokusert når jeg først er motivert… kunne ramset opp mye mer av lignende vansker…

Å tenke i retning av ADHD begynte jeg etter utallige spørsmål fra psykolog/logoped/lege mens min sønn var under utredning. Og jo mer jeg leser om ADHD hos voksne, jo flere brikker faller på plass.

Jeg har over tid slitt med tungsinn, grubling og liten energi. Vekten har økt med over 15 kilo på halvannet år.

Av de venner og kjente jeg har nevnt dette om ADHD til, så har reaksjonen vært: Du har ikke ADHD, du som var så flink på skolen, som har en krevende jobb, du som fungerer så fint?

Jeg har som deg kommet greit ut av det på skolen, ved hjelp av pugging/skippertaksmetoden, og formulerer meg godt skriftlig. Har en mellomlederstilling i en mindre bedrift, med mye ansvar.

Den eneste som ikke har avskrevet mistanken min var legen min, men hun mente likevel at ADHD er en motediagnose – og har gitt meg henvisning til psykolog grunnet dårlig selvbilde og mulig depresjon. Legen mente jeg måtte være en givende pasient siden jeg hadde såpass selvinnsikt og omgang i topplokket…

Du spør om hvor ”flink” en kan være og likevel ha ADHD… Jeg tror spesielt jenter er flinke til å ”bite seg i fingeren” – og tilpasse oppførsel etter hva omgivelsene venter. Mange forbinder nok ADHD med virvelvinder som ikke finner seg til rette, for det meste utagerende gutter?

Kan jeg får spørre om du nå står på venteliste for utredning på nevropsykologisk?

Mvh,

nei,jeg står ikke på noen liste til utredning så vidt jeg vet. en psykiater jeg var i kontakt med sa at jeg var det, men det er snart ett år siden og jeg har ikke hørt noe. NÅ er det også så mye som skjer i livet mitt så jeg vil helst ta den testen når jeg vet at det ikke er så mange andre faktorer som spiller inn.

[Gjest en mamma i nord]

"alle jeg har snakket med mener at jeg ikke har ADHD siden jeg klarer meg så bra faglig."

Det er en stor misforståelse at alle som har ADHD klarer seg dårlig faglig. I likhet med andre som har svart syns jeg dette minner om ADHD. Og bare for å ha det sagt, ADHD har ingenting med inteligens, eller hvor flink man er å gjøre.