hva r galt m meg..?

[cornelia89]

Hei.

Jeg er en jente på snart 16år.

Vel livet mitt forandret seg veldig da jeg flyttet for to år tilbake. Jeg har klart meg bra, å vært gjennom mye vondt.

Men de to siste årene, synes jeg, jeg har blitt så innensluttet i meg selv. Jeg sturer ofte. Klarte å takle motgang før. Mener fra andre osv. Da tenkte jeg bare: Det er ikke meg det er no galt med hvis andre ikke kan godta meg. Men den siste tiden synes jeg alt bare har blitt verre og verre.

Jeg har en del gode venner.. Men siden jeg har flyttet, føler jeg meg likevel ikke som en del av stedet. Har forsøkt gang på gang å trives.

Jeg er egentlig en kjempe sosial jente som elsker å være ute blant mennesker og ha det gøy med vennene mine. Det er det beste jeg vet.

Men jeg føler meg så ensom. Jeg takler nesten ikke vokne om morgenen lenger.

Det må liksom skje noe, noe som holder motet oppe for at jeg skal kunne stå opp å smile. Det er så vondt.

Hvorfor kan jeg ikke lenger våkne opp å smile? =(Jeg som egentlig har vært en glad jente..

Jeg har gått til psykolog flere ganger. Så fikk jeg plutselig konstantert at jeg hadde adhd. Men så var det visst ikke adhd likevel, men add.

Jeg er en sunn jente, å tar vitaminer osv.

Men den siste tiden har alt bare blitt verre og verre. Jeg sliter med trøtthet veldig ofte.

Kom hjem fra skolen i forrige uke, å gikk rett til sengs.^Å sov noen timer.

Men ville heller ikke sove, for livet liksom ble borte fra meg.

Altså den gamle vennegjengen jeg hadde der jeg bodde før, har liksom spredt seg. Nå bor de på alle kanter av Norge.

Det er dem jeg har hatt hele fortiden med, å dem jeg føler meg som gamle meg sammens med.

Det mangler liksom litt.. Savner å mimre med dem. Men jeg synes alt bare blir verre og verre..

Jeg merker jeg er sliten selv. Så vet jeg ikke hva det er. Jeg har prøvd forskjellige ting, sjekket allergier for mat osv..

Under tentamen, taklet jeg ikke mer nesten. Hadde grusomt mye å tenke på.

Jeg løp ut og gråt som bare det. Helt uten videre. Hva er galt med meg?

Jeg gruer meg nesten til å våkne i morgen.. =(jeg vill så gjerne leve, oppleve lykken osv!! Jeg har jo det. Jeg har en kjempe snill type, noen gode venner.

Men jeg føler meg ikke med her jeg bor nå. Føler meg bare som en som løper på utsiden av gjerdet.

Jeg gråter ofte, å er omtrent hele tiden tom for energi.. Jeg aner ikke hva det er galt med meg.

Jeg er bare sliten:( Savner den gamle meg.. Jeg skjønner ikke hva det kan være?

Håper noen kan hjelpe meg...

vennlig Hilsen meg..

[Sofline]

Husk avsnitt. Mange orker ikke lese innlegg uten avsnitt.

[Sofline]

Det høres ut som om du har en depresjon. Kanskje du skal ta en snakk med legen eller helsesøster på skolen. Hvis de ikke tar deg på alvor: gå til en annen.

Det er neppe mangel på venner og kjærlighet som gjør at du har det slik. Hvis du er deprimert, føles alt trist selv om det i utgangspunktet ikke er det.

Jeg har hadde det som deg før med de samme symptomene, men det gikk over. Husk: det går alltid over! Men hvis du får hjelp kan det gå litt fortere.

[Gjest -husker at ungdomstida suger!]

Antageligvis er ingenting galt med deg. Men å være 16 år og ny på stedet suger!! Det _er_ vanskelig å etablere seg på et nytt sted. Venner er heller ikke alltid så lett å få.

Så lei deg som du er nå kan minne om en depresjon. Har du en "voksen" du kan snakke med, som en lege, helsesøster, lærer? Det å få det ut letter på noe, om en ikke alt. Å få fokus på det du har som er _bra_ er også viktig, ikke bare det du ikke har. Finnes det noen grupper i byen du bor i nå somdu kan melde deg inn i? Teater/ dans/ kor el. lign hvis du har en interesse? Ofte lettere å få venner når noen vet hvilke interesser du har og at dere har noe felles?

Lykke til.

[Gjest Vet hvordan du har det]

Jeg flyttet mange mil, og til en helt ny kommune. Første dagen jeg bodd epå det nye stedet var også første skoledagen på videregående.

Jeg vet alt om å bli deprimert, trist, utslitt og generellt lei!

Bare husk at du har familie og venner, selv om alle ikke alltid er rett rundt svingen! Ta en telefon til ei venninne, skriv et brev, skriv en mail. Det er så lett å miste kontakten med "gamle kjente" idag nettopp fordi vi alle tenker at det liksom er så enkelt.

Et tips som har hjulpet både meg og ei jeg ble kjent med for en stund siden er dette:

En-ting-om-dagn-tipset:

Enten bestemmer du deg for å gjøre noe du ikke har gjort før om morgenen, eller så plukker du ut et liten ting som kan være dagens høydepunkt. Skriv det ned.

for eksempel var en av mine ting at jeg spiste havregrøt til frokost en dag, hadde jeg aldri gjort, hehe. Tingen er å finne litt morsomheter i hverdagen, så blir det lettere å gjøre andre ting også.

Det år bra etterhvert, bare husk å ta deg tid til å se noen positive ting hver dag!

Lykke til:)