Jeg forstår bare ikke hvordan hun har ADHD...

[Avena]

Jeg har ei venninne på 21, eller hadde ei venninne. Nå har vi ikke så mye kontakt lenger pga mange ting.

Helt fra vi ble kjent (i en alder av 14), virket hun ganske normal. Men hun har alltid vært ganske så spesiell. Believe you me!

Hun har hatt merkelig oppførsel, vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Uansett, da hun fylte 17 begynte hun på en landbruksskole. Det skulle jo ha passet henne utmerket. Hun elsker jo dyr og slikt. Men så begynte hun å skulke mye (hun har aldri vært flink på skolen for å nevne det), fikk seg venner som hun fortalte røyket og drakk og brukte hasj. Så hun joinet dem.

Da hun var hjemme måtte hun hele tiden snakke om dette. Det virket nesten som om hun skrøt av det. Og hun fortalte videre at hun måtte oppsøke psykolog, for det feilte henne noe hele tiden. For å ha sagt det også, så pleide hun tidligere å lese medisinbøker. Og fant støtt og stadig ut at hun hadde kreft en gang. Diabetes en annen gang. Isjias, epilepi, ja..you name it! Ikke like lett å tro på henne. Men sånn har hun alltid vært.

Jeg føler at det startet da moren hennes fikk tvillinger med en ny mann. Hun og moren hadde alltid gjort ting sammen, men nå fikk hun ikke hennes fulle oppmerksomhet mer. Og ikke likte hun at stefaren var så streng heller.

Men tilbake til skolen og alle problemene. Psykologen og hun snakket om alt, og etter en stund sendte hun en melding og sa at hun hadde funnet ut at hun var lesbisk. Jaja...vi visste jo ikke hva vi skulle tro. Det er ALLTID noe med henne.

Så etter det første året på skolen, barre dråppet hun ut, det var ikke vits i å fortsette. Fraværet var 4 ganger så stort som tilstedeværelsen.

Ok, bra. Det passet ikke for henne å være der. Bra hun kom seg bort fra de nye vennene hennes som drev me så masse tull.

Men så...hun skulle prøve å gå på en kunstskole. Men der fant hun heller ingen gode venner. Så hun ble plutselig narkoman i noen mnd. Dette fortalte hun selvsagt til oss hjemme. Virket fortsatt som om hun skrøt. Det er bare så provoserende. Hvorfor skal hun ha denne oppmerksomheten hele tiden? Til verre det er med henne, til mer gleder det henne å fortelle.

Det ble en stor sak ut av narkotikamisbruket/alkoholproblemene hennes (2-3mnd). Og hun måtte selvsagt begynne med mer terapi, gå på AA-møter hver uke. Hun bor nå i Oslo altså.

Off...jeg vet ikke hva jeg skal si!!! Blir bare så sinna. Hun er helt håpløs. Unnskyld så mye for at jeg sier det. Men det er det jeg mener. Jeg stoler ikke på henne mer. Hun har alltid løyet om det aller meste. Og hun skal alltid ha oppmerksomhet. Bare det å skryte av at en har hatt narkotikaproblemer synes jeg er for dumt.

MEN, sist hun var hjemme, da hadde hun ADHD hadde de funnet ut. Og hun hadde selvsagt lest mye om det.Bombe! Men ja, det var ADHD de hadde funnet utat hun led av.

ENDELIG burde jeg vel si, nå har hun fått sin diagnose som beskriver alt hun har vært igjennom. Men nei. Jeg tror ikke på henne. Synes hun er blitt mer og mer skrullete. Hadde hun bare ikke skrytt av alt dette, så kunne jeg kanskje trodd henne.

Hvordan gjør en utredning ved mistanke om ADHD?

Takk for at du giddet å lese hele greia. Godt å få ut litt frustrasjon

[kaiamarlen]

Jeg har hatt en vennine som din. For ett par år siden sa hun til meg at hun hadde ad/hd. Vi har i dag 0 kontakt omtrent.For en uke siden fikk jeg diagnosen ad/hd på min egen datter. I dag ser jeg likheten mellom min egen datter og min tidligere vennine og ser ikke bort fra at også min vennine har ad/hd.Men som i ditt tilfelle så har man blitt så utslitt av å høre om alle mulige alvorlige sykdommer opp gjennom årene at man har vondt for å tro på noe som helst. Min datter er bare 7 år, men jeg ser helt klart at hun er samme type som min vennine, hun sliter ut alle i sin nærhet. Diagnosen har jeg fått gjennom diverse tester og samtaler på barnepsykriatisk, sammen med det som jeg som mor kan fortelle om tidligere år, fysiske problemer etc er diagnosen stillt