Medisiner eller ikke?

[annen adhd-mamma]

Jeg er i en kjempekonflikt med mine barns far nå fordi han mener jeg doper barna med medisiner for min egen skyld!

Ett av barna bruker Concerta, det andre barnet bruker Straterra.

Nå er jeg så lei av disse beskyldningene, han har begynt å påvirke barna også nå. Jeg vurderer rett og slett å kutte ut medisiner for å få fred. Han mener barna blir lykkeligere uten medisiner.

Men uten medisiner trenger de sikkert mer tilrettelagt undervisning og menneskelig hjelp på skolen. Noen som har erfaring med dette?

Jeg blir skikkelig deprimert og lei meg når jeg av kjærlighet til mine barn forsøker å gi de et liv som er positivt og jeg bare møter motbør der jeg burde få støtte.

[Gjest barnas beste]

Jeg ville ikke endret radikalt / sluttet med medisiner, uten at dere sammen hadde vært hos behandlende lege og diskutert dette. Evt også andre behandlere (som han veldger), hvis han er prinsippielt uenig med behandlende lege.

Å slutte med det du tror er best for dine barn, fordi du ikke orker maset fra ham, er ikke lurt selv om jeg forstår din frustrasjon. Objektivt sett er jo det mye mer egoistisk, enn å fortsette med det du mener er best, selv om det betyr at du må ta i mot dritten fra ham.

Din lojalitet skal heller ikke være mot systemet / skolen, barna skal få den medisinering de har best av, uavhengig av hvilke behov dette stiller til skole osv.

Be om samtale med behandlende lege, og be henne kalle inn faren til samtale, hvis han ikke hører på deg.

[Gjest mamma'n hans]

Jeg er oppe i samme dilemma, men Lov om psykisk helsevern setter en effektiv stopper for å få gitt mine barn medisiner. Det har jeg nemlig ikke lov til mot fars vilje! Vi er skilt og barna under 16 år.

Så min sorg er at jeg ikke får i det minste prøvd ut medisiner for mine barn. Jeg vet ikke om de vil ha stor virkning - men jeg tenker jo, hver gang det skjer "et eller annet klabb og babb" at _kanskje_ kunne medisiner ha hjulpet ungen min unna alt dette bråket. Jeg tenker også at kanskje kunne medisiner hjulpet på skoleprestasjonene.

Men tro meg, også mine barns far mener å gi medisiner er å dope barna og lager så mye spetakkel omkring det, at også barna har tatt hans "parti".

Hvis dine barn er store nok til det, kunne du kanskje foreslå for ungene at dere skal ta en uke eller flere uten medisin og se om de merker noen forskjell? Slik at de selv blir motiverte for å ta medisinen, mener jeg? Gjør det i samråd med legen, slik at det blir ordentlig gjort.

Men som sagt - vær obs på Lov om psykisk helsevern - som faktisk gir barnas far rett til å nekte medisineringen. Så jeg ville nok heller forsøke å få barna til å selv innse om/at de har det bedre når de bruker medinen enn uten. Da vil de ønske den, være motiverte for å ta den, og det må da faren lytte til?

[annen adhd-mamma]

Jeg er oppe i samme dilemma, men Lov om psykisk helsevern setter en effektiv stopper for å få gitt mine barn medisiner. Det har jeg nemlig ikke lov til mot fars vilje! Vi er skilt og barna under 16 år.

Så min sorg er at jeg ikke får i det minste prøvd ut medisiner for mine barn. Jeg vet ikke om de vil ha stor virkning - men jeg tenker jo, hver gang det skjer "et eller annet klabb og babb" at _kanskje_ kunne medisiner ha hjulpet ungen min unna alt dette bråket. Jeg tenker også at kanskje kunne medisiner hjulpet på skoleprestasjonene.

Men tro meg, også mine barns far mener å gi medisiner er å dope barna og lager så mye spetakkel omkring det, at også barna har tatt hans "parti".

Hvis dine barn er store nok til det, kunne du kanskje foreslå for ungene at dere skal ta en uke eller flere uten medisin og se om de merker noen forskjell? Slik at de selv blir motiverte for å ta medisinen, mener jeg? Gjør det i samråd med legen, slik at det blir ordentlig gjort.

Men som sagt - vær obs på Lov om psykisk helsevern - som faktisk gir barnas far rett til å nekte medisineringen. Så jeg ville nok heller forsøke å få barna til å selv innse om/at de har det bedre når de bruker medinen enn uten. Da vil de ønske den, være motiverte for å ta den, og det må da faren lytte til?

Jeg er utrolig glad for at jeg har foreldreansvaret alene for barna. Jeg har allerede benyttet meg av min mulighet til å nekte far innsyn i hele saken, og det føles deilig når jeg vet at det eneste han er ute etter er å sabotere meg og finne feil og svakheter i min rolle som mor.

[Gjest må bare spørre]

Jeg er oppe i samme dilemma, men Lov om psykisk helsevern setter en effektiv stopper for å få gitt mine barn medisiner. Det har jeg nemlig ikke lov til mot fars vilje! Vi er skilt og barna under 16 år.

Så min sorg er at jeg ikke får i det minste prøvd ut medisiner for mine barn. Jeg vet ikke om de vil ha stor virkning - men jeg tenker jo, hver gang det skjer "et eller annet klabb og babb" at _kanskje_ kunne medisiner ha hjulpet ungen min unna alt dette bråket. Jeg tenker også at kanskje kunne medisiner hjulpet på skoleprestasjonene.

Men tro meg, også mine barns far mener å gi medisiner er å dope barna og lager så mye spetakkel omkring det, at også barna har tatt hans "parti".

Hvis dine barn er store nok til det, kunne du kanskje foreslå for ungene at dere skal ta en uke eller flere uten medisin og se om de merker noen forskjell? Slik at de selv blir motiverte for å ta medisinen, mener jeg? Gjør det i samråd med legen, slik at det blir ordentlig gjort.

Men som sagt - vær obs på Lov om psykisk helsevern - som faktisk gir barnas far rett til å nekte medisineringen. Så jeg ville nok heller forsøke å få barna til å selv innse om/at de har det bedre når de bruker medinen enn uten. Da vil de ønske den, være motiverte for å ta den, og det må da faren lytte til?

Er dette en ny lov?

Vår(skilt) ble utredet 1998 og fikk prøve ut medisin uten spørsmål om faren var enig eller ikke. Han var ikke positiv til dette i det hele tatt.

[Gjest tinkie]

skjønner hvordan du har det. men du skal ha god samvittighet,for det viser seg at barn som har adhd og som får medisiner klarer seg bedre enn barn uten medisinsk hjelp. jeg har 2 barn med adhd,den eldste ville ikke ha fordi faren (min x)kallte det dop og narkotika. brukte over 1 år på å få han til å prøve det. vi merket store forandringer,og så gjorde skolen,men han stoppet med medisin etter knappe 2 mnd.

nå har lillesøsteren (12 år)hans fått diagnosen,og faren har insett at det beste er å gi medisiner.

(jeg har jobbet med gutter/menn med rusproblemer og som har denne diagnosen)

vi har store problemer med eldstemann som ikke tar medisiner...

[bugge -jenta]

Jeg tror ikke du kan nå frem til ham i forhold til om det er dop å gi barna ritalin, concerta eller stratterra. Men finnes det en mulighet for at dere kunne kommet i kontakt med fagpersoner med tyngde som kunne forklart grundig hva medisinering av barn med ADHD egentlig dreier seg om. Når folk kaller det dop er det ofte manglende forståelse, kunnskap og innsikt som ligger bak.

Den kan være vanskelig å snu, og du er neppe den rette personen etter hvert. Men kanskje noen andre?

har barna dine god effekt ville jeg kjempet ganske så hardt, men klokt, for å fortsette med medisinering. For mange barn er det en kjemisk tvangstrøye å ikke gå på medisiner. Skolen skal uansett legge til rette, men de kan ikke gjøre noe med ubalansen i overføringen av signalstoffer i hjernen.

Å nå inn med kunnskap er nok nøkkelen.

VH bugge.

[Gjest mamma'n hans]

Er dette en ny lov?

Vår(skilt) ble utredet 1998 og fikk prøve ut medisin uten spørsmål om faren var enig eller ikke. Han var ikke positiv til dette i det hele tatt.

Ja, dette er ny lov:

"Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern trer i kraft sammen med de øvrige helselovene 1. januar 2001. Den nye loven viderefører i store trekk prinsippene fra loven av 1961." (http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/nedlagt/shd/1999/publ/030061-990009/dok-bn.html)

Det er særlig i kapittel 2 at dette står - "den eller de som har foreldreansvaret for barnet" - som gjør at _begge_ må samtykke der begge har ansvaret for barnet, og det har jo de aller fleste etter en skilsmisse.

(http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-002.html)

Så dere rakk nok å begynne med medisiner før loven trådte i kraft.

[Gjest mamma'n hans]

Vil bare nevne at de problemene _jeg_ har med mine barns far, han er ikke enig verken i adhd-diagnosen eller medisinering - helt sikkert skyldes at han selv har adhd og ikke klarer å forstå problematikken.

Dette er jo en svært arvelig lidelse (ca.80%) - og har våre barn adhd, har de arvet den fra en av oss voksne, som oftest. Derfor er det ganske vanlig med trøbbel av denne typen, tror jeg.

Ikke glem at opposisjon er en av problemene med adhd. Det er klart at om våre barns foreldre lider av adhd, som attpåtil ikke er medisinert, og heller ikke diagnostisert, kanskje, så blir det trøbbel.

Selv synes jeg det hjelper meg enormt, midt i kranglene, å tenke på at "han har adhd, han er ikke egentlig slem!" Å mangle selvinnsikt, å bagatellisere egen atferd og å krangle - det er slik adhd kan være. OG - det er derfor vi ønsker å gi barna våre et alternativ til å bli likedan. Det er derfor vi vil gi medisiner - for barna skyld! Kanskje de får et bedre liv som voksne enn våre fraskilte, kranglete ekser har nå.

Lykke til - hold ut - klem til deg!

[karlh1802]

Heii, kjempe bra at du gir barna dine medisiner, det er nok det som er det aller aller beste for dem tror jeg bare da.

I alle fall så kan du nok ikke tvinge barna dine til å bruke medisinene, så du bør kanskje ta en prat med dem for å høre på hva de tenker om det og hvordan de og du tenker at det blir uten medisiner.

Hvis de fortsatt er instillt på å kutte ut med medisiner så tror jeg det hadde vært like greit å bare latt dem prøve og la dem oppleve hva som skjer. De vel nok fort oppleve at det blir verre for dem uten medisiner uansett så jeg regner med at de rimelig raskt går tilbake til medisninene sine da.

Men bare husk på at du ikke bør si hva var det jeg sa greia, synes i alle fall jeg. Tror det kan bli verre med en sånn holdning. Spørr istede høfelig om de vil tilbake på medisiner og ikke hvis at du føler det som en seier hvis de begynner med medisiner igjen.

Av egen erfaring med mæj selv, føler jeg at når jeg har AD/HD kan jeg være ganske sær og grinete, og ikke minst sær. Så hvis jeg opplevde at du tok det som en seier hvis jeg hadde startet på medisiner igjen, så tror jeg at jeg ville protestert og tvunget mæj selv til å ikke fortsette med å bruke medisiner hvis du skjønner?

Er kompliserte greier føler jeg, men håper du skjønner mæj. Veit ikke helt om jeg klarer å uttrykke det jeg føler. Men i alle fall så syns jeg kanskje også du burde ta en liten prat med barnets far, om hvorfor han gjør som han gjør. Vil han ikke barnets beste? Prøve å kanskje ikke ha alt for mange konflikter med han i alle fall.

Så da ønsker jeg dæj bare lykke til. Jeg støtter dæj uansett hva du gjør da. He, he. ha en utrolig digg sommer... Snx-...

[Gjest Er enig med din mann]

Jeg må dessverre si meg enig med faren til ungene din at å dope ned dine unger med medisiner løser kanskje problemene der og da, men ikke på lang sikt...

Det beste er vel å prøve andre tiltak framfor å medisinere ungene i første omgang...

Hvis du såkalt "doper" ned dine unger bare fordi du ikke orker at dem er som dem er, er det du som har et problem og som trenger psykologisk hjelp...

For meg kan det virke som at du ikke godtar ungene dine som dem er og bare vil gjøre det beste for deg selv... Fælt å si det, men det virker faktisk desverre ut sånn på meg også...

Hva med å oppsøke kommunen for å finne ut mer om evt. hva slags andre tiltak man kan igangsette framfor å medisinere ungene...

[Gjest svar til barnas bestte]

Jeg ville ikke endret radikalt / sluttet med medisiner, uten at dere sammen hadde vært hos behandlende lege og diskutert dette. Evt også andre behandlere (som han veldger), hvis han er prinsippielt uenig med behandlende lege.

Å slutte med det du tror er best for dine barn, fordi du ikke orker maset fra ham, er ikke lurt selv om jeg forstår din frustrasjon. Objektivt sett er jo det mye mer egoistisk, enn å fortsette med det du mener er best, selv om det betyr at du må ta i mot dritten fra ham.

Din lojalitet skal heller ikke være mot systemet / skolen, barna skal få den medisinering de har best av, uavhengig av hvilke behov dette stiller til skole osv.

Be om samtale med behandlende lege, og be henne kalle inn faren til samtale, hvis han ikke hører på deg.

Man får kanskje det bedre med medisiner der og da, men er man sikker på at man får disse medisnene på resept resten av livet...

Det beste er vel å fokusere på å bli bedre på langsikt å klare seg uten medisiner med nødvendige tiltak...

Medisiner løser sikkert problemene der og da, men ikke på lang sikt...

[annen adhd-mamma]

Jeg må dessverre si meg enig med faren til ungene din at å dope ned dine unger med medisiner løser kanskje problemene der og da, men ikke på lang sikt...

Det beste er vel å prøve andre tiltak framfor å medisinere ungene i første omgang...

Hvis du såkalt "doper" ned dine unger bare fordi du ikke orker at dem er som dem er, er det du som har et problem og som trenger psykologisk hjelp...

For meg kan det virke som at du ikke godtar ungene dine som dem er og bare vil gjøre det beste for deg selv... Fælt å si det, men det virker faktisk desverre ut sånn på meg også...

Hva med å oppsøke kommunen for å finne ut mer om evt. hva slags andre tiltak man kan igangsette framfor å medisinere ungene...

Mine barn har tiltak utenom medisiner, og de medisineres for å få en bra skolehverdag både faglig og sosialt. Jeg medisinerer ikke for min egen skyld, nå i sommerferien er de hjemme med meg uten medisiner.

Jeg elsker mine barn og vil det beste for dem. Fordi de har ADHD får de den behandlingen som virker best for dem.

[frosken]

Jeg må dessverre si meg enig med faren til ungene din at å dope ned dine unger med medisiner løser kanskje problemene der og da, men ikke på lang sikt...

Det beste er vel å prøve andre tiltak framfor å medisinere ungene i første omgang...

Hvis du såkalt "doper" ned dine unger bare fordi du ikke orker at dem er som dem er, er det du som har et problem og som trenger psykologisk hjelp...

For meg kan det virke som at du ikke godtar ungene dine som dem er og bare vil gjøre det beste for deg selv... Fælt å si det, men det virker faktisk desverre ut sånn på meg også...

Hva med å oppsøke kommunen for å finne ut mer om evt. hva slags andre tiltak man kan igangsette framfor å medisinere ungene...

Du sier flg:

"For meg kan det virke som at du ikke godtar ungene dine som dem er og bare vil gjøre det beste for deg selv... Fælt å si det, men det virker faktisk desverre ut sånn på meg også..."

At du får deg til å skrive en slik kommentar i denne tråden, gjør at jeg betviler at du overhodet har noen innsikt i adhd-problematikk.

Medisinering eller ikke kan være et komplisert valg i forhold til det enkelte barn, men forskningen viser vel fortsatt at det på lang sikt går dårligst med de som ikke blir behandlet for sin adhd. Å beskylde foreldre for å dope sine barn når de følger råd gitt av helsepersonell og som er i samsvar med det som er ansett for å være riktig behandling, er grovt!

[Gjest Er enig med din mann]

Du sier flg:

"For meg kan det virke som at du ikke godtar ungene dine som dem er og bare vil gjøre det beste for deg selv... Fælt å si det, men det virker faktisk desverre ut sånn på meg også..."

At du får deg til å skrive en slik kommentar i denne tråden, gjør at jeg betviler at du overhodet har noen innsikt i adhd-problematikk.

Medisinering eller ikke kan være et komplisert valg i forhold til det enkelte barn, men forskningen viser vel fortsatt at det på lang sikt går dårligst med de som ikke blir behandlet for sin adhd. Å beskylde foreldre for å dope sine barn når de følger råd gitt av helsepersonell og som er i samsvar med det som er ansett for å være riktig behandling, er grovt!

Jeg har mer innsikt i det enn det du antar, men det jeg vil fram til er at medisiner løser kanskje problemene der og da, men man bør også fokusere en del på andre alternative løsninger som går over lang sikt...

Ikke bare på hvor mye effekt man får av medisiner.. Det finnes faktisk flere behandlingsmetoder enn å gjøre det så lettvindt å bare få noen tabletter på resept, og så er du ferdig med problemet..

Det beste er vel å prøve andre alternativer først eller å fokusere mer på at ungen skal klare seg mest mulig uten medisiner..

[Gjest Er enig med din mann]

Mine barn har tiltak utenom medisiner, og de medisineres for å få en bra skolehverdag både faglig og sosialt. Jeg medisinerer ikke for min egen skyld, nå i sommerferien er de hjemme med meg uten medisiner.

Jeg elsker mine barn og vil det beste for dem. Fordi de har ADHD får de den behandlingen som virker best for dem.

Selvfølgelig tror jeg at du elsker dine barn... Det gjør alle mødre...

Men man bør ikke fokusere alt for mye på å kun å medisinere dem når man også kan prøve andre tiltak uten om det..

Målet er vel at dem skal klare seg selvstendig uten å være alt for mye avhengig av nødvendige medisiner for å fungere...

Andre tiltak kan også anses for å være hensiktsmessige på sikt, for hva gjør man hvis statens helsetilsyn plutselig avslår søknaden om medikamentell behandling... Slike tilfeller kan jo også oppstå...

[Gjest Er enig med din mann]

Du sier flg:

"For meg kan det virke som at du ikke godtar ungene dine som dem er og bare vil gjøre det beste for deg selv... Fælt å si det, men det virker faktisk desverre ut sånn på meg også..."

At du får deg til å skrive en slik kommentar i denne tråden, gjør at jeg betviler at du overhodet har noen innsikt i adhd-problematikk.

Medisinering eller ikke kan være et komplisert valg i forhold til det enkelte barn, men forskningen viser vel fortsatt at det på lang sikt går dårligst med de som ikke blir behandlet for sin adhd. Å beskylde foreldre for å dope sine barn når de følger råd gitt av helsepersonell og som er i samsvar med det som er ansett for å være riktig behandling, er grovt!

En ting til så er nok ikke bestandig medisiner det som er best og mest riktig behandling...

Å gi dem medisiner er ikke det eneste behandlingen som er det riktige for barnet...

Man må jo ha andre støtte tiltak i tillegg..

Hvis man ikke bruker medisiner, er det ikke dermed sagt at man ikke får annen behandling for sin ADHD...

Det kan jo hende at dem prøver og fokusere mer på andre tiltak, for eks. pedagogiske tiltak, avlastningshjem, støttekontakt osv...

[frosken]

En ting til så er nok ikke bestandig medisiner det som er best og mest riktig behandling...

Å gi dem medisiner er ikke det eneste behandlingen som er det riktige for barnet...

Man må jo ha andre støtte tiltak i tillegg..

Hvis man ikke bruker medisiner, er det ikke dermed sagt at man ikke får annen behandling for sin ADHD...

Det kan jo hende at dem prøver og fokusere mer på andre tiltak, for eks. pedagogiske tiltak, avlastningshjem, støttekontakt osv...

Nei, det er slett ikke alltid at medisiner er den beste hjelpen for barn med adhd. Men i dette tilfellet sies det vel at andre tiltak også er i gang.

Hvordan i all verden kan du så kategorisk påstå at medisinering er feil i dette konkrete tilfellet?

Hva med vurderingen av barnets beste alle faktorer tatt i betraktning. Hvordan er du så sikker på at barnet har størst utbytte av å være umedisinert?

[annen adhd-mamma]

Selvfølgelig tror jeg at du elsker dine barn... Det gjør alle mødre...

Men man bør ikke fokusere alt for mye på å kun å medisinere dem når man også kan prøve andre tiltak uten om det..

Målet er vel at dem skal klare seg selvstendig uten å være alt for mye avhengig av nødvendige medisiner for å fungere...

Andre tiltak kan også anses for å være hensiktsmessige på sikt, for hva gjør man hvis statens helsetilsyn plutselig avslår søknaden om medikamentell behandling... Slike tilfeller kan jo også oppstå...

Dette er til dags dato den dummeste begrunnelsen jeg har hørt for å ikke medisinere.

Hva hvis det fantes medisiner mot dumhet?