Å miste et barn før det kommer hjem...

[Gjest barn vi ikke fikk]

Hei! Jeg har ikke opplevd det samme, men jeg har opplevd å miste et barn sent i svangerskapet.

I mars ble vi heldigvis lykkelige foreldre til ei skjønn, lita Kinajente!! Også har vi ei fantastisk storesøster på 5 i hus!

Da vi fikk jenta vår i Kina, opplevde jeg paradokset å på en absurd måte være "glad" for at vi mistet det mellomste barnet, slik at vi fikk oppleve det fantastiske ved å adoptere. På samme måte, fikk jeg innimellom dårlig samvittighet overfor vår fantastiske datter, over at sorgen over barnet vi mistet fremdeles er der.

Jeg hadde jobbet mye med å akseptere tapet av barnet på forhånd, og ble derfor ikke tatt på sengen over de følelsene, heldigvis.

Jeg har gjort den gamle salmen til min erkjennelse og livsmotto: Sorgen og gleden, de vandrer til hope! Det er sånn det er for meg - til de grader. Jeg har lært meg å akseptere at sorg og glede - eller takknemlighet, for den del, ikke er to forskjellige ting. De henger sammen, og følelsene må få lov til å leve sammen, ved siden av hverandre, og samtidig.

For meg kom det sterkt til uttrykk da vår eldste datter, som da var fire, en vakker høstdag var med på kirkegården, og fant på å "trille" nedover den lille gressbakken der barnet vi mistet ligger begravet. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og ble en klar påminnelse over sorgen og gleden i livet: Vår sprell-levende og livsglade fireåring sprudlet av livsglede ved søsterens grav.

Om to uker skal vi feire dåp. Vi hadde valget mellom en liten unnselig kirke, og en flott, ny, spesiell. De fleste velger den nye, men ikke vi. Barnet vi mistet er begravet ved den lille kirken. Der hører vi til! Sorgen og gleden vandrer til hope.... Vemodet og gleden hører til - også denne dagen.

Jeg ville jo aller helst hatt dem alle tre!! Nå lever jeg med den enorme gleden over de to som ER, og det store vemodet over den vi mistet.

Jeg ville bare dele litt av min erfaring. Den er ikke lik den du, 3 men 2, har, men jeg er helt sikker på at den følelsesessig kan sammenliknes. At du har en jobb å gjøre i forhold til å bearbeide, tror jeg nok. Men det er lys på den andre sia...

Lykke til!

Klem fra

Takk for dine tanker som du deler, balanse mellom glede og sorg og det å kjenne på følelsene og ta de med videre, og de er med som jeg har skrevet lenger nede med sign. Barn vi ikke fikk.

Å adoptere er ikke alltid like forutsigbart og det er det viktig å være oppmerksom på!!!! Vi fikk bekjed dagen før vi skulle reise at vi ikke fikk hente barnet....et sjokk jeg ikke var forberedt på.

Det er da godt å ha familie og gode venner som bryr seg på en god og omtenksom måte, Spesielt godt å ha venner som selv har vært gjennom adopsjonsprosessen,vet hva venteperioden før tildeling og denne store gleden og forventningen som blir "nesten" virkelighet ved tildeling. I vårt tilfelle fikk vi den triste beskjeden dagen før avreise at vi ikke kunne dra. Mine tanker går til barnet som vi ikke fikk mulighet til å hente.. det oppleves trist og leit.Som du skriver er det balanse mellom sorg og glede, og barn nr 1 har vært en stor glede i tiden etter, også all god omtanke vi har fått. Hilsen mamma til

[ahg]

Takk for dine tanker som du deler, balanse mellom glede og sorg og det å kjenne på følelsene og ta de med videre, og de er med som jeg har skrevet lenger nede med sign. Barn vi ikke fikk.

Å adoptere er ikke alltid like forutsigbart og det er det viktig å være oppmerksom på!!!! Vi fikk bekjed dagen før vi skulle reise at vi ikke fikk hente barnet....et sjokk jeg ikke var forberedt på.

Det er da godt å ha familie og gode venner som bryr seg på en god og omtenksom måte, Spesielt godt å ha venner som selv har vært gjennom adopsjonsprosessen,vet hva venteperioden før tildeling og denne store gleden og forventningen som blir "nesten" virkelighet ved tildeling. I vårt tilfelle fikk vi den triste beskjeden dagen før avreise at vi ikke kunne dra. Mine tanker går til barnet som vi ikke fikk mulighet til å hente.. det oppleves trist og leit.Som du skriver er det balanse mellom sorg og glede, og barn nr 1 har vært en stor glede i tiden etter, også all god omtanke vi har fått. Hilsen mamma til

Beskjed dagen før dere skulle reise!!! Oj-oj-oj, jeg tør ikke engang tenke på hvordan jeg selv ville reagert hvis noe slikt hadde skjedd. Kan ikke si annet enn at du/dere har min dypeste medfølelse, og at jeg håper alt ordner seg til det beste for dere.

[Pietra]

Jeg har heldigvis ikke opplevd dette, så jeg kan aldri sette meg inn i den fryktelige situasjonen dette må ha vært. Men det jeg kan er i alle fall å ønske dere alt godt. Jeg sender deg en god tanke og håper at du får bearbeidet denne sorgen.

Klem fra