TV2 i kveld kl 20.00

[brasilia]

Jeg gleder meg veldig til Dok.1 på tv 2 i kveld. Den må dere få med der.

Jeg lurer på en ting, ja med det samme jeg er her inne!! Til dere som har adoptert, hva sier dere når dere treffer nye mennesker og de spørr om du har barn. (selvfølgelig hvis barnet ikke er med dere)

Sier dere at dere feks. har en datter på tre år, men at hun er adopter, eller utelater dere å fortelle det??

Jeg bare lurer.

[Gjest megleren]

*stønn* ikke lag enda en unøstelig tråd av sinte innlegg.

[Gjest Sinai]

Den dokumentaren på TV2 i kveld er en reprise. Jeg har sett den og den kan anbefales!

Jeg og min (adopterte)samboer så den forrige gang den gikk, for å forstå hvorfor noen ønsker å oppsøke sine foreldre. Jeg tror mange kan bli skuffet. Som man også får se i dokumentaren er det jo en grunn til at moren valgte å gi fra seg barnet.

(må bare si at jeg pleier ikke presentere kjæresten som "min _adopterte_ samboer, i andre sammenheng..)

[Gjest men det er utenpå]

Jeg sier selvfølgelig ikke at "ja, jeg har et adoptert barn".

Jeg svarer rett og slett ja.

Om samtalen handler om noe med adopsjon eller fødelandet til barnet, er saken selvfølgelig annerledes.

[ahg]

Noen ganger sier jeg at jeg har to jenter som er adoptert fra Kina, andre ganger sier jeg at jeg har to barn / to jenter. Kommer an på situasjonen.

[Colombiamamma]

Jeg sier det som passer i situasjonen.

Legger ikke skjul på at hun er adoptert, men det er uvesentlig fakta i mange situasjoner.Det er noe som eventuelt kommer naturlig senere i samtalen eller ikke i det hele.Eller dersom det er av noen betydning. Man går jo heller ikke rundt og sier at man har fått barnet ved IVF forsøk,keisersnitt, inseminasjon, ved samleie.. Det er mange måter å få barn på. Hvordan de kommer spiller ingen rolle i de aller fleste situasjoner.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Jeg sier som sant er, at jeg har fire barn.

Hvis jeg har ungene med meg, hender det at folk spør. Da sier jeg at de eldste er hjemmelagd, og de yngste er adoptert.

[Gjest dengang jeg ble mamma]

Om jeg automatisk forteller at jeg har adoptert barnet? Det sier jeg svært sjelden noe om, med mindre vi kommer inn på slike temaer. Verken når barnet mitt er tilstede, eller når jeg er alene. Men spesielt ikke hvis barnet er med, da jeg har ikke lyst til at hun gang på gang skal oppleve at det legges så mye fokus på det, ihvertfall ikke fra min side.

Hvis noen spør om hun er adoptert/er min adoptivdatter (enten barnet er med eller ikke), foretrekker jeg å svare noe sånt som: "Hun er min datter. Og den gangen jeg ble mamman hennes, ble jeg det gjennom adopsjon" eller eventuelt: "Vi er en familie gjennom adopsjon". Dermed flyttes fokuset over på meg eller vår familie. Istedenfor å si "Hun er adoptert", en formulering som lettere kan oppfattes som at det er noe annerledes med barnet.

Dette rådet fikk jeg en gang, og har siden forsøkt å følge.