Familien uteblir

[Gjest nettverk]

Hadde vel egentlig regnet med at familien, spesiellt på min manns side skulle vise mer interesse for vår adoptivsønn enn de gjør. Vi har stilt mye opp for deres jenter f.eks.

Andre som har det på samme måten, eller er det bare oss?

[Gjest har nettverk i fleng]

La dem få oppleve barnet,

stol på at barnet også har det bra hos dem, Jeg vet jo ikke hvorfor dette problemet har oppstått hos dere , men jeg tror at vi adoptivforeldre har vanskligere for be om barnevakt. Jeg mener vi bruker argumentet "tilvennig" for barnet feil.

Ser at mange mener at det er feil å ta i mot familien de første ukene etter hjemkomsten, for å trygge barnet i sin nye situasjon,Da presser vi jo bort nettverket i samme prosess. La familien som er nettverket komme på bane så fort dere lander etter hentereisen, det er mitt råd.

Husk de har ventet lenge på å møte barnet, Blir de utestengt så kan de ta det opp som om de er uønsket,å da går det jo feil vei.

[venterveldig]

La dem få oppleve barnet,

stol på at barnet også har det bra hos dem, Jeg vet jo ikke hvorfor dette problemet har oppstått hos dere , men jeg tror at vi adoptivforeldre har vanskligere for be om barnevakt. Jeg mener vi bruker argumentet "tilvennig" for barnet feil.

Ser at mange mener at det er feil å ta i mot familien de første ukene etter hjemkomsten, for å trygge barnet i sin nye situasjon,Da presser vi jo bort nettverket i samme prosess. La familien som er nettverket komme på bane så fort dere lander etter hentereisen, det er mitt råd.

Husk de har ventet lenge på å møte barnet, Blir de utestengt så kan de ta det opp som om de er uønsket,å da går det jo feil vei.

Jeg er enda tidlig i prosessen med første adoptivbarn og har tenkt på det "har nettverk i fleng" nevner her. Dette med tilvenningen og at man skal være "isolert" ei tid. Det må da skape en avstand og sende de feile signalene? Men samtidig; det kan jo være temmlig katastrofalt dersom barnet mangler tilknyting til oss foreldre. Det jeg synes er verst med denne tanken er at det ikke nødvendigvis vil synes så godt når barnet er lite, men når de blir ungdom og voksen har jeg forstått at dette kan skape problemer. Hvordan skal man da ballansere dette? Hva har dere andre gjort?

Litt på siden kanskje, men engasjerer meg

[noppy]

Jeg er enda tidlig i prosessen med første adoptivbarn og har tenkt på det "har nettverk i fleng" nevner her. Dette med tilvenningen og at man skal være "isolert" ei tid. Det må da skape en avstand og sende de feile signalene? Men samtidig; det kan jo være temmlig katastrofalt dersom barnet mangler tilknyting til oss foreldre. Det jeg synes er verst med denne tanken er at det ikke nødvendigvis vil synes så godt når barnet er lite, men når de blir ungdom og voksen har jeg forstått at dette kan skape problemer. Hvordan skal man da ballansere dette? Hva har dere andre gjort?

Litt på siden kanskje, men engasjerer meg

Det er et dillema det der, men det aller viktigste er at barnet får god tilknytnig til sine foreldre.

Vi har skjermet barnet, men ikke nektet familien å komme å besøk eller dra på besøk. Vi har bare ikke latt barnet vandre fra fang til fang ( som man gjerne gjør med nyfødt babyer!)

Vi har prøvd og forklare familien at dette er viktig for barnet vårt.

Lykke til!

[forelsket colombiamamma]

La dem få oppleve barnet,

stol på at barnet også har det bra hos dem, Jeg vet jo ikke hvorfor dette problemet har oppstått hos dere , men jeg tror at vi adoptivforeldre har vanskligere for be om barnevakt. Jeg mener vi bruker argumentet "tilvennig" for barnet feil.

Ser at mange mener at det er feil å ta i mot familien de første ukene etter hjemkomsten, for å trygge barnet i sin nye situasjon,Da presser vi jo bort nettverket i samme prosess. La familien som er nettverket komme på bane så fort dere lander etter hentereisen, det er mitt råd.

Husk de har ventet lenge på å møte barnet, Blir de utestengt så kan de ta det opp som om de er uønsket,å da går det jo feil vei.

Jeg mener det er sunt å la familien vente litt med å renne ned dørene med en gang barnet er kommet hjem. Da vi kom hjem med vår datter hadde vi på forhånd gitt beskjed til familie og nære venner at vi ønsket oss ca. 7-14 dager for oss selv. Ikke totalt lukket for omverdenen, men vi ville ikke ha mange besøk om dagen og hver dag osv. Dette ble respektert (selv om de higet etter å få bli kjent med det nye familiemedlemmet:-))

Vi to som da var blitt tre hadde så godt av denne tiden. Jenta vår fikk anledning til å bli kjent i huset (og her var det snakk om ransakelse av hver minste krok), og vi fikk anledning til å bli enda bedre kjent med hverandre. Nettverket vårt har alltid vært der for oss i ettertid og ingen har følt at de har blitt presset bort fordi vi "tvang" dem unna den første tiden.

Det som er viktig, tror jeg, er vel at barnet skjønner hvem som har den viktigste rollen av disse nye fremmede menneskene. Nemlig mamma og pappa. At ikke plutselig bestemormor eller bestefarmor gir barnet mat, for i neste øyeblikk er det tante som skifter bleie og bader barnet. Da tror jeg faktisk at barnet blir frustrert.

Dette var vel gjerne ikke svar på nettverk sitt innlegg, men følte bare for å fortelle vår erfaring ang. tilvenning barn/foreldre i helt ny tilværelse og for barnet i helt fremmed land.

Ha en fin dag.

[Gjest hilsen en adoptivmor]

Det er litt misforstått det der tror jeg, med hvordan skjerme barnet. Det viktige er at den første tiden er det kun mamma/pappa som skal gi barnet mat, bære det osv. Samt at man ikke bombarderer med FOR mange inntrykk. Men noen isolasjon har neppe noe for seg.

Jeg er enslig mor, og vi har hatt normalt med besøk, helt fra den første tiden vi kom hjem. Men jeg lot familie komme i første rekke, og et par gode venninner, framfor en haug med mer perifere mennesker.

Jeg lot heller ingen andre mate eller holde/bære henne den første måneden eller så (det godtok hun forresten ikke selv heller!)

[jaac]

Vår familie på begge sider har vist liten interesse fra første stund. INGEN møtte oss på flyplassen. Barnet hadde da 3 besteforeldre og 7 tanter/onkler, men ingen tok seg bryet med å kjøre ca. 8 mil hver vei. Kun 3 tanter/onkler kom på hjemmebesøk den første tiden. Hadde masse kaker etc. stående til ventende gjester, men der satt vi da.......

Jeg føler fortsatt at det er forskjell på de "ekte" barna i familien og min lille, skjønne jente.

[komm]

Jeg er enda tidlig i prosessen med første adoptivbarn og har tenkt på det "har nettverk i fleng" nevner her. Dette med tilvenningen og at man skal være "isolert" ei tid. Det må da skape en avstand og sende de feile signalene? Men samtidig; det kan jo være temmlig katastrofalt dersom barnet mangler tilknyting til oss foreldre. Det jeg synes er verst med denne tanken er at det ikke nødvendigvis vil synes så godt når barnet er lite, men når de blir ungdom og voksen har jeg forstått at dette kan skape problemer. Hvordan skal man da ballansere dette? Hva har dere andre gjort?

Litt på siden kanskje, men engasjerer meg

Det er forskjellig fra barn til barn. Dersom barnet har knyttet seg til foreldrene og går til dem for trøst, kos og mat da er det ikke noe problem å la folk komme på besøk. Dersom barnet blir forvirret og ikke vet hvem det skal forholde seg til, da er det best og isolerer dere litt vil jeg tro. Vi venter på å adoptere nr2, førsetmann viste tydlig at det var oss han ville til, da valgte vi å ha venner og familie på besøk.

[trk1365380645]

Jeg er enda tidlig i prosessen med første adoptivbarn og har tenkt på det "har nettverk i fleng" nevner her. Dette med tilvenningen og at man skal være "isolert" ei tid. Det må da skape en avstand og sende de feile signalene? Men samtidig; det kan jo være temmlig katastrofalt dersom barnet mangler tilknyting til oss foreldre. Det jeg synes er verst med denne tanken er at det ikke nødvendigvis vil synes så godt når barnet er lite, men når de blir ungdom og voksen har jeg forstått at dette kan skape problemer. Hvordan skal man da ballansere dette? Hva har dere andre gjort?

Litt på siden kanskje, men engasjerer meg

Først og fremst er barn forskjellige, så mye av dette vil man finne ut av underveis. Men for oss var det viktig og naturlig at mange møtte oss på flyplassen og var med hjem en stund og fikk ønsket gullet velkommen. Etter det gikk det en stund der vi hadde lite besøk, som likevel ble mye, fordi det var viktgi for oss tre, og for besteforeldrene, at de fikk bli litt kjent fra starten, selv om det var veldig klare skiller mellom oss foreldre og besteforeldrene den gang (Vi skiftet bleie, ga mat, satte grenser etc). Vi hentet en sosial og aktiv gutt på 2 år, og det var ikke så lett å stoppe han fra å "sitte på alles fang", men vi tror ikke det har skadet så mye ;-)

[Gjest Russlat]

Jeg synes flere av svarene har avsporet ifht ditt tema i innlegget.

Jeg tror også jeg ville følt det litt rart dersom familien ikke hadde vist interess for å besøke oss da vi kom hjem.

Men, ingen av de som bodde nærmest (4 mil en vei) møtte opp på flyplassen (det var både 2 bestefordeldre, svigerbror/-søster med 2 barn). Det betydde igrunnen ingenting for oss. Kanskje hadde det vært anderledes hvis vi kom sammen med en gruppe andre adoptanter.

Ellers virker det som besteforeldre og onkler/tanter i ettertid har vist helt grei interesse, og det er vi veldig glade for.

Hjemmebesøk fikk vi dagen etter.

[byboer]

Vår familie på begge sider har vist liten interesse fra første stund. INGEN møtte oss på flyplassen. Barnet hadde da 3 besteforeldre og 7 tanter/onkler, men ingen tok seg bryet med å kjøre ca. 8 mil hver vei. Kun 3 tanter/onkler kom på hjemmebesøk den første tiden. Hadde masse kaker etc. stående til ventende gjester, men der satt vi da.......

Jeg føler fortsatt at det er forskjell på de "ekte" barna i familien og min lille, skjønne jente.

Jeg kjenner meg godt igjen. Kun mormor og en god venn som hadde lånt bilen våre møtte oss på flyplassen. Nå er eldste barnet 11 år og vi er blitt holdt utenfor juleselskaper, barnebursdager, dåp og andre familiesammenkomster fra vi fikk adoptivbarna våre. De andre som ha bio-barn er invitert overalt. Våre barn synes det er rart at de aldri blir invitert selv om vi biter oss i det og inviterer til bursdager, dåp, jul, 17.mai mm.