Av alle jobber jeg ikke ville ha hatt ...

[hix]

Jeg leste snøs innlegg om frustrasjon over AF og føler at jeg må si noe i den sammenhengen. Som søker som sitter å venter på barnet mitt opplever en UTROLIG frustrasjon til tider. Jeg har forventninger om når ting skal skje, og går det et par dager over tiden farer frustrasjonsnivået mitt til himmels. Ingen telefoner. Tom postkasse. Bare stillhet. Hva gjør jeg da? Jo først ringer jeg min private sjelesørger som selvfølgelig også er svanger uten termin. Sammen fyrer vi oss skikkelig opp. Så ringer vi AF.

Disse førstelinjekjemperene hos AF har imidlertid ikke bare min frustrasjon å forholde seg til. Det er hundrevis av oss!! Selvfølgelig er det en og annen gledelige beskjed å overbringe, men da er det stort sett de som kontakter oss. De opplever nok oss søkere som frustrerte i ett år og som lykkelig den dagen vi får tildeling. At Bjørg og Irene i det heletatt orker å ta telefonen er intet mindre enn imponerende. De sitter i den kanskje mest utakknemmelige posisjonen man kan tenke seg. De har liten eller ingen mulighet til å påvirke sakenes fremdrift, men blir likevel sittende å ta imot kritikken for at ingenting skjer. Det kalles å ha ansvar uten myndighet og er noe av det mest frustrerende man kan utsette en arbeidstaker for. Man skal ha ryggrad for ikke å brennes ut i en slik jobb. Det er i denne situasjonen at de forventes å møte kritikken fra oss søkere med vennlighet. Det bør de også gjøre, men de er også bare mennesker.

Alle som har jobbet i en lignede situasjon vet at frustrasjon har mest med forventninger å gjøre. Dersom AF hadde gitt oss forventninger om at en adopsjon varer i tre måneder, så ville de blitt ringt ned av frustrerte søkere etter fire måneder og av rasende søkere etter seks. Dersom de sier at det tar to år, ville søkerene antagelig føle seg helt anderledes etter seks måneder. Når de er restriktive med å gi oss forventninger, så er det ikke noe de gjør av misforstått omsorg til oss. De gjør det for å skjerme seg selv!! Det er en overlevelsesstrategi som er helt nødvendig for å de skal kunne overleve i den utsatte posisjonen de har.

Mitt råd til AF er at de skjermer sine saksbehandlere for telefonkontakt med oss søkere i størst mulig grad. Dette krever imidlertid at vi som søkere må få tilgang til informasjon på annen måte. Det kan for eksempel være via en hjemmeside der fremdriften i saksbehandlingen logges for hver søker. Alle steg, avgjørelser og hendelser i saken kan registreres her. Vi som søkere kunne dermed få se mappa vår ved hjelp av et brukernavn og et passord. Dermed slipper vi å sitte å frykte at det finnes informasjon hos AF som vi bare kan få tak i dersom vi ringer og presser dem til å åpne mappa vår.

[veps1365380824]

Flott innlegg, hix, jeg har tenkt litt av det samme da jeg satt her i går og leste "sytetråden".

For vår del venter vi fortsatt på Bufetat, og har hatt lite med AF å gjøre enda. Men når vi trengte demes tips og veiledning var de supre. Vi fikk lov å stikke innom på kort varsel for en prat da det gjalt en avgjørlse hos oss som kanskje kunne hatt innflytelse på adopsjonsprosessen senere i Kina. De tok seg tid og sjekket opp ting med det samme.

Jeg for min del har stor forståelse for dem. Og når de f.eks ringer folk for å fortelle om tildelingen selv om de i øyeblikket ikke har uttømmende informasjon om barnet, så er det jo nettopp for at vi skal slippe å vente enda flere timer/dager på telefonen. Men uansett hvordan de gjør det gjør de det feil. Venter de får de skjeft, venter de ikke får de også skjeft.

Jeg skjønner at det å forholde seg til landene ikke er lett og at det kan gå opp og ned med ventetider og informasjonsflom hele tiden.

Det jeg ønsket meg, som andre sa her før, at den NORSKE delen av prosessen var mer likt og forutsebart over hele landet. Jeg synes det helt bak mål at en skal være over et år i den norske delen av prosessen og at BV enkelte steder drøyer behandlinger fordi en adopsjonsprosess SKAL ta tid (det sa de til oss, og dette ble jeg skilkkelig irritert av).

På den andre siden synes jeg at vi som ufb'ere kan være uendelig takknemlig for at det i det hele tatt finnes et utenlandsadopsjonstilbud. Ellers hadde mange av oss kunne sett enda så mye lengre etter sine etterlengtede barn.

[snø]

Vet du hix, jeg er helt enig med deg, jeg. Det er på mange måter en sinnsykt vanskelig jobb adopsjonsforeningene har, for de har kontakt med søkere som er i en ekstremt følelsesmessig vanskelig situasjon. Mennesker som har ventet i årevis på å bli foreldre, som ikke bare er klare for å bli foreldre NÅ, men KLOKKEKLARE. Og som helst synes det skulle ha skjedd i forrigår.

Jeg er full av forståelse for at det ikke er lett å forholde seg til oss søkere. Og jeg kan bare snakke for min egen del. Jeg har (med et hederlig, velfortjent unntak) ALLTID vært hyggelig, smilende og forståelsesfull når jeg kontakter AF. Noen ganger så krypende at jeg nesten blir kvalm av meg selv. Full av forståelse for den informasjonen jeg ønsker meg, men som de ikke kan gi meg.

Det ville aldri ramlet meg inn i halvsøvne å kjefte dem huden full fordi det ikke skjer noe i Colombia - jeg vet jo at det ikke er noe de har noen som helst påvirkning på!! Bare så det er sagt - med et eneste hederlig (og velfortjent!!) unntak har jeg vært skarp i tonen overfor AF. Det var etter å ha fått et så vemmelig svar at jeg var nummen i timesvis etterpå. Og det på et helt uskyldig spørsmål om AF hadde fått tilsendt informasjon fra ICBF som jeg har sett at en del andre organisasjoner har fått - og lagt ut på hjemmesiden sin - og hva denne informasjonen betydde for oss søkere. Man kan unnskylde mye med en vanskelig situasjon for teamet i år, men ikke alt.

Mitt ankepunkt er ikke ventetiden, som ikke AF kan gjøre en ting med, men informasjonen ut til oss søkere, som de kan gjøre MYE med. Og jeg har også foreslått at de utbedrer hjemmesiden sin. Bare se hva danske AC har fått til! De har en nyhetsside som oppdateres daglig med alle nyheter. De har laget en egen spørreside, som besvares daglig. De forsøker!! De har sikkert misfornøyde søkere, de også, for vi er helt sikkert omtrent umulige å gjøre 100% fornøyd. Men de forsøker.

Et konkret eksempel. AF sier at de skal oppdatere Colombiainformasjonen 1. og 15. hver mnd - om de har tid. I fjor klarte det det stort sett hele tiden. Og det var et travelt år. I dag er det 3. juni, og hjemmesiden har ikke vært oppdatert siden 9. mai. Det er neppe noen hemmelighet at det er mange som trykker reload mange ganger til dagen. Og det er ikke akkurat som vi har inntrykk av at det er så travelt på Colombiaifronten for tiden. Men det er helt sikkert en grunn til at den ikke er oppdatert enda - MEN DET VET VI SØKERE INGENTING OM!! Vi bare sitter her og venter og lurer og irriterer oss!! Kanskje er noen syke, kanskje er webansvarlig på ferie - et eller annet. Hvorfor da ikke bare legge ut en liten notis om det??

AF har en KJEMPEJOBB å gjøre på informasjonssiden. Jeg betivler ikke Adopsjonsforum sin ekspertise og faglige dyktighet i adopsjonssaker. Jeg stoler 110% på at det gjør en god faglig jobb. Men det er et gap uten sidestykke mellom våre forventninger til informasjon og deres mening om hva vi har behov for å vite. Og det er EKSTREMT frustrerende å se at søkere i andre land får informasjon vi ikke får. Og oftere informasjon enn vi får.

Så må man ta diskusjonen om hvor mye informasjon vi søkere har krav på, og i hvilken form denne skal gis. Det har vært snakket lenge om at AF skal ha ha intranettsider for søkere i prosessen. Med passord. Men det er blitt nedprioritert (bortprioritert?). Synd! Jeg håper den nye direktøren i AF tar tak i denne siden av formidlingen. Søkernes forventninger og hva AF reelt kan gi oss av informasjon. Det er behov for en avklaring her, så mye er sikkert.

Og bare for å gjenta det. Min kritikk går IKKE til at ventetiden i Colombia er økt. Den går til at dette ikke er blitt formidlet til oss søkere på en skikkelig måte. Vi så ALLE i vår at det gikk tregt. Og vi var flere som spurte om ventetiden var på vei opp, om det kom til å skje noe snart. Og fikk som svar "det er tidlig på året, det skjer alltid lite i begynnelsen av året", "de har ikke kommet skikkelig i gang enda" osv, osv. Mens alle som har fulgt med (på AF-oppdateringene og Colombialisten) kunne se at det kom MYE færre tildelinger enn i fjor. Ikke bare litt færre, men veldig mange færre. Men AF insisterte på at "nei, det er helt normalt"....

Så plutselig endres informajonen fra +/- 12 mnd til 12-17 mnd sånn helt over natten... Vi har alle sett det komme, men klamret oss til det AF har sagt om at alt er som før... Som altså var FEIL...

Forstår du hvor jeg vil henn??

Nei, jeg forsvarer ikke dem som ringer inn og kjefter AF huden full for lang ventetid. Men jeg forstår dem som er frustrerte over manglende informasjon om at ventetiden går opp - og hvorfor.

Beste hilsen fra

[Gjest viljen eller evnen?]

Vet du hix, jeg er helt enig med deg, jeg. Det er på mange måter en sinnsykt vanskelig jobb adopsjonsforeningene har, for de har kontakt med søkere som er i en ekstremt følelsesmessig vanskelig situasjon. Mennesker som har ventet i årevis på å bli foreldre, som ikke bare er klare for å bli foreldre NÅ, men KLOKKEKLARE. Og som helst synes det skulle ha skjedd i forrigår.

Jeg er full av forståelse for at det ikke er lett å forholde seg til oss søkere. Og jeg kan bare snakke for min egen del. Jeg har (med et hederlig, velfortjent unntak) ALLTID vært hyggelig, smilende og forståelsesfull når jeg kontakter AF. Noen ganger så krypende at jeg nesten blir kvalm av meg selv. Full av forståelse for den informasjonen jeg ønsker meg, men som de ikke kan gi meg.

Det ville aldri ramlet meg inn i halvsøvne å kjefte dem huden full fordi det ikke skjer noe i Colombia - jeg vet jo at det ikke er noe de har noen som helst påvirkning på!! Bare så det er sagt - med et eneste hederlig (og velfortjent!!) unntak har jeg vært skarp i tonen overfor AF. Det var etter å ha fått et så vemmelig svar at jeg var nummen i timesvis etterpå. Og det på et helt uskyldig spørsmål om AF hadde fått tilsendt informasjon fra ICBF som jeg har sett at en del andre organisasjoner har fått - og lagt ut på hjemmesiden sin - og hva denne informasjonen betydde for oss søkere. Man kan unnskylde mye med en vanskelig situasjon for teamet i år, men ikke alt.

Mitt ankepunkt er ikke ventetiden, som ikke AF kan gjøre en ting med, men informasjonen ut til oss søkere, som de kan gjøre MYE med. Og jeg har også foreslått at de utbedrer hjemmesiden sin. Bare se hva danske AC har fått til! De har en nyhetsside som oppdateres daglig med alle nyheter. De har laget en egen spørreside, som besvares daglig. De forsøker!! De har sikkert misfornøyde søkere, de også, for vi er helt sikkert omtrent umulige å gjøre 100% fornøyd. Men de forsøker.

Et konkret eksempel. AF sier at de skal oppdatere Colombiainformasjonen 1. og 15. hver mnd - om de har tid. I fjor klarte det det stort sett hele tiden. Og det var et travelt år. I dag er det 3. juni, og hjemmesiden har ikke vært oppdatert siden 9. mai. Det er neppe noen hemmelighet at det er mange som trykker reload mange ganger til dagen. Og det er ikke akkurat som vi har inntrykk av at det er så travelt på Colombiaifronten for tiden. Men det er helt sikkert en grunn til at den ikke er oppdatert enda - MEN DET VET VI SØKERE INGENTING OM!! Vi bare sitter her og venter og lurer og irriterer oss!! Kanskje er noen syke, kanskje er webansvarlig på ferie - et eller annet. Hvorfor da ikke bare legge ut en liten notis om det??

AF har en KJEMPEJOBB å gjøre på informasjonssiden. Jeg betivler ikke Adopsjonsforum sin ekspertise og faglige dyktighet i adopsjonssaker. Jeg stoler 110% på at det gjør en god faglig jobb. Men det er et gap uten sidestykke mellom våre forventninger til informasjon og deres mening om hva vi har behov for å vite. Og det er EKSTREMT frustrerende å se at søkere i andre land får informasjon vi ikke får. Og oftere informasjon enn vi får.

Så må man ta diskusjonen om hvor mye informasjon vi søkere har krav på, og i hvilken form denne skal gis. Det har vært snakket lenge om at AF skal ha ha intranettsider for søkere i prosessen. Med passord. Men det er blitt nedprioritert (bortprioritert?). Synd! Jeg håper den nye direktøren i AF tar tak i denne siden av formidlingen. Søkernes forventninger og hva AF reelt kan gi oss av informasjon. Det er behov for en avklaring her, så mye er sikkert.

Og bare for å gjenta det. Min kritikk går IKKE til at ventetiden i Colombia er økt. Den går til at dette ikke er blitt formidlet til oss søkere på en skikkelig måte. Vi så ALLE i vår at det gikk tregt. Og vi var flere som spurte om ventetiden var på vei opp, om det kom til å skje noe snart. Og fikk som svar "det er tidlig på året, det skjer alltid lite i begynnelsen av året", "de har ikke kommet skikkelig i gang enda" osv, osv. Mens alle som har fulgt med (på AF-oppdateringene og Colombialisten) kunne se at det kom MYE færre tildelinger enn i fjor. Ikke bare litt færre, men veldig mange færre. Men AF insisterte på at "nei, det er helt normalt"....

Så plutselig endres informajonen fra +/- 12 mnd til 12-17 mnd sånn helt over natten... Vi har alle sett det komme, men klamret oss til det AF har sagt om at alt er som før... Som altså var FEIL...

Forstår du hvor jeg vil henn??

Nei, jeg forsvarer ikke dem som ringer inn og kjefter AF huden full for lang ventetid. Men jeg forstår dem som er frustrerte over manglende informasjon om at ventetiden går opp - og hvorfor.

Beste hilsen fra

At AF har mye å lære av danske ACs infosider på nettet, er helt sikkert.

Kan ikke skjønne at det bør være så vanskelig å få til noe tilsvarende her.

[Gjest ChiengMai]

At AF har mye å lære av danske ACs infosider på nettet, er helt sikkert.

Kan ikke skjønne at det bør være så vanskelig å få til noe tilsvarende her.

En internettside krever både kunnskap og ressurser for å driftes skikkelig. Det kan jo tenkes at ikke AF har disse ressursene, eller noen med kunnskapen som trengs. Websider er gjerne personavhengige i den forstand at hvis man har en i personalet som kan eller har intertesse av det så fungerer det godt. Hvis ikke fungerer det gjerne dårlig. Å drifte websider er mye mer krevende enn mange tror.

[Gjest viljen eller evnen?]

En internettside krever både kunnskap og ressurser for å driftes skikkelig. Det kan jo tenkes at ikke AF har disse ressursene, eller noen med kunnskapen som trengs. Websider er gjerne personavhengige i den forstand at hvis man har en i personalet som kan eller har intertesse av det så fungerer det godt. Hvis ikke fungerer det gjerne dårlig. Å drifte websider er mye mer krevende enn mange tror.

Ja, jeg er klar over at det er krevende, jeg har selv vært involvert i nettprosjekter. Men ettersom det vitterlig lar seg gjøre for andre foreninger, er det til syvende og sist et spørsmål om prioriteringer.

[snø]

En internettside krever både kunnskap og ressurser for å driftes skikkelig. Det kan jo tenkes at ikke AF har disse ressursene, eller noen med kunnskapen som trengs. Websider er gjerne personavhengige i den forstand at hvis man har en i personalet som kan eller har intertesse av det så fungerer det godt. Hvis ikke fungerer det gjerne dårlig. Å drifte websider er mye mer krevende enn mange tror.

Jepp, det har jeg fått erfare gjennom jobben. Vi hadde en kjempefin hjemmeside på et prosjekt jeg er med på. Så sluttet han som driftet den, og den som tok over hadde ikke kunnskap eller interesse for å drive den videre. Nå sitter vi der og må sende alt mellom oss på mail...

Kjiipt!

Tror nok også ressursene er problemet hos AF, men en kan jo håpe at de innser at det bør bli et satsningsområde ;o)

Beste hilsen fra

[Gjest snilt lam]

Flott innlegg, hix, jeg har tenkt litt av det samme da jeg satt her i går og leste "sytetråden".

For vår del venter vi fortsatt på Bufetat, og har hatt lite med AF å gjøre enda. Men når vi trengte demes tips og veiledning var de supre. Vi fikk lov å stikke innom på kort varsel for en prat da det gjalt en avgjørlse hos oss som kanskje kunne hatt innflytelse på adopsjonsprosessen senere i Kina. De tok seg tid og sjekket opp ting med det samme.

Jeg for min del har stor forståelse for dem. Og når de f.eks ringer folk for å fortelle om tildelingen selv om de i øyeblikket ikke har uttømmende informasjon om barnet, så er det jo nettopp for at vi skal slippe å vente enda flere timer/dager på telefonen. Men uansett hvordan de gjør det gjør de det feil. Venter de får de skjeft, venter de ikke får de også skjeft.

Jeg skjønner at det å forholde seg til landene ikke er lett og at det kan gå opp og ned med ventetider og informasjonsflom hele tiden.

Det jeg ønsket meg, som andre sa her før, at den NORSKE delen av prosessen var mer likt og forutsebart over hele landet. Jeg synes det helt bak mål at en skal være over et år i den norske delen av prosessen og at BV enkelte steder drøyer behandlinger fordi en adopsjonsprosess SKAL ta tid (det sa de til oss, og dette ble jeg skilkkelig irritert av).

På den andre siden synes jeg at vi som ufb'ere kan være uendelig takknemlig for at det i det hele tatt finnes et utenlandsadopsjonstilbud. Ellers hadde mange av oss kunne sett enda så mye lengre etter sine etterlengtede barn.

Det er ingen tvil om at de ansatte har en vanskelig jobb, men de kunne likevel ha prøvd å være hyggeligere på telefonen. Det er 2,5 år siden vi starta prosessen til nå, og hvis jeg slår sammen alle telefonsamtalene på denne tiden så har jeg vel "plaget dem" i nesten 1 time. Likevel føler jeg at jeg forstyrrer, og tør ikke å ringe. De få gangene jeg har ringt føler jeg må unnskylde meg så mye, for selv om spørsmålene er store og viktige for meg, så kan jo de se anderledes på det.

Slik bør det ikke være. Tror flertallet er slik som meg, og tror ikke at vi søkere er spesielt vanskelige.

Men selv om vi er snille som lam, må vi jo få lov til å blåse ut vår frustrasjon her inne om mangel på informasjon, og jeg skal ta det med i evalueringen til AF etter at vi har fått tildeling.

Vi må jo si ifra for at det skal kunne bli bedre.

Vi vet godt at de ikke kan fremskynde saken vår, vi vil bare ha informasjon, og det at det ikke har skjedd noe er også informasjon. Og her snakker vi IKKE om at vi ikke får nok informasjon når de først ringer, her snakker vi om den lange og usikre tiden før vi får telefon om tildeling.

[Refiloe]

Jeg kan ikke kommentere AF for vi har brukt VB begge ganger men jeg har nå et tips(?);

Første gang vi venta,og venta og.. følte jeg meg som Den maskjerringa som "alltid"ringte når saksbehandleren var opptatt osv

Ved neste adop. brukte jeg så og si bare e-mail og det synes jeg var en suksess(fikk positiv respons fra VB også), da kunne vår saksbehandler svare når hun hadde tid og jeg følte meg ikke som masete i det hele tatt !

[Gjest ChiengMai]

Ja, jeg er klar over at det er krevende, jeg har selv vært involvert i nettprosjekter. Men ettersom det vitterlig lar seg gjøre for andre foreninger, er det til syvende og sist et spørsmål om prioriteringer.

Det _er_ jo ikke sikkert at AF har en ansatt som kan dette skikkelig. Dårlige sider er nesten verre enn ingen sider, det er i alle fall min mening. Når andre får det til er det vel fordi de har noen som kan dette godt nok. Det er ingen automatikk i at AF har det samme.

(Nå føler jeg at jeg sitter og forsvarer en forening jeg aldri har hatt noe med å gjøre, men dette med drift av nettsider er noe som opptar meg og som jeg kan en del om. :-) )

[Gjest ChiengMai]

Jeg kan ikke kommentere AF for vi har brukt VB begge ganger men jeg har nå et tips(?);

Første gang vi venta,og venta og.. følte jeg meg som Den maskjerringa som "alltid"ringte når saksbehandleren var opptatt osv

Ved neste adop. brukte jeg så og si bare e-mail og det synes jeg var en suksess(fikk positiv respons fra VB også), da kunne vår saksbehandler svare når hun hadde tid og jeg følte meg ikke som masete i det hele tatt !

Jeg har også svært gode erfaringer med å bruke e-mail i forhold til saksbehandler hos VB fra våre to adopsjoner. Da kunne saksbehandler være så stressa/irritert h*n bare ville i forhold til maset mitt uten at jeg slapp høre det. :-D

[AAA]

Jeg har også svært gode erfaringer med å bruke e-mail i forhold til saksbehandler hos VB fra våre to adopsjoner. Da kunne saksbehandler være så stressa/irritert h*n bare ville i forhold til maset mitt uten at jeg slapp høre det. :-D

Helt enig, jeg er også mye mer glad i E-mail enn å mase på telefon.

Men: Det forutsetter at man faktisk får svar på mailen da...!

MVH

[snø]

Jeg kan ikke kommentere AF for vi har brukt VB begge ganger men jeg har nå et tips(?);

Første gang vi venta,og venta og.. følte jeg meg som Den maskjerringa som "alltid"ringte når saksbehandleren var opptatt osv

Ved neste adop. brukte jeg så og si bare e-mail og det synes jeg var en suksess(fikk positiv respons fra VB også), da kunne vår saksbehandler svare når hun hadde tid og jeg følte meg ikke som masete i det hele tatt !

Jeg har også (for lenge siden...) gått over fra telefon til mail av nøyaktig samme grunn. Tenkte at det er bedre å la dem få svare når det passer dem, enn når det passer meg.

Men det er kun en suksess om man da får svar. Og innen "rimelig tid". Så kan man diskutere hva som er "rimelig tid", og det er vel langt på vei avhengig av hva man spør om.

Jeg sitter etter hvert igjen med en opplevelse av at vår forening opplever mail som like "masete" som telefoner, og de har også (overfor andre) gitt uttrykk for at det for dem er lettere å svare på telefon. Så hva gjør man da...?

Jeg for min del har nå bestemt meg for at det er min bedre halvdel sin tur å holde kontakten med AF. Fungerer fint som snus for meg ;o)

Jeg har som sagt aldri, med et lite unntak, vært kvass og sur, verken i telefon eller mail. Likevel pleier jeg å spøke med at AF nok har en dukke med mitt navn som de stikker nåler i. Fordi jeg stiller mange spørsmål. Og nei, jeg har ikke overrøst dem med verken mail eller telefoner. Men jeg spør sikkert oftere enn det brevet "nå inntrer den store stillheten" oppfordrer til... Men som sagt, i en blid og hyggelig tone. Så kan man jo spørre seg om hvorfor jeg sitter igjen med en slik følelse av å være til bry.... Og om det er meg det er noe galt med, som får den følelsen...

Beste hilsen fra

[veps1365380824]

Helt enig, jeg er også mye mer glad i E-mail enn å mase på telefon.

Men: Det forutsetter at man faktisk får svar på mailen da...!

MVH

Ja, E,mail er fine greier. Men blir de liggendes for lenge ubesvart i innboksen, har de en tendens til å forsvinne nedover og bli glemt.

[latinomama]

Jeg forsvarer heller ikke de som ringer inn til AF og kjefter dem huden full fordi ventetiden er for lang, men jeg er enig med snø i at det er tilgangen på informasjonen for oss søkerer som er problemet. Jeg opplever også at når jeg ringer, så prøver jeg å gjøre meg så snill, tålmodig og overbærende som mulig. Spesielt da vi var i prosessen for nr. 1. Vi søkere er liksom oppdratt til at vi ikke kan kreve så mye, men at vi må ta til takke med det som skjer og være glad for det.

Etter min mening er det berettiget med kritikk av AF på to punkter.

1. Informasjon og oppdatering av denne uansett hvilke kanaler AF velger å bruke. Det skulle vært unødvendig av oss søkere å bruke danske nettsider for å bli oppdatert.

2. Når vi først ringer, bør vi få opplevelsen av å bli hørt samt tatt vare på. Det handler om måten man svarer nei eller vet ikke på. Vi skal ikke føle at vi "bryr" saksbehandlerne når vi ringer. De jobber tross alt og er betalt av oss.

Utover dette syns jeg AF gjør en utrolig bra jobb, og jeg stoler fullt og helt på deres seriøsitet og at de ivaretar lover og konvensjoner på en forsvarlig måte. Likedan vet jeg at de besitter en solid kunnskap om adopsjonssamfunnet, og at de vet mye om hvilke ganger de skal gå hos utenlandske så vel som norske myndigheter.

I kampen mot Bufas vedtak og de private institusjonene i høsten 2003, opplevde jeg en kjempefin og god prosess sammen med AF. Før vårt møte i dep. ble vi briefet slik at det vi sa var forankret i den samme virkeligheten som AF hadde. Dette var et samarbed jeg aldri kommer til å glemme, og sammen med AF vant vi søkere kampen og vedtaket om stopp i formidlingen ble omgjort.

[snø]

Jeg forsvarer heller ikke de som ringer inn til AF og kjefter dem huden full fordi ventetiden er for lang, men jeg er enig med snø i at det er tilgangen på informasjonen for oss søkerer som er problemet. Jeg opplever også at når jeg ringer, så prøver jeg å gjøre meg så snill, tålmodig og overbærende som mulig. Spesielt da vi var i prosessen for nr. 1. Vi søkere er liksom oppdratt til at vi ikke kan kreve så mye, men at vi må ta til takke med det som skjer og være glad for det.

Etter min mening er det berettiget med kritikk av AF på to punkter.

1. Informasjon og oppdatering av denne uansett hvilke kanaler AF velger å bruke. Det skulle vært unødvendig av oss søkere å bruke danske nettsider for å bli oppdatert.

2. Når vi først ringer, bør vi få opplevelsen av å bli hørt samt tatt vare på. Det handler om måten man svarer nei eller vet ikke på. Vi skal ikke føle at vi "bryr" saksbehandlerne når vi ringer. De jobber tross alt og er betalt av oss.

Utover dette syns jeg AF gjør en utrolig bra jobb, og jeg stoler fullt og helt på deres seriøsitet og at de ivaretar lover og konvensjoner på en forsvarlig måte. Likedan vet jeg at de besitter en solid kunnskap om adopsjonssamfunnet, og at de vet mye om hvilke ganger de skal gå hos utenlandske så vel som norske myndigheter.

I kampen mot Bufas vedtak og de private institusjonene i høsten 2003, opplevde jeg en kjempefin og god prosess sammen med AF. Før vårt møte i dep. ble vi briefet slik at det vi sa var forankret i den samme virkeligheten som AF hadde. Dette var et samarbed jeg aldri kommer til å glemme, og sammen med AF vant vi søkere kampen og vedtaket om stopp i formidlingen ble omgjort.

Amen!

beste hilsen fra

[snø]

Ok, bare for å en gang for alle definere hva som er årsaken til min frustrasjon:

Jeg er lei meg fordi ventetiden på Colombia bare går oppover for tiden. MEN: Det er ikke noe jeg klandrer AF for. AF har for det første ingen påvirkning på ventetiden. Og sist men ikke minst - Colombia er ikke noen fødemaskin som spyr ut unger vi kan adoptere. At ventetidene svinger er noe vi må leve med. Det er frustrereden, helt klart. Jeg blir deprimert og lei av det, helt klart. Men jeg ville aldri funnet på å kjeftet opp AF for det.

Min frustrasjon går ene og alene på manglende informasjon om det som skjer i Colombia. Og måten man blir møtt på når man ber om informasjon. Kun det.

Beste hilsen fra

[snø]

Ok, bare for å en gang for alle definere hva som er årsaken til min frustrasjon:

Jeg er lei meg fordi ventetiden på Colombia bare går oppover for tiden. MEN: Det er ikke noe jeg klandrer AF for. AF har for det første ingen påvirkning på ventetiden. Og sist men ikke minst - Colombia er ikke noen fødemaskin som spyr ut unger vi kan adoptere. At ventetidene svinger er noe vi må leve med. Det er frustrereden, helt klart. Jeg blir deprimert og lei av det, helt klart. Men jeg ville aldri funnet på å kjeftet opp AF for det.

Min frustrasjon går ene og alene på manglende informasjon om det som skjer i Colombia. Og måten man blir møtt på når man ber om informasjon. Kun det.

Beste hilsen fra

...så kan man jo gå inn på nyhetssiden til danske AC og se hva de skriver på sin hjemmeside om ICBF i dag...

http://www.a-c.dk/front.htm

Jeg for min del har trykket reload på AF sin hjemmeside for siste gang i dag, og innser at de nok ikke kommer til å oppdatere Colombiainformasjonen før helgen.

Det er godt mulig at det er en god grunn til det, men når man ikke vet, blir det lett å irritere seg.

Oups, der var den informasjonsbiten igjen...

Nei, god helg folkens, dere har i alle fall fått det dere ba om - annet enn Kinaprat ;o)

Beste hilsen fra

[Melissa]

Jeg forsvarer heller ikke de som ringer inn til AF og kjefter dem huden full fordi ventetiden er for lang, men jeg er enig med snø i at det er tilgangen på informasjonen for oss søkerer som er problemet. Jeg opplever også at når jeg ringer, så prøver jeg å gjøre meg så snill, tålmodig og overbærende som mulig. Spesielt da vi var i prosessen for nr. 1. Vi søkere er liksom oppdratt til at vi ikke kan kreve så mye, men at vi må ta til takke med det som skjer og være glad for det.

Etter min mening er det berettiget med kritikk av AF på to punkter.

1. Informasjon og oppdatering av denne uansett hvilke kanaler AF velger å bruke. Det skulle vært unødvendig av oss søkere å bruke danske nettsider for å bli oppdatert.

2. Når vi først ringer, bør vi få opplevelsen av å bli hørt samt tatt vare på. Det handler om måten man svarer nei eller vet ikke på. Vi skal ikke føle at vi "bryr" saksbehandlerne når vi ringer. De jobber tross alt og er betalt av oss.

Utover dette syns jeg AF gjør en utrolig bra jobb, og jeg stoler fullt og helt på deres seriøsitet og at de ivaretar lover og konvensjoner på en forsvarlig måte. Likedan vet jeg at de besitter en solid kunnskap om adopsjonssamfunnet, og at de vet mye om hvilke ganger de skal gå hos utenlandske så vel som norske myndigheter.

I kampen mot Bufas vedtak og de private institusjonene i høsten 2003, opplevde jeg en kjempefin og god prosess sammen med AF. Før vårt møte i dep. ble vi briefet slik at det vi sa var forankret i den samme virkeligheten som AF hadde. Dette var et samarbed jeg aldri kommer til å glemme, og sammen med AF vant vi søkere kampen og vedtaket om stopp i formidlingen ble omgjort.

Vil bare signere denne jeg også, godt skrevet :-)

Klem fra

[Gjest May M]

Ja, jeg er klar over at det er krevende, jeg har selv vært involvert i nettprosjekter. Men ettersom det vitterlig lar seg gjøre for andre foreninger, er det til syvende og sist et spørsmål om prioriteringer.

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Hva synes du de skal prioritere bort?