Morsmål

[Lykkelig mor]

Hei! Lurer litt på om det er noen av dere som kommer til eller har hatt deres adoptivbarn på morsmål undervisning. Vi har tenkt litt på at det vil jo være flott hvis barnet vårt kan sitt morsmål, når vi senere kanskje reiser på ferier til hans hjemland, og når han evnt. vil oppsøke sin biologiske mor, da er det jo en fordel at han kan språket, eller??????

[Hugmee]

Kan ikke svare på det du spør om. Men kan fortelle deg at dette var Knøttets fostermor sin største bekymring da vi snakket med henne. Heldigvis har Holt flinke medarbeidere som kan oversette ved besøk så hun ble beroliget av det.

Spørs vel hvilket land det er - ikke alle språk er like lette å lære hvis man ikke får prektisert dem underveis.

[ssr]

Det er ikke dette morsmålsundervisning er tenkt til. Elever som har krav til denne typen undervisning trenger det for å lettere nyttegjøre seg av annen undervisning. Hvordan forstå noe på norsk når man ikke har ord for det på språket som blir snakket hjemme.

Tror heller ikke at dere har muligheten til et slikt valg. Men det er jo alltids andre språkkurs dere kan kjøpe/melde dere på dersom røttene til fødelandet skal i varetas med tanke på språket

[Gjest kanskje lurt?]

Kan ikke svare på det du spør om. Men kan fortelle deg at dette var Knøttets fostermor sin største bekymring da vi snakket med henne. Heldigvis har Holt flinke medarbeidere som kan oversette ved besøk så hun ble beroliget av det.

Spørs vel hvilket land det er - ikke alle språk er like lette å lære hvis man ikke får prektisert dem underveis.

Slik jeg tenker når jeg leser innlegget ditt, så er tanken god.

Jeg ville alikevel ikke gjort det. Jeg har vært i en klasse som hadde morsmåls opplæring, men da var jo også foreldrene til barna fremmed språklige. Derfor er det i mine tanker lett å stigmatisere barnet da foreldrene er norke å det er vel dere også?Men ... hvorfor ikke? Hvis dere tror at deres barn vil like å snakke språket når dere kommer dit. Mine ville aldri gjort det, garantert. De er alt for norske til å føle tilhørighet til fødelandet. Når de blir voksne kan de jo studere språket , om ønsket er der da..

[Lykkelig mor]

Slik jeg tenker når jeg leser innlegget ditt, så er tanken god.

Jeg ville alikevel ikke gjort det. Jeg har vært i en klasse som hadde morsmåls opplæring, men da var jo også foreldrene til barna fremmed språklige. Derfor er det i mine tanker lett å stigmatisere barnet da foreldrene er norke å det er vel dere også?Men ... hvorfor ikke? Hvis dere tror at deres barn vil like å snakke språket når dere kommer dit. Mine ville aldri gjort det, garantert. De er alt for norske til å føle tilhørighet til fødelandet. Når de blir voksne kan de jo studere språket , om ønsket er der da..

Det er sant, det er nok kanskje lurt å vente og se. Takk for tilbakemeldinger. PS veldig greit med dette forumet, får svar på det meste, takk:)

[Gjest girasol]

Hvis ikke dere selv snakker språket, ville jeg ikke sendt barnet på "morsmålsundervisning". Da blir språket en "død" ting, og det er aldri meningen med et levende språk, som fordrer kommunikasjon :-) Jeg snakker det språket som de snakker i sønnen min sitt fødeland, og derfor snakker jeg det med ham, men bare fordi det faller MEG naturlig også! Han kommer derfor til å vokse opp som tospråklig.

En tilleggsting: jeg er i også lærer i det språket på vg.skole, og der har jeg ofte elever som er adoptert fra et av de landene hvor språket snakkes, og de er nesten uten unntak svært ivrige etter å lære seg språket. Men da er de 15-16 år, og har sjøl valgt å finne det interessant, og det synes jeg er noe helt annet! :-)

M.v.h.

[Gjest Russlat]

Det er så vidt jeg vet bare barn som er 3 år eller mer når de kommer til Norge, som kan ha rett til å få slik undervisning.

Formålet med undervisningen er ikke at barnet skal opprettholde språket (selv om det er en positiv bieffekt), men formålet er at barnet lettere skal kunne kommunisere/forstå norsk språk og få en større og raskere språkforståelse ved overgangen til et annet nytt språk.

En annen bieffekt (positiv) er jo også da at barnet og de nye foreldrene forstår hverandre på et tidligst mulig tidspunkt.

[Gjest ikke noe krav på det]

Hvis barnet ikke snakker når det hentes, er ikke språket fra opprinnelseslandet morsmålet uansett.

[ahg]

Slik jeg ser det, er morsmålet det språket man vokser opp med. Våre jenter var 1,5 og 1 år da vi fikk dem. Ingen av dem hadde noe språk, selv om de helt sikkert forsto en del ord og fraser på kinesisk.

Språket de vokser opp med, er norsk. De har norske foreldre og norske/norskspråklige venner. Norsk er derfor etter mine begreper deres morsmål.

Det ville bli helt kunstig å sende dem på kurs i kinesisk. Hva skal de med det nå? De har jo ingen venner eller familie de kan praktisere språket sammen med. Jeg tror det bare ville bidratt til at de følte seg annerledes.

Når de blir eldre kan de velge om de har lyst til å lære kinesisk. I så fall vil vi selvfølgelig støtte dem på det.

Nå er det imidlertid norsk for alle penga - og litt engelsk etter hvert på skolen for eldstejenta på 8 år. Noe annet ville være unaturlig slik vår livssituasjon er.