Bekymret for mobbing...

[Gjest bekymret adoptivmor]

Vi har en adoptivsønn på 4, som er på høyde med en 2 1/2 til 3 åring. Han er 97 1/2 høy og veier 14 kilo. Vi har hatt ham hjemme et halvt år nå, han er fra Russland.

Er bekymret for at han skal bli mobbet for høyden når han begynner på skolen. Er det lurt å vente et år før han begynner?

Andre i samme situasjon?

[trompet]

Slapp helt av, han kommer sikkert til å skyte i været som en rakett på veldig kort tid. Innen han er seks så er han sikkert ikke den minste i klassen.

[Gjest bruker ikke nick nå]

Har dere fått noen forklaring på hvorfor han er kortvokst? Det kan jo være medisinske grunner til det, og dermed aktuelt med behandling etterhvert. Dersom han er sent utviklet på flere områder, ville jeg absolutt tenkt utsatt skolestart. Den yngste her, også fra øst Europa, som viste seg å være alkoholskadet i fosterlivet, fikk utsatt skolestart, heldigvis.

[Gjest Montass]

Hehe, jeg var 82 cm og 9.2 kg da jeg kom til norge.Da var jeg 3.5 år. Men når jeg gikk i 4 klasse var jeg høgst av alle(både guttene og jentene)!

Tror ikke det er noe å bekymre seg over enda.

Fikk fortalt av legen min at det var normalt for adopterte som vart tatt fra heimlandet sitt når de var i tre fire års alderen, de misste noen cm pga den plutselige forandringa. Husker ikke helt hvordan han sa det, men det var ivertfall normalt.

Jeg er nå 156 cm, men skulla egentlig blitt noen cm høgere viss jeg hadde fått normalt kosthold og bodd i india. For det blei litt av ei forandring fra barneheimen i inda som jeg ikke fikk noe mat nesten, til norge, der jeg fikk så mye mat jeg ville

Doktoren sa oxo at det var normalt at jeg vokste veldig mye i begynnelsen, og så stoppa plutselig veksten. Jeg har ikke vokst noe siden 4 klasse

Men jeg har ikke blitt mobbet. Var litt terga for jeg vart plutselig den høgste, men det brydde jeg meg ikke noe om.

[urna]

Sønnen vår er 4,5 år og er ca 100 cm. Har aldri falt meg inn at dette skal være grunn til å utsette skolestart. Noen er store og noen er små, slik er det bare. Mange adopterte barn kommer aldri til å bli like høye som norske barn. Det er rett og slett genetisk.

Prøv å ikke fokusere på dette med høyde. Unger vokser ikke på kommando.

Det viktige slik jeg ser det er å gi ungene masse selvtillit så de kan takle evnt siuasjoner som de kan komme opp i.

[ban]

Vi har en 8-åring som er litt over 120cm. Han er helt klart minst, jeg mener lavest i klassen, men ikke minst nei.

Vi har aldri fokusert på dette med høyde. Han er fra et folk som ikke blir høye. Derfor er det sånn.

Ingen andre tenker på det heller tror jeg. Han er populær og har selvtillit. Han klarer seg utmerket den lille karen vår.

[fei1365380229]

Dette er vel ingenting å bekymre seg over. Har en adoptivdatter som er 92 cm og veier 12 kg, hun er 4 år om 1 måned.

Våre egenfødte barn var:

1.mann: 94 cm og 14 kg når han var 4 år og 2 måneder.

2.mann: 99 cm og 16.5 kg ved 4 år og 2 måneder.

Har en jente også som jeg ikke finner helsekortet til, men noen kjempe var hun ikke.

Kan trøste deg med at ingen av disse har blitt mobbet i det hele tatt på skolen.

Gi barnet selvtillit på at det er alt annet enn høyden som spiller noen rolle.

[Gjest GA]

Min egenfødte 3 1/2 åring er 12 kg og ca 93 cm. Men hun er jente da...

Selv er jeg 156 høy.

Jeg er aldri blitt mobbet for høyden, det er blitt kommentert, men jeg har alltid svart med samme mynt ("Jeg rekker ihvertfall _ned_", "Pass deg ellers hopper jeg opp og biter deg i kneet" etc...haha)

Prøv å psyke ham opp så han er trygg på seg selv og vet at han er minst like mye verdt som de andre så kommer mobberne ingen vei.

Jeg var borti en far som var så livredd for at sønnen skulle bli mobbet for høyden sin at han satte himmel og jord i bevegelse ved skolestart. Resultatet var jo at gutten ble ertet for den hysteriske faren, ikke for at han var liten av vekst...

[skorpionfisken]

Hvis noen vil mobbe så trenger man ikke åpenbare ting som at mobbeofferet er for høy, for lav, for svart osv...

Noen blir bare mobbet. Min sønn (Egenfødt) ble så mobbet at vi måtte bytte skole for ham, han er en litt forsiktig type.

Min datter (adoptert) er såpass tøff at det kunne ikke ramle noen inn å mobbe henne.

[Gjest Russlat]

Ikke vær bekymret... han bli neppe mobbet pga høyden. Vår jente var akkurat 1 meter da hun var 4 år. Hun følger en helt vanlig høydekurve.

Hun er en robust jente, men ved skolestart ble hun ertet. Hun sleit med motorikken, men er nå bedre enn mange andre. Sliter med uttale, men ikke værre enn at hun ikke selv iallfall bryr seg. Hun snakker som en foss. Men det var ikke de tingene som var bakgrunnen for ertingen på skolen. Hvorfor vet vi faktisk ikke, hun skiller seg ikke særlig ut, har stor selvtillitt. Tror bare det var en jentegjeng av den "harde" sorten som er jevngamle, og som er litt av noen slåsskjemper. Men, hun er en real jente som ikke har vært flink til å sette grenser overfor andre, hun tar ikke igjen, liker ikke urettferdighet, har stor posjon omsorg overfor andre. En periode var vi fristet til å si "labb til **", men det kan en jo ikke. Vi vil jo ikke at hun skal bli en lømmel.

Heldigvis er hun blitt flinkere til å sette grenser, men kan bli enda bedre der. Tok opp problemet straks de oppsto, og nå er dette historie. Men, både små og store ting tas opp straks når de skjer. Venter ikke en dag.

Noe erting må de regne med, men mobbing er jo noe annet. Det skal ikke tålereres.

Det eneste du kan gjøre er å gjøre gi han god nok støtte når eller hvis han trenger det, og ta opp det med skolen straks hvis det skjer. Ikke vent.

Lykke til.

PS. Vi er russlandssøkere, og venter og venter.

[indiamica]

Slapp helt av, han kommer sikkert til å skyte i været som en rakett på veldig kort tid. Innen han er seks så er han sikkert ikke den minste i klassen.

Vår sønn var 72 cm og ca 7kg da han kom til oss, 2 og et halvt år. Han vokste normalt de første årene , men hadde mye å ta igjen. De siste 3 årene har veksten vært veldig liten, og han har endelig fått starte med veksthormoner. Han har alltid vært lavest i venneflokken men aldri blitt mobbet for det. Han er godtatt som den han er, full av selvtillitt og har mange venner. Nå er han 10 år, ca 120 cm og 19 kg. For å få det enklere som eldre, valgte vi å utrede veksten og fikk til slutt gjennomslag for veksthormonprøving. Har drevet på med det i 3 månder nå og er veldig spent på kontrolltimen i august.