søsken!!!

[Gjest her trengs gode råd]

Nå vil jeg ha ALLE gode råd om hvordan man best håndterer ei på 3,5 år og ei på 17 mnd som nettopp er blitt søsken er kjempesjalu på hverandre!

[ahg]

Prøv å fordele oppmerksomheten så likt som mulig mellom dem.

Sørg for at begge får alenetid sammen med dere foreldre.

Ta tiden til hjelp!

Våre jenter (4 og 1 år) var temmelig sjalu på hverandre i begynnelsen, spesielt den yngste. Det tok noen måneder før det roet seg noenlunde.

Lykke til!

[ahg]

Prøv å fordele oppmerksomheten så likt som mulig mellom dem.

Sørg for at begge får alenetid sammen med dere foreldre.

Ta tiden til hjelp!

Våre jenter (4 og 1 år) var temmelig sjalu på hverandre i begynnelsen, spesielt den yngste. Det tok noen måneder før det roet seg noenlunde.

Lykke til!

Gi begge masse bekreftelse på at de er elsket.

Gi begge forståelse for at det er vanskelig å dele oppmerksomheten med en annen. Det er viktig å oppleve å bli forstått (i stedet for å få følelsen av at man er "feil" og bør skamme seg.)

Forsøk å unngå kjefting, men sett samtidig klare grenser ved uakseptabel oppførsel (feks biting).

Ikke lett dette her. Yngstejenta vår synes fremdeles det er vanskelig å dele oppmerksomheten med storeøster, enda det er over fire år siden de ble søsken. På tross av at vi legger vekt på å gi dem like mye oppmerksomhet.

[Gjest Speedo]

Hei du. Dette er vanskelig. Men hør om ikke helsestasjonen har noen råd å komme med.

Du kan jo prøve overfor eldstemann og ta henne med på råd, eks vis - "hvorfor tror du lillesøster/-bror gråter nå? Trenger han/hun noe å spise/drikke? Kanskje ny bleie?" Mao ta eldstemann med i planlegging og utføring av omsorg for minstemann.

Ellers tror jeg det er viktig å bare gjøre ting med eldstemann - helt alene."Fordi du er så store og hjelper meg med lillesøster har jeg lyst til å gjøre noe hyggelig sammen med deg". Gjøre noe som hun synes er stas.

Ros eldstemann hver gang hun gjør positive ting overfor lillesøster. Får du eldstemann på glid blir det lettere med yngstemann også.

Det er også kjempeviktig at du passer på å få litt "luft" selv også. For det er stritt når den verste sjalusien står på!!!!

Kanskje du kan søke litt på nettet og få gode råd.

Lykke til

[latinomama]

Da vår yngstemann var ca. 7 mndr. startet sjalusien hjemme hos oss. Jeg kunne ikke la eldstemann være alene med lillemann ett sekund en gang uten at noe skjedde. Husker det som veldig slitsomt og veldig frustrerende. Mitt beste råd er å ta tiden til hjelp. Det går seg til etterhvert, og min erfaring er at sjalusien går i bølger. Enig med en annen her at mye kjærlighet og omsorg til begge er bra. Det kan også være viktig at du som voksen har et sted å blåse ut, noen å snakke med slik at du får ut din frustrasjon.

En ting er i hvertfall sikkert, det finnes ingen fasitsvar, og du som foreldre og din magefølelse vet som regel best.

Lykke til.

klem

[Gjest her trengs gode råd]

takk for gode råd!!! )

mye av dette gjør vi allerede, greit å få litt oppmuntring på veien....