Fosterbarn og adopsjon

[Gjest ohleoc]

Vi har papirene våre i Ungarn. Det kan ta veldig lang tid. Har nå fått tilbud om fosterbarn, en baby på 2 måneder. Hva hadde dere gjort? Tatt imot babyen? Barnevernet venter at mor ikke vil kunne ta ansvar for babyen igjen, men kan aldri vite.

[Gjest ikke nick 99]

Hadde helt klart om vi hadde hatt kapasitet/ressurser til det sånn på stående fot tatt imot babyen! Det barnevernet sier er et sterkt signal. Ja, ville absolutt tatt ungen til oss om vi var dere. Kjenner noen som har gjort det samme. For noen år tilbake sa moren fra seg omsorgen til dem.

Uansett må dere vente lenge på papirene i Ungarn. Den saken vil fortsette å gå sin gang der i laaaaang tid.

[tenyrg]

Vi har både fosterbarn og adopterte barn.

Fosterbarna er tenkt å være hos oss til de blir voksne, men som du sier, man kan aldri vite.

Det å ha fosterbarn er noe helt annet enn å adoptere. Når man adopterer får man et barn som blir helt "eget". Tenker da på trygghet, arv etc.

Med fosterbarn er det stadig møter med barnevernet. Ungene får noen utenforstående de må forholde seg til.

Følelsene våre for barna våre er like uansett om de har kommet til oss som adopterte, egenfødte eller fosterbarn.

Begge deler er flott!

Det er noe mer arbeid med fosterbarn, siden det stadig kommer inn utenforstående og mener noe om barnet og dets oppvekst!

Lykke til!

[solinor]

Tror jeg ville tatt i mot babyen, men en ting er i allefall sikkert at adopsjon og fosterbarn er to forskjellige ting.

Har både fosterbarn og adoptivbarn.

Med fosterbarn i huset er du et offentlig hjem, og det er mange som har noe å si. Biologisk familie (foreldre, besteforeldre osv), barnevernet, tilsynsfører osv.

Men jeg regner med at alt dette har dere nok tenkt over, siden dere har fått "tilbud" om babyen.

Vil til slutt si at det er flott å være fosterforeldre også.

[lofoten1365380447]

Vi har både fosterbarn og adoptivbarn. Hvis dere tar i mot ett fosterbarn mens dere er i adopsjonsprosessen må dere stanse adopsjonen i ett år. Dere må da starte helt på nytt både med godkjenning i bufetat og diverse hvis dere vil adoptere senere. Vi tok i mot fosterbarnet da vi ventet på tildeling fra Korea i 2002. Måtte da starte prosessen på nytt da vi ville adoptere i 2003 og i 2005 har vi fått verdens nydeligste datter fra Korea.

Så det er ganske mye å tenke på når det gjelder å ta ett fosterbarn, når man er i adopsjonsprosessen. Vi ville ikke byttet bort fosterbarnet. er glad vi tok avgjørelsen om å utsette adopsjonen i ett år for det er givende å være fosterforeldre også.

hilsen meg

[trompet]

Hadde helt klart om vi hadde hatt kapasitet/ressurser til det sånn på stående fot tatt imot babyen! Det barnevernet sier er et sterkt signal. Ja, ville absolutt tatt ungen til oss om vi var dere. Kjenner noen som har gjort det samme. For noen år tilbake sa moren fra seg omsorgen til dem.

Uansett må dere vente lenge på papirene i Ungarn. Den saken vil fortsette å gå sin gang der i laaaaang tid.

Nå er dere jo forespeilet en baby som blir helt avhengig av dere. Dere må ha i bakhødet at jo, ja, kanskje..men mest sansynlig så blir barnet blivende hos dere i sin oppvekst, å muligheten for adopsjon av dette barnet kan jo også være tilstede etterhvert, da som en åpen adopsjon for å trygge barnets framtid.

Da vi har vært beredskapshjem for nyfødte for noen år tilbake så har jeg nok en følelse av at dette barnet som de fleste forblir i fosterhjemmet.

[Gjest sofie34]

Dette er ikke noen lett avgjørelse å ta. Da vi var i adopsjonsprosessen (ventet tildeling om ca. 4 mnd) fikk vi forespørsel fra bv om å være beredskapshjem for en baby i 2 mnd. med store mulgheter for å bli permanent fosterhjem. Vi sa nei fordi jeg følelsesmessig ikke var istand til å takle det å måtte gi ifra meg en baby etter to mnd. når hele meg hadde gått å ventet i årevis på å få bli mor. En annen ting var at jeg ville være mor for et barn som ble "min" på alle måter.

Jobber som tilsynsfører for barnevernet og er involvert i flere fosterbarn/familier/bio.foreldres liv. Min klare oppfatning er at hvis vi skal bli fosterhjem så er det etter at vi har fått "våre egne" barn og at det vi har igjen av overskudd da skal vi bruke som fosterforeldre.

En annen ting du må være forberedt på at det i de fleste tilfeller er samvær med bio.foreldre. Tenk nøye gjennom hvordan dere vil takle at det kommer en mamma og pappa kanskje 1 gang i mnd. og skal være foreldre for "ditt" barn.

Av erfaring er dette ofte en veldig vanskelig situasjon å være i.

Det er stort behov for fosterforeldre så er det dette dere ønsker så er det flott, men mener det er lov å være litt "egoistiske" og velge det som er mest riktig for seg selv.

Lykke til med valget!

[Gjest kan være litt utidig]

Dette er ikke et svar på ditt innlegg, men bare et apropos.

Jeg hører stadig om ventende adoptivforeldre som får henvendelser fra barnevernet om å bli fosterforeldre. Jeg syns faktisk ikke noe om at barnevernet skal gjøre slike henvendelser, med mindre man har sagt at man ønsker å bli fosterforeldre og stilt seg på en liste for dette. Ventende adoptivforeldre er i en sårbar posisjon, og det kan være vanskelig å si nei til en slik henvendelse.

Å være fosterforeldre og adoptivforeldre er to helt forskjellige prosesser, og det burde barnevernet vite. Som flere har nevnt, er fosterbarn bare "til låns", likevel knytter man seg sterkt til dem, med stor risk for å måtte gi dem fra seg igjen.

Som en annen her nevner, tror jeg det er lettere å bli fosterforeldre når man har fått de "egne" (inkl. adopterte) barn man vil ha. Så kan man bruke sitt eventuelle overskudd til å være fosterforeldre for andre barn.

Vel, dette er bare noen tanker jeg gjør meg.

[bjonde]

Dette er ikke et svar på ditt innlegg, men bare et apropos.

Jeg hører stadig om ventende adoptivforeldre som får henvendelser fra barnevernet om å bli fosterforeldre. Jeg syns faktisk ikke noe om at barnevernet skal gjøre slike henvendelser, med mindre man har sagt at man ønsker å bli fosterforeldre og stilt seg på en liste for dette. Ventende adoptivforeldre er i en sårbar posisjon, og det kan være vanskelig å si nei til en slik henvendelse.

Å være fosterforeldre og adoptivforeldre er to helt forskjellige prosesser, og det burde barnevernet vite. Som flere har nevnt, er fosterbarn bare "til låns", likevel knytter man seg sterkt til dem, med stor risk for å måtte gi dem fra seg igjen.

Som en annen her nevner, tror jeg det er lettere å bli fosterforeldre når man har fått de "egne" (inkl. adopterte) barn man vil ha. Så kan man bruke sitt eventuelle overskudd til å være fosterforeldre for andre barn.

Vel, dette er bare noen tanker jeg gjør meg.

Det var veldig bra svart :-)

Vennlig hilsen

[kinaputten]

Dette er ikke et svar på ditt innlegg, men bare et apropos.

Jeg hører stadig om ventende adoptivforeldre som får henvendelser fra barnevernet om å bli fosterforeldre. Jeg syns faktisk ikke noe om at barnevernet skal gjøre slike henvendelser, med mindre man har sagt at man ønsker å bli fosterforeldre og stilt seg på en liste for dette. Ventende adoptivforeldre er i en sårbar posisjon, og det kan være vanskelig å si nei til en slik henvendelse.

Å være fosterforeldre og adoptivforeldre er to helt forskjellige prosesser, og det burde barnevernet vite. Som flere har nevnt, er fosterbarn bare "til låns", likevel knytter man seg sterkt til dem, med stor risk for å måtte gi dem fra seg igjen.

Som en annen her nevner, tror jeg det er lettere å bli fosterforeldre når man har fått de "egne" (inkl. adopterte) barn man vil ha. Så kan man bruke sitt eventuelle overskudd til å være fosterforeldre for andre barn.

Vel, dette er bare noen tanker jeg gjør meg.

Tror du ikke de har sagt seg villig til å bli fosterforeldre da? Trodde ikke BV tok kontakt med tilfeldige adoptivsøkere for å spørre om de vil ha fosterbarn istedet? For hvis det er tilfellet, da er jeg enig med deg. Men jeg kan vel tro at disse står på en fosterbarnliste i tillegg til at de er adoptivsøkere.

[Gjest kan være litt utidig]

Tror du ikke de har sagt seg villig til å bli fosterforeldre da? Trodde ikke BV tok kontakt med tilfeldige adoptivsøkere for å spørre om de vil ha fosterbarn istedet? For hvis det er tilfellet, da er jeg enig med deg. Men jeg kan vel tro at disse står på en fosterbarnliste i tillegg til at de er adoptivsøkere.

Dessverre finns det barnevern som spør vanlige adoptivsøkere om dette ja, underveis i prosessen, uten at paret selv har ytret noe ønske om fosterbarn.

[trompet]

Dessverre finns det barnevern som spør vanlige adoptivsøkere om dette ja, underveis i prosessen, uten at paret selv har ytret noe ønske om fosterbarn.

Det er helt sikkert at barnevernet i enkelte kommuner spør om det ja, særlig nå som det er så vanskelig å få fosterforeldre.

Vanskelig fordi det er få som kan tenke seg å bli hjemmeværende, noe som adoptanter jo har bestemt seg for under prossessen,som en naturlig del av det å bli foreldre.

Fosterforeldre får jo like permisjonsvilkår, men ikke pappaperm,

Men fosterbarn trenger jo også hjem å de på b.v. kontoret prøver vel å gjøre jobben sin,men lite gjennomtenkt er det jo.

De mest sårbare er vel sikkert barnløse å de er i en så presset situasjon når kurator spør om noe slikt, de vil jo helst ha en så god raport som mulig.

men atter igjen... adopsjon er ikke det samme . man gjør det jo for sin egen del å ikke for å hjelpe et barn i nød. Barna som blir adoptert har jo kommet ut av en vanskelig situasjon ved å få lov til å få nye permanente foreldre,

Vi tok til oss fosterbarn fordi vi i utgangs punktet ville hjelpe... men i stedet var det vi som var de heldige som fikk lov til å bli glad i dem.Men helt klart.. vi fikk beskjed om at barna skulle vokse opp hos oss men alikevel hang det en truende sky over hele prossessen. men .. de ble så vi kunne ha spart "nervene" underveis.men slik er det jo ikke overalt.

[kinaputten]

Dessverre finns det barnevern som spør vanlige adoptivsøkere om dette ja, underveis i prosessen, uten at paret selv har ytret noe ønske om fosterbarn.

Utrolig! Da er jeg helt enig med deg i at det er utidig, ja!

[Ahava]

Hei! Er fostermor, og er nå i prosessen for å bli adoptivmor for et barn fra utlandet. uten å "brodere" for mye på det; om det er slik at dere ønsker å bli adoptivforeldre; BLI DET FØRST! Vi opplever at det at vi er fosterforeldre IKKE er udelt positivt mht til å bli adoptivforeldre. Og selv fosterbarnet sire; Neste gang dere skal adoptere, gjør det FØR dere blir fosterforelder.. ;-) Og det er ikke vi, som foreldre, som har dratt ungene inn i prosessen!! Det kom krav om tilleggsrapport fra BUFetat, og dette har vært et laaangt lerret å bleke. Nå håper vi på godkjenning denne måneden, men hvem vet..

[Melissa]

Tror du ikke de har sagt seg villig til å bli fosterforeldre da? Trodde ikke BV tok kontakt med tilfeldige adoptivsøkere for å spørre om de vil ha fosterbarn istedet? For hvis det er tilfellet, da er jeg enig med deg. Men jeg kan vel tro at disse står på en fosterbarnliste i tillegg til at de er adoptivsøkere.

Vi ble spurt to ganger om å være fosterforeldre i perioden før vi fikk gutten vår, og hadde ikke på noen måte sagt at dette var noe vi ville.

[Gjest barnevernsarbeider]

Flere her sier at de i løpet av adopsjonsprosessen er blitt spurt om å bli fosterforeldre. Vedkommende som startet tråden vet hva dette innebærer, men jeg lurer på om enkelte andre blander begreper. Jeg kan selvsagt ikke påstå at det ikke stemmer, men jeg vil tro at det mange er blitt spurt av barnevernet om er å være besøksforeldre. For å bli fosterforeldre må en ha gått PRIDE-kurs, og en må ha gått gjennom lange runder med intervjuer osv. Fosterforeldre skal ha barn boende hos seg på "heltid",mens besøkshjem har barn på besøk en eller flere helger i måneden. De fleste kan ha kapasitet til å være besøkshjem, men å bli fosterforeldre krever betydelig mye mer. Nettopp dette med å forholde seg til biologiske foreldre, det at det kan bli bestemt at barnet skal tilbakeføres til biologisk familie , samarbeid med barnevern osv. gjør at en er nødt til å gå mange runder med seg selv om en vil påta seg det. Adopsjon av fosterbarn er dessverre sjelden. Ut fra barnets beste tror jeg adopsjon burde vært mye mer benyttet i saker med omsorgsovertakelse som ser ut til å bli varige, men det sitter visst langt inne hos norske myndigheter å frata foreldre foreldreansvaret og frigi barn for adopsjon.

Du fikk et svar her fra en som sa at du burde ta imot fosterbarnet fordi saken ville ta lang tid i Ungarn allikevel. Dette er du forhåpentligvis klar over er feil. En må informere både adopsjonsforeningen og Bufetat ved endring av livssituasjonen, og det å få en baby på to måneder i hus er definitivt en endring i livssituasjon. Adoptivbarn skal etter norsk lov også være yngst i familien, og adoptivbarnet skal være minst to år yngre enn barn som allerede er i familien. Det vil si at godkjenningen dere har fått fra Bufetat ikke lenger er gyldig dersom dere tar imot et fosterbarn.

Bare dere vet hva som er riktig for dere å gjøre, men jeg synes dere skal tenke dere godt om. Uansett hva dere velger vil dere "velge bort" et av alternativene, og dere vil sannsynligvis sørge over det alternativet det ikke ble.

Lykke til.

[Gjest Nemmelig]

Flere her sier at de i løpet av adopsjonsprosessen er blitt spurt om å bli fosterforeldre. Vedkommende som startet tråden vet hva dette innebærer, men jeg lurer på om enkelte andre blander begreper. Jeg kan selvsagt ikke påstå at det ikke stemmer, men jeg vil tro at det mange er blitt spurt av barnevernet om er å være besøksforeldre. For å bli fosterforeldre må en ha gått PRIDE-kurs, og en må ha gått gjennom lange runder med intervjuer osv. Fosterforeldre skal ha barn boende hos seg på "heltid",mens besøkshjem har barn på besøk en eller flere helger i måneden. De fleste kan ha kapasitet til å være besøkshjem, men å bli fosterforeldre krever betydelig mye mer. Nettopp dette med å forholde seg til biologiske foreldre, det at det kan bli bestemt at barnet skal tilbakeføres til biologisk familie , samarbeid med barnevern osv. gjør at en er nødt til å gå mange runder med seg selv om en vil påta seg det. Adopsjon av fosterbarn er dessverre sjelden. Ut fra barnets beste tror jeg adopsjon burde vært mye mer benyttet i saker med omsorgsovertakelse som ser ut til å bli varige, men det sitter visst langt inne hos norske myndigheter å frata foreldre foreldreansvaret og frigi barn for adopsjon.

Du fikk et svar her fra en som sa at du burde ta imot fosterbarnet fordi saken ville ta lang tid i Ungarn allikevel. Dette er du forhåpentligvis klar over er feil. En må informere både adopsjonsforeningen og Bufetat ved endring av livssituasjonen, og det å få en baby på to måneder i hus er definitivt en endring i livssituasjon. Adoptivbarn skal etter norsk lov også være yngst i familien, og adoptivbarnet skal være minst to år yngre enn barn som allerede er i familien. Det vil si at godkjenningen dere har fått fra Bufetat ikke lenger er gyldig dersom dere tar imot et fosterbarn.

Bare dere vet hva som er riktig for dere å gjøre, men jeg synes dere skal tenke dere godt om. Uansett hva dere velger vil dere "velge bort" et av alternativene, og dere vil sannsynligvis sørge over det alternativet det ikke ble.

Lykke til.

Tror faktisk at man ikke skal gå ut fra at folk "blander begrepene". Vi ble "sånn i forbifarten" (vi tolket det som en "føler" fra bv sin side, og ikke nevnt med ett ord i sosialrapporten..) spurt om vi ikke kunne tenke oss flere fosterbarn istedet for å adoptere. Og vi,som fosterforeldre gjennom mange år, har i alle fall en inngående kjennskap til disse begrepene! At du, som bvarbeider har problemer med å skjønne "at det går an", det gir jo håp om at din innstilling også kan spre seg til andre kommuner. Et forsiktig hurra.. ;-))

[Melissa]

Flere her sier at de i løpet av adopsjonsprosessen er blitt spurt om å bli fosterforeldre. Vedkommende som startet tråden vet hva dette innebærer, men jeg lurer på om enkelte andre blander begreper. Jeg kan selvsagt ikke påstå at det ikke stemmer, men jeg vil tro at det mange er blitt spurt av barnevernet om er å være besøksforeldre. For å bli fosterforeldre må en ha gått PRIDE-kurs, og en må ha gått gjennom lange runder med intervjuer osv. Fosterforeldre skal ha barn boende hos seg på "heltid",mens besøkshjem har barn på besøk en eller flere helger i måneden. De fleste kan ha kapasitet til å være besøkshjem, men å bli fosterforeldre krever betydelig mye mer. Nettopp dette med å forholde seg til biologiske foreldre, det at det kan bli bestemt at barnet skal tilbakeføres til biologisk familie , samarbeid med barnevern osv. gjør at en er nødt til å gå mange runder med seg selv om en vil påta seg det. Adopsjon av fosterbarn er dessverre sjelden. Ut fra barnets beste tror jeg adopsjon burde vært mye mer benyttet i saker med omsorgsovertakelse som ser ut til å bli varige, men det sitter visst langt inne hos norske myndigheter å frata foreldre foreldreansvaret og frigi barn for adopsjon.

Du fikk et svar her fra en som sa at du burde ta imot fosterbarnet fordi saken ville ta lang tid i Ungarn allikevel. Dette er du forhåpentligvis klar over er feil. En må informere både adopsjonsforeningen og Bufetat ved endring av livssituasjonen, og det å få en baby på to måneder i hus er definitivt en endring i livssituasjon. Adoptivbarn skal etter norsk lov også være yngst i familien, og adoptivbarnet skal være minst to år yngre enn barn som allerede er i familien. Det vil si at godkjenningen dere har fått fra Bufetat ikke lenger er gyldig dersom dere tar imot et fosterbarn.

Bare dere vet hva som er riktig for dere å gjøre, men jeg synes dere skal tenke dere godt om. Uansett hva dere velger vil dere "velge bort" et av alternativene, og dere vil sannsynligvis sørge over det alternativet det ikke ble.

Lykke til.

Jeg er en av den som har svart i tråden under og blander ihvertfall ikke begrepene ;-). Vi var besøkshjem og ble spurt om å være fosterhjem, både til disse og andre barn!

I utgangspunktet er jeg ellers enig med deg at en som oftest skal ha pride kurs for å være fosterhjem.

[leomari]

Vi har både fosterbarn og adoptivbarn. Hvis dere tar i mot ett fosterbarn mens dere er i adopsjonsprosessen må dere stanse adopsjonen i ett år. Dere må da starte helt på nytt både med godkjenning i bufetat og diverse hvis dere vil adoptere senere. Vi tok i mot fosterbarnet da vi ventet på tildeling fra Korea i 2002. Måtte da starte prosessen på nytt da vi ville adoptere i 2003 og i 2005 har vi fått verdens nydeligste datter fra Korea.

Så det er ganske mye å tenke på når det gjelder å ta ett fosterbarn, når man er i adopsjonsprosessen. Vi ville ikke byttet bort fosterbarnet. er glad vi tok avgjørelsen om å utsette adopsjonen i ett år for det er givende å være fosterforeldre også.

hilsen meg

Våren 03 holdt vi på med sosialrapporten.Vi ble spurt om vi kunne tenke oss å være fosterforedre til et nyfødt barn. Barnevernet lovet oss at han ikke kom til å bli tatt i fra oss, men adopsjon kunne de ikke love. Etter mange runder med oss selv, stoppet vi adopsjonsprosessen. Det fikk vi beskjed om å gjøre. Men etter ett år begynte ting å skje. For å gjøre en historie kort. Etter noen runder i retten, ble barnet tilbakeført til foreldrene. Vi hadde han i 1 1/2 år. Det var ikke det som vi ble forespeilet av barnevernet. Så etter en tøff tid, var det bare å begynne på nytt......

Tenk dere godt om. Vi er sårbare mennesker i en prosess. Vi har ventet lenge for å bli foreldre.

[Ahava]

En ting jeg glemte å skrive.. Fosterbarn blir, som andre har sagt, sjelden adoptert av fosterforeldrene. Og virkeligheten er slik at barnevernet hverken har myndighet eller juridisk rett til å LOVE at barnet aldri blir tilbakeført til foreldrene. Det finnes saker der barn er tilbakeført etter relativt mange år hos fosterforeldre. Så, om dere ikke er "klare" (det blir man aldri, men man lærer seg å leve med det..) til å gi barnet fra dere, så adopter først.. Å være fosterforeldre er STORT, men det er for mange forskjeller mellom det, og det å ha (juridisk sett) egne barn, man er bl.a aldri "alene" om barnet, det er for mange aktører som har sitt å si. Er det mer du lurer på, så kan du maile meg på [email protected]