Fosterbarn og adopsjon

[runbox]

En ting jeg glemte å skrive.. Fosterbarn blir, som andre har sagt, sjelden adoptert av fosterforeldrene. Og virkeligheten er slik at barnevernet hverken har myndighet eller juridisk rett til å LOVE at barnet aldri blir tilbakeført til foreldrene. Det finnes saker der barn er tilbakeført etter relativt mange år hos fosterforeldre. Så, om dere ikke er "klare" (det blir man aldri, men man lærer seg å leve med det..) til å gi barnet fra dere, så adopter først.. Å være fosterforeldre er STORT, men det er for mange forskjeller mellom det, og det å ha (juridisk sett) egne barn, man er bl.a aldri "alene" om barnet, det er for mange aktører som har sitt å si. Er det mer du lurer på, så kan du maile meg på [email protected]

Tull. Du vet ingenting om hvor mange fosterbarn som blir adoptert. Og, den som stiller som fosterfamilie gjør det på oppdrag fra bv, og ikke ut fra ens eget egoistiske ønske om å få et barn. Så til deg som startet: Ta oppdraget, og gjør en jobb for barnet!

[Ahava]

Tull. Du vet ingenting om hvor mange fosterbarn som blir adoptert. Og, den som stiller som fosterfamilie gjør det på oppdrag fra bv, og ikke ut fra ens eget egoistiske ønske om å få et barn. Så til deg som startet: Ta oppdraget, og gjør en jobb for barnet!

?? ER da fostermor. Og ilpet av de tre siste årene har det vært 138 adopsjoner av norske barn, og der disse ikke er stebarnsadopsjon. Med 7000 barn i fosterhjem for øyeblikket, så er ikke matematikken vanskelig. Og jo, man ER fosterforeldre fordi man ønsker seg barn, kan bidra med noe i forhold til ANDRES barn, for det er de vi tar hånd om. Og det skal og må vi forholde oss til. Det er ikke pga lønna, i alle fall.. Sjekk tallene på Statistisk Sentralbyraå, Fosterhjemsforeningen, eller fosterhjem.no om du fremdeles ikke skjønner hva jeg sier. Man kan gjerne være fosterforelder, elsker ungen vår, og h*n er på de fleste måter VÅR, men ikke på alle, og det kan h*n heller ikke bli. Sånn det er, og det lever vi med. Ville bare at den personen som startet tråden skulle tenke gjennom "hvor h*n vil", ha (juridisk sett) egen barn, eller om de kan synes det er "nok" å være fosterforeldre. Det er forskjell, ikke følelsesmessig men juridisk, og sånn er virkeligheten.