Hjelp til å reflektere rundt biologisk mors ønske

[Gjest adoptivmor]

Vi har for ikke så lenge siden fått tildelt et barn som vi håper å få hente i løpet av sommeren. Det sto en del bakgrunnsopplysninger om biologiske foreldre i papirene, og så sto det, litt overraskende for oss, at biologisk mor ønsket at barnet skule bli adoptert til Norge. Vi var ikke klar over at biologiske foreldre kunne gi uttrykk for sine ønsker i det hele tatt, og synes jo det er kjempefint at ønsket hennes er blitt oppylt. Men samtidig gir det meg masse tanker og spekulasjoner om hvem denne biologiske moren er. Hva vet hun om Norge??? Hvorfor ønske Norge fremfor f.eks. USA som er et land som for mange i fattige land er "drømmelandet"? Hvilke fantasier har hun om hvordan vi har det i Norge? Hvis hun fikk lov til å komme med ønsker for barnet sitt, hvorfor var det akkurat ønske om land hun la vekt på? Kunne hun ha ønsket andre ting? Som at det var søsken i familien, eller at barnet skulle være det første, at foreldrene skulle være høyt utdannede, kristne, eller andre ting? Hva vil barnet tenke rundt dette når h*n blir eldre? Det må vel oppleves positivt at biologisk mor har hatt innflytelse på hvor h*n ble adoptert?

Jeg ønsker gjerne tanker og refleksjoner fra andre på hvordan dere ville ha tenkt rundt denne informasjonen i barnets papirer.

[Gjest føles bra å vite]

Vi har mye informasjon om vårt barns biologiske foreldre. Da vi mottok forespørselen var vi uforberedt på å få vite så mye,men nå er vi utrolig glade for å sitte med denne informasjonen. På den måten føler vi større tilknytning til fødelandet og den biologiske familien.

Husker jeg følte utrolig sorg på vegne av de biologiske foreldrene i tiden etter adopsjonen, noe jeg tror kom av at de føltes så kjente ettersom vi visste så mye.

De hadde ikke ønsket land, men ga sterkt uttrykk for at det ville være viktig for dem å motta informasjon og bilder av barnet. Dette er et ønske vi har valt å etterfølge, både for deres og barnet vårt sitt beste.

Årsake til at ditt barns mor ønsker Norge kan være man ge. Alt fra oppfatningen om at det er lite rasisme her, til det at vi har blitt kåret til verdens beste land å bo i i følge FN. Svaret har bare hun, og det kan dere jo spørre barnevernet om i det aktuelle landet.

De fleste adoptivforeldre vet nok lite om barnets bakgrunn, og da må en forholde seg til det. På samme måte som vi som vet må ta det til etterretning.

Lykke til med overtagelsen. Gled deg!

[hjertebarnet]

Jeg syns det er fint når biologisk mor får mulighet til å komme med ønsker, og disse ønskene blir tatt hensyn til! Det er sikkert ikke mange land der dette er mulig (i Norge er det mulig, hvis en norsk mor ønsket å adoptere bort sitt barn).

Det må da også være veldig hyggelig for barnet å vite at moren hadde dette ønsket og at det ble oppfylt! Det må jo ses på som en del av det at hun ønsket sitt barn skulle ha det godt!

Grunnen til at hun ønsket Norge, kan jo rett og slett være at hun har hørt mye positivt om Norge (et fredelig lite land med god levestandard). Det er slett ikke alle som har så veldig positivt syn på USA!

Eller kanskje hun noen gang har møtt noen fra Norge, eller hørt om noen som har innvandret hit eller sånn.

Syns ihvertfall det er kjempepositivt at hun fikk sitt ønske oppfylt!