Han stjal - del 2

[Gjest sint, men rådløs?]

Min sønn tjuvlånte en ulåst sykkel som så forsvant og det forandret seg fra "lån" til simpelt tjuveri. Han ble anmeldt, men politiet foreslo at vi ordnet dette oss imellom, slik at det ikke kom på rullebladet hans, siden han er over 15.

Jeg måtte ta opp lån for å få dette ut av verden fortest mulig. Det gjorde jeg av hensyn til eieren av sykkelen, som brukte den hver dag til og fra jobb. Jeg satte meg i hennes sted, og mener at det vil være urettferdig overfor henne å la dette dra ut. Kanskje har hun like dårlig råd som vi har? I alle fall er vi kolleger, så lønna er nok temmelig lik.

Problem: Kan jeg be faren til barna være med på å betale deler av denne utgiften?

Far sier at "slik går det når du lar ham reke ute på natta, du vet at jeg er imot det!" Derfor vil han ikke være med på å betale "Jeg har ingen penger! Og dette ville ikke ha skjedd om han hadde bodd hos meg!"

Hva gjør jeg? Dette er en gammel konflikt - i sin tid ville han ha barna 50/50, men av gode grunner ønsket jeg å ha dem boende på ett sted for å gi stabilitet. Ikke desto mindre, straks det nå blir snakk om økonomi, sier han at det var slik jeg ville ha det - og at han betaler (minste)bidrag - så da skal ikke han være med på å betale slikt! Da får heller gutten få det på rullebladet sitt, da, sier far.

Hva gjør dere andre? Når slike uforutsette utgifter dukker opp? Deler dere?

Jeg er jo også usikker på om det var riktig av meg å betale - men jeg vil helst utsette å få prikker på rullebladet hans til han er litt større. Neste gang, derimot, om den kommer, lar jeg gutten min stå til ansvar selv.

Men - problemstillingen er altså - bør jeg forvente - eller ikke forvente - at far blir med på å dele denne utgiften?

[gullfisk]

GUTTEN bør snarest skaffe seg en jobb, og betale deg tilbake hele beløpet. Da slipper du å krengle med faren, og det er en passende straff.

[Gjest sint, men rådløs?]

GUTTEN bør snarest skaffe seg en jobb, og betale deg tilbake hele beløpet. Da slipper du å krengle med faren, og det er en passende straff.

Du har rett. Huff, jeg føler meg som en elendig mor når jeg nå spør - hvordan skal jeg få ham til å ta jobb - skal jeg bare gjøre hans hverdager utålelige til han innser at han MÅ - eller hva? Hvordan får dere andre deres svære tenåringer til å gjøre noe de helst ikke vil gjøre?

Gode forslag mottas med stor takk! Huff - fordelen med å skrive her inne, er jo at jeg ser hvilken unnfallende mor jeg er - bare for å unngå leven. Merker jeg må rette opp ryggen og ta i et skikkelig tak, her! Takk!

[Mrs. Wallace]

Du har rett. Huff, jeg føler meg som en elendig mor når jeg nå spør - hvordan skal jeg få ham til å ta jobb - skal jeg bare gjøre hans hverdager utålelige til han innser at han MÅ - eller hva? Hvordan får dere andre deres svære tenåringer til å gjøre noe de helst ikke vil gjøre?

Gode forslag mottas med stor takk! Huff - fordelen med å skrive her inne, er jo at jeg ser hvilken unnfallende mor jeg er - bare for å unngå leven. Merker jeg må rette opp ryggen og ta i et skikkelig tak, her! Takk!

Hvordan får gutten din tilgang til penger i dag, da?

Hvis det er du som forsyner ham med lommepenger, har du god anledning til å sette makt bak krava.

[Gjest la gutten svi]

Jeg har selv noen i min nærmeste krets som betaler en nesten voksen gutt ut av kniper, og setter himmel og jord i bevegelse for å få tilbake tyvgodset og levere tilbake til eierne. Jeg ser et mønster fra mange år tilbake, gutten er vant til at mamma ordner opp, mamma unnskylder, mamma gir andre skylda osv.

Det er ikke rart at pappaen ikke vil være med og betale for dette!

[Gjest sint, men rådløs?]

Hvordan får gutten din tilgang til penger i dag, da?

Hvis det er du som forsyner ham med lommepenger, har du god anledning til å sette makt bak krava.

Problemet er jo at vår økonomi er så dårlig at han ikke får ukepenger regelmessig. Men - siden økonomien er så dårlig, vil jo derfor også dette utlegget vi nå fikk, gå ut over oss alle sammen.

Kunne jeg enda fått faren til å få ham ut i jobb, tenker jeg- jeg må innrømme at jeg ofte savner en mann her i huset. Det er både vanskelig og slitsomt å skulle fylle begge rollene! Hvordan får dere andre dette til? Jeg vil jo gjerne klare meg selv - og ikke skjule meg bak en med sterkere muskler og dypere røst for å få ting gjennomført!

[Gjest motivere ham]

Du har rett. Huff, jeg føler meg som en elendig mor når jeg nå spør - hvordan skal jeg få ham til å ta jobb - skal jeg bare gjøre hans hverdager utålelige til han innser at han MÅ - eller hva? Hvordan får dere andre deres svære tenåringer til å gjøre noe de helst ikke vil gjøre?

Gode forslag mottas med stor takk! Huff - fordelen med å skrive her inne, er jo at jeg ser hvilken unnfallende mor jeg er - bare for å unngå leven. Merker jeg må rette opp ryggen og ta i et skikkelig tak, her! Takk!

Noen ungdommer synes det er deilig å være litt uavhengige, og tjene egne penger. Andre ser ikke vitsen, hvis det ikke bringer inn mer penger enn de ellers ville fått hjemme for å gjøre ingenting.

Du kan jo komme ham i møte, si at du bidrar med en viss prosentandel av det han tjener, hvis det går til noe du synes er fornuftig (betale sykkelgjeld, spare til lappen, skolebøker, klær, medlemskontigenter ..)

Men får han dette uten å jobbe, gidder han ikke.

Vær helt konsekvent, ikke gi noe hvis han ikke bidrar selv.

Se an din økonomi og hans jobbmarked / lønn, og bestem en prosentandel.

Hvis du legger sammen absolutt alt du gir ham i dag, ser du hva du kan ha råd til hvis du samler dette i en pott.

Prosentandelen kan være ulik for ulike ting han kjøper, noe er det mer naturlig at du feks bidrar med halvparten på (gir ham 100% av det han selv betaler), andre ganger en fjerdedel, mer som en gulrot til å jobbe litt ekstra.

Å betale sykkelen bør være hovedsakelig hans egen utgift.

[Speak]

Som de andre sier: Gutten bør jo betale dette selv. Han er jo også over 15 år, så da bør det jo være mulig å skaffe sommerjobb? Med så dårlig råd har vel ikke dere råd til å reise bort alikevel (ikke missforstå, jeg mener ikke å tråkke på deg ved å skrive det, men det virker jo som om det er rene fakta)

Ring arbeidskontoret, les aviser, spør kjente e.l. Vet at de som går med aviser også trenger sommerferie.... Hjelp han litt på vei, så kanskje han synes det er greit med en sommerjobb?

En eller annen gang skal han jo uansett ha en sommerjobb. Skriv en avtale med han om at dette beløpet (inkl. renter og gebyrer du må betale) skal betales tilbake av han den gang han får jobb. Uansett om det blir i år eller om 1-2 år. Og gjør det skriftelig!!! Det virker ofte bedre.

Dersom du ikke gjør det blir det nok en bjørnetjeneste overfor gutten.

Men til spørsmålet ditt: Kan du kreve det av far? Vet at faren skal være med på ekstrautgifter som tannregulering og konfimasjon. Dersom du ringer Trygdekontoret kan du nok få svar om om du kan kreve dette av far.

[Gjest sol etter regn]

Som de andre sier: Gutten bør jo betale dette selv. Han er jo også over 15 år, så da bør det jo være mulig å skaffe sommerjobb? Med så dårlig råd har vel ikke dere råd til å reise bort alikevel (ikke missforstå, jeg mener ikke å tråkke på deg ved å skrive det, men det virker jo som om det er rene fakta)

Ring arbeidskontoret, les aviser, spør kjente e.l. Vet at de som går med aviser også trenger sommerferie.... Hjelp han litt på vei, så kanskje han synes det er greit med en sommerjobb?

En eller annen gang skal han jo uansett ha en sommerjobb. Skriv en avtale med han om at dette beløpet (inkl. renter og gebyrer du må betale) skal betales tilbake av han den gang han får jobb. Uansett om det blir i år eller om 1-2 år. Og gjør det skriftelig!!! Det virker ofte bedre.

Dersom du ikke gjør det blir det nok en bjørnetjeneste overfor gutten.

Men til spørsmålet ditt: Kan du kreve det av far? Vet at faren skal være med på ekstrautgifter som tannregulering og konfimasjon. Dersom du ringer Trygdekontoret kan du nok få svar om om du kan kreve dette av far.

Lurt, som Speak sier, å skrive til Tr.kont, da får du skriftlig svar.. Dersom de skriver at far skal/bør bidra, har du det skriftlig, og det blir ikke synsing, eller bare et referat fra en telefonsamtale som du har tolket til fordel for deg..

[Gjest sol etter regn]

hei, jeg vet ikke hvordan reglene for slikt er, men det er ikke en mulighet for at du kunne tatt en samtale med banken, forklart situasjonen og fått dette lånet skrevet over på sønnen din? Med deg som "kausjonist" eller sikkerhet på en eller annen måte?

Da blir pengene (gjelden) mer forpliktende for han, enn at han må stikke til deg en skarve hundrelapp i ny og ne... Kanskje DET ville motivere han til å ta seg sommerjobb?

Hør rundtomkring og med kjente som har en bedrift el. lign., om de har jobb, og tips han om det, la han selv oppsøke de for å spørre om jobb - eller bli med han om han syns det er vanskelig.

Ikke bare ordne opp for han uten at han må være med på å løse situasjonen selv, da svir det ikke, og han lærer ikke.

Det SKAL være ubehagelig å gjøre ting som ikke er akseptable!

Masse lykke til og en klem fra

[ariadne]

Jeg mener, som andre her, at dette er en utgift som gutten bør ta. Det er fint at du av hensyn til sykkeleieren har lagt ut, men nå er det på tide å la gutten bidra. Hvor lang tid han bruker er ikke avgjørende, men sett opp en skriftlig avtale med ham.

Noe annet vil ikke være å gjøre ham en tjeneste, tvert i mot. Tenk framover, når skal han lære å ta ansvar? Han er over 15 nå.

Jeg mener at det eneste ansvarlige du kan gjøre som forelder nå er å la gutten betale tilbake.

[PieLill]

Jeg er faktisk helt enig med faren. Ingen av dere skal betale for dette. Han får versågod å betale deg tilbake.

Om du ikke er beinhard på dette lærer du ham at det ikke gjør så mye å stjele. Mamma ordner opp.

Selg eiendelene hans om han ikke vil ta seg sommerjobb. Kanseler ferie.

Prøv å få denne gjelden over på noen andre, bank, sosialkontor fjern slektning, som han ikke så lett kan tvinne rundt lillefingeren.

Om han ikke må rydde opp i dette selv, kan du ha brolagt veien for en mye større plett på rullebladet senere.

Å redde ham ut, uten at han må stå heidundrende til ansvar for det han har gjort er en katastrofe.

mvh

[Gjest sint, men rådløs?]

Jeg er faktisk helt enig med faren. Ingen av dere skal betale for dette. Han får versågod å betale deg tilbake.

Om du ikke er beinhard på dette lærer du ham at det ikke gjør så mye å stjele. Mamma ordner opp.

Selg eiendelene hans om han ikke vil ta seg sommerjobb. Kanseler ferie.

Prøv å få denne gjelden over på noen andre, bank, sosialkontor fjern slektning, som han ikke så lett kan tvinne rundt lillefingeren.

Om han ikke må rydde opp i dette selv, kan du ha brolagt veien for en mye større plett på rullebladet senere.

Å redde ham ut, uten at han må stå heidundrende til ansvar for det han har gjort er en katastrofe.

mvh

Det er ikke snakk om at han ikke skal betale - men om vi skal betale ham ut overfor eieren av sykkelen eller ikke.

Han er betalt ut og slipper derfor prikk på rullebladet - denne gangen. Nå er det vi voksne som skal kreve ham for pengene, naturligvis.

Og ja - far stilte opp, han, og betaler sammen med meg. Så dermed regner jeg også med at han hjelper meg å få pengene inn igjen, også!

[PieLill]

Det er ikke snakk om at han ikke skal betale - men om vi skal betale ham ut overfor eieren av sykkelen eller ikke.

Han er betalt ut og slipper derfor prikk på rullebladet - denne gangen. Nå er det vi voksne som skal kreve ham for pengene, naturligvis.

Og ja - far stilte opp, han, og betaler sammen med meg. Så dermed regner jeg også med at han hjelper meg å få pengene inn igjen, også!

Da missforsto jeg, beklager.

Når du skrev at du ville at faren skulle være med å betale, forsto jeg det slik at du ikke krevde pengene fra gutten.

Lykke til med nedbetalingsplanen.

mvh

[Solsikke]

Problemet er jo at vår økonomi er så dårlig at han ikke får ukepenger regelmessig. Men - siden økonomien er så dårlig, vil jo derfor også dette utlegget vi nå fikk, gå ut over oss alle sammen.

Kunne jeg enda fått faren til å få ham ut i jobb, tenker jeg- jeg må innrømme at jeg ofte savner en mann her i huset. Det er både vanskelig og slitsomt å skulle fylle begge rollene! Hvordan får dere andre dette til? Jeg vil jo gjerne klare meg selv - og ikke skjule meg bak en med sterkere muskler og dypere røst for å få ting gjennomført!

Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke reglene er sånn at har man barn skal man dele på alt. Og da mener jeg alt inkl. mat. Desverre er ikke reglene sånn.

Håper han gir seg og hjelper dere med den sykkelen.