Vanskelig 8-åring

[Gjest gomle]

Han er jo ikke tenåring, men ettersom han heller ikke er "småbarn", så passer vel dette forumet best. Min sønn ble 8 år nå i år, og nå er det akkurat som å ha en tenåring i huset! Alt er urettferdig, han har det så dårlig, vi er bare slemme, han skal flytte ut osv osv. Han kan ikke hjelpe til uten å få noe igjen for det, og det er høyst urettferdig at han må henge opp sin egen utejakke når han kommer inn, for ikke å snakke om å sette inn sekken på rommet sitt. Han har to søsken, på 6 og 4 1/2, og er svært uvillig til å dele noe med dem, selv om de kan dele med ham. Hvis jeg spør om å få smake litt av en is han har fått, så er svaret alltid nei. (Søsknene deler gjerne) Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med ham, jeg er jo redd han kommer til å bli et dårlig menneske, og at han helt ærlig mener at han har det dårlig, og ikke ser for et priviligert liv han lever! (For han gjør det, han har det egentlig veldig fint) Heldigvis er det bare hjemme han er sur, ute blant venner er han grei. Nå er det dette at han ikke får egen mobil som utløser de fleste utbrudd, og han går rundt med surt fjes mye av dagen. Er det noen som kjenner seg igjen? Er det vanlig å være "tenåring" når man er 8 år? Han han vært tidlig moden på mange måter, og er egentlig en klok unge, men nå begynner jeg å bli redd for at han skal bli en skikkelg psykopat. Han har alltid vært egoistisk, men ikke så sur som nå for tiden. Han bor sammen med begge foreldrene, pluss altså to søsken, vi bor fint, han har alt han trenger (dog ikke alt han peker på!) og mange som er glade i ham. Han har også et godt forhold til sine to søsken, de har alltid vært en sammensveiset gjeng.

[Lillemus]

Han er nok på vei inn i puberteten smått om senn, om enn litt tidlig. Hold på grensene, ikke gi etter for sutring og klaging. Gi ham alene-oppmerksomhet med en av dere om dere får det til, det trenger ikke være så mye - en liten prat med pappa alene, bare han på butikken med mor, fisketur eller noe slikt. "Hei, gutten, bli med mor på en turi skogen i kveld da, jeg vil rusle litt og det er så koselig å ha deg med," vil vel smelte ham litt? Selv om han ikke viser det så vil han helt sikkert sette pris på det!

Lykke til!

[Solsikke]

Han er nok i den tidlige puberteten. Husker ikke når den startet, men jordmoren som fortalte meg det. Han er på vei til å bli uavhengig fra dere, får egne meninger og er rett og slett sta og egen. Har vært igjennom det med 3 unger her. Og er faktisk midt oppi det med de to yngste.

Jeg tror du skal ta det helt med ro, det vil bli "folk" av han også.

Det viktigste nå er at du er bestemt og ikke gir etter. Jeg vet det ikke er enkelt. Men det er nok eneste måten å få han til å forstå at det ikke er han som bestemmer men dere voksne.

Om han ikke vil dele med de andre, kan han jo få en passende straff? Og da tenker jeg ikke på å dele på isen han fikk, eller klubba han fikk. Mer på potetgullet som var kjøpt for at de skulle dele, lekene de skulle dele på o.s.v.

Lykke til

[Gjest gomle]

Han er nok i den tidlige puberteten. Husker ikke når den startet, men jordmoren som fortalte meg det. Han er på vei til å bli uavhengig fra dere, får egne meninger og er rett og slett sta og egen. Har vært igjennom det med 3 unger her. Og er faktisk midt oppi det med de to yngste.

Jeg tror du skal ta det helt med ro, det vil bli "folk" av han også.

Det viktigste nå er at du er bestemt og ikke gir etter. Jeg vet det ikke er enkelt. Men det er nok eneste måten å få han til å forstå at det ikke er han som bestemmer men dere voksne.

Om han ikke vil dele med de andre, kan han jo få en passende straff? Og da tenker jeg ikke på å dele på isen han fikk, eller klubba han fikk. Mer på potetgullet som var kjøpt for at de skulle dele, lekene de skulle dele på o.s.v.

Lykke til

Tusen takk for svar! Innlegget mitt var skrevet for noen uker siden, og jeg kan heldigvis fortelle at han har blitt mye bedre allerede! Jeg lurer på om de har en slik "frigjøringspreriode" hvert annet år, det ser sånn ut med våre iallfall, sånn rundt 2, 4, 6 og 8 (så langt). Men heldigvis er han nå god og grei igjen (men litt egen og sta har han alltid vært da, men det er vel greit nok). Nå kommer han bort til meg for å få en klem, og det er ganske sjelden han vil flytte hjemmefra :-)

[Lofotkvinne]

Gjett om jeg kjente meg igjen i ditt innlegg! Vår gutt på snart 10 har vært, og er tidvis ennå, på nøyaktig samme måten! Han truer som regel med å ringe barnevernet når han ikke får viljen sin :-) Jeg har svart med å tilby meg å hjelpe han med å finne frem tlf.nr. dit

:-) Men det stemmer at 6-8 års alderen kalles "den lille puberteten". Det skjer både fysiske og psykiske forandringer i denne alderen. Og så kommer de ordentlige tenårene... Nei det skal ikke være enkelt å ha barn... Vi får trøste oss med at det blir faktisk "folk" av de aller fleste av dem! Men du verden så godt det er å se at andre har det på nøyaktig samme måten!

[Gjest gomle]

Gjett om jeg kjente meg igjen i ditt innlegg! Vår gutt på snart 10 har vært, og er tidvis ennå, på nøyaktig samme måten! Han truer som regel med å ringe barnevernet når han ikke får viljen sin :-) Jeg har svart med å tilby meg å hjelpe han med å finne frem tlf.nr. dit

:-) Men det stemmer at 6-8 års alderen kalles "den lille puberteten". Det skjer både fysiske og psykiske forandringer i denne alderen. Og så kommer de ordentlige tenårene... Nei det skal ikke være enkelt å ha barn... Vi får trøste oss med at det blir faktisk "folk" av de aller fleste av dem! Men du verden så godt det er å se at andre har det på nøyaktig samme måten!

Takk for innlegget. Jeg er enig med deg, det er godt å se at andre har det på samme måte :-)