Berg og dalbane-gutten min!

[tula]

Ja slik kan han beskrives 12-åringen min! Gode perioder og dårlige perioder!

I sine gode perioder kan han nesten virke helt som andre barn. Da er han omsorgsfull og samvittighetsfull. Dempet i stemmen, og reagerer normalt når jeg gir beskjeder og setter grenser. Disse periodene er ikke så lange, men lange nok til at jeg føler jeg får et glimt av hvordan han kunne ha vært uten adhd.

Men, så tar de dårlige periodene over, og de kan vare i ukesvis!! Da er han sur bare jeg spør om noe. Beskylder meg for å mase sånn. Klarer ikke å ta imot beskjeder, og stemmen er på høygir konstant. "Driter" i om han blir fratatt lommepenger for regelbrudd o.l Og når jeg irettesetter ham for dårlig oppførsel eller når han ikke gjør som han får beskjed om, kan han bli fullstendig rasende. Og da hagler beskyldningene mot meg; Jeg bryr meg ikke om han, "dritthus" Gidder ikke bo her mer! Får ikke lov til noe!, får ingenting! osv osv Det er ikke pubertetsnykker, for han har holdt det gående sånn nå i noen år.

Jeg hever knapt stemmen til ham lenger, står bare og hører på til han er ferdig. Men allikevel så står han der og roper til meg at jeg kjefter og krangler hele tiden. Jeg er helt grusom!!

Det spiller altså ikke noen rolle hva jeg gjør!

Men hvordan straffer man sånn oppførsel? For straff er jo berettiget når han oppfører seg som han gjør. Men hvordan kan jeg straffe ham uten at det går ut over den snille og omsorgsfulle gutten jeg vet han kan være? Og opp i alt vet jeg at han er veldig skjør også. Tar lett til tårene. Huff da, høres ut som jeg har 2 gutter!(Har vel på en måte det, Jekyll og Hyde!!)

Tar imot gode råd med glede!

[Gjest gladiol]

Det er mulig det er berettiget med straff, men det er ingen god løsning, særlig ikke for ADHD barn.

Prøv heller å forsterke den gode atferden med mye oppmerksomhet og ros.

Den dårlige atferden bør en i størst mulig grad ikke kommentere eller fokusere på.

De vet så inderlig godt hva som er rett og galt, men har ikke på langt nær mulighet til å kontrollere dette.

Vi har selv, over lang tid, prøvd ut forskjellige måter å takle barna på og er overbevist om at denne måten å møte aggresjon. sinne og frustrasjon er den mest effektive.

[karlh1802]

Jeg har AD/HD og hadde en sånn god periode i hele fjor. Men så kom dette året og nå lyver jeg like mye som før, og er like hyper. Veit ikke hvorfor lissom.

Syns bare AD/HD er en utrolig rar sykdom da. Men syns det var bra at noen sa at man kunne kontrollere seg for noen av symptomene slik at de blir minimale, men det er slitsomt å måtte kontrollere dem oxo da.

Oreker det nesten ikke. Så nå ligger jeg bare inne å skal "hvile", men det går jo ikke. For jeg klarer ikke å sitte stille eller ligge eller noen ting. Selv om jeg er stup trøtt så må jeg opp og løpe, hopp osv l lissom.

Er lei av AD/HD nå da. Men tror det blir bedre.

[Gjest tinkie]

Det er mulig det er berettiget med straff, men det er ingen god løsning, særlig ikke for ADHD barn.

Prøv heller å forsterke den gode atferden med mye oppmerksomhet og ros.

Den dårlige atferden bør en i størst mulig grad ikke kommentere eller fokusere på.

De vet så inderlig godt hva som er rett og galt, men har ikke på langt nær mulighet til å kontrollere dette.

Vi har selv, over lang tid, prøvd ut forskjellige måter å takle barna på og er overbevist om at denne måten å møte aggresjon. sinne og frustrasjon er den mest effektive.

jeg har 2 barn med adhd,og gutten på snart 17 er slik som du beskriver. i de senere årene har jeg sett lite av den gode gutten. vi har hatt store problemer med grensesetting. hyperaktiviteten har vært grei å takle,men grense settingen har vært tøff. Har og hatt mst i 6 mnd. uten hell.

Har måtte føle oss fram hver dag for å se hvilket humør han har vært i,og følt at vi går på tærene for han. ikke en god situasjon.

Alt vi sier er galt,viser finger og gir totalt blaffen til det vi sier.Han lyger mye,er opptatt av å holde det han lover til venner,men gir blaffen i andre voksne og oss. eier ikke respekt for autoritetet i det hele tatt.

Han har tilleggs diagnose, adferds vansker.

Men han kan være en god gutt innimellom,vi ser det bare så sjeldent,men vet at han finnes der inne et sted.