Henger ikke på greip!

[Gjest mamma'n hans]

Er det bare min sønn som lager forklaringer som ikke henger på greip? Han har svar og forklaringer på alt mulig - og sammenhenger og forklaringer er av og til helt hensides sunn fornuft!

Veldig ofte svarer han raskt og klart på spørsmål så man skulle tro han visste hva han snakket om - og så viser det seg at det ikke bare ikke stemmer, men også er helt tatt ut av lufta.

For eksempel - "Snør det ute?" - Et helt klart JA fra ham. Så ser jeg selv ut av vinduet - ikke noe snø å se. Spør han hvorfor han da svarte ja - "Jeg trodde det!" Han, som satt ved vinduet, hadde ikke engang sett ut før han svarte!

Det er klart at når det hele tida er slik, er det vanskelig å "stole" på - i betydningen regne med - det han sier eller lover å gjøre. Jeg opplever det som helt tilfeldig når han gjøre det han sier han vil gjøre, og når ikke.

En gang sendte jeg ham med 200 kroner (våre siste, den måneden) for å kjøpe noe på butikken. De hadde ikke det vi skulle ha, men det gjorde ingen ting, for han kjøpte batterier i stedet! For alle 200. Nå passet riktignok ikke de batteriene til noe vi hadde - han hadde tatt opp alle pakkene for å forsikre seg om det - men de var for store - men - nå har vi i hvert fall batterier i tilfelle vi trenger den en gang! Sa gutten.

Er dette vanlig - ved adhd - har flere barn det slik?

Jeg tror han dikter, alle trenger vi jo å føle at vi mestrer vår tilværelse, og at han dikter når det er noe han ikke forstår eller har fått med seg, slik at tilværelsen blir mer helhetlig. Men det betyr som sagt at jeg aldri er sikker på at han mener det han sier, forstår det han sier han forstår, gjør det han lover. Er det slik det er - ?

[tula]

Dette hørtes skremmende likt ut som min 12 åring.

I tillegg er han også en ekspert på å "forklare" ting han ikke har peiling på for å rettferdiggjøre noe han har gjort som ikke er helt akseptabelt eller forsvarlig.

Om jeg overprøver forklaringen hans, får jeg så øra flagrer. Da er jeg så utrolig dum. Hvorpå han stormer ut og smeller med dører samtidig som han roper etter seg;"Du forstår ingenting du mamma!!"

Da er det av og til at jeg står igjen og lurer på om han faktisk _trodde_ på den forklaringen selv. Ikke alltid så godt å vite.

[chanti]

For han er alt dette heelt logisk , det er bare det at dere ikke "bor i den samme logiske verden " Her har vi også hatt mye av det der :-))

Endel forklaringer kommer nok også av at de gjerne vil rettferdiggjøre deres impulshandlinger , og de er vanskelig å få en logisk forklaring på , sant ? De vil jo gjerne ikke stå frem som dumme heller , derfor gir de en forklaring på det som er skjedd , selv om den ikke henger på greip.

Det at han svarer ut i "løse luften " , ang snø , kommer nok av at du spreter inn med ett plutselig spørsmål som han ikke er forbredt på , og svarer bare i det blå. de krever forutsigbarhet og forbrede seg på det som kommer , for å kunne yte optimalt .

I forhld til butikkturen : ha klare avtaler , du hadde sikkert ikke sagt noe om at han ikke skulle kjøpe batteri ... Ha bestandig en hvis slik og hvis sånn

[Gjest gladiol]

Dette høres veldig kjent ut... spesielt for den ene.

Om han har gjordt noe galt og vi har sett hele episoden, kan du være sikker på at han har en "logisk" forklarig som rettferdig gjør handlingen hans.

Ganske fortvilende når han selv tror på sin egen forklaring som vi vet er helt "bort i veggene". Han gråter, skriker, smeller med dører, slår, sparker etc. og tror ikke på det vi prøver å forklare han.

[Gjest mamma'n hans]

Dette hørtes skremmende likt ut som min 12 åring.

I tillegg er han også en ekspert på å "forklare" ting han ikke har peiling på for å rettferdiggjøre noe han har gjort som ikke er helt akseptabelt eller forsvarlig.

Om jeg overprøver forklaringen hans, får jeg så øra flagrer. Da er jeg så utrolig dum. Hvorpå han stormer ut og smeller med dører samtidig som han roper etter seg;"Du forstår ingenting du mamma!!"

Da er det av og til at jeg står igjen og lurer på om han faktisk _trodde_ på den forklaringen selv. Ikke alltid så godt å vite.

Det gjør på en måte godt å høre at dette ikke bare gjelder min sønn, men at "det er slik det er"...på den annen side, lurer jeg jo på om medisin ville ha hjulpet ham noe?

Og på den tredje siden, om det er noe som heter det, da - er jo faren hans akkurat likedan - så dette er ikke noe jeg kan regne med han vokser av seg...

Men altså - er det noe håp om at han vokser det av seg, selv om faren ikke har gjort det? Og - har noen av dere erfaringer for at medisiner kan hjelpe?

Min sønn står ikke på medisiner - så jeg vet ikke om det ville ha gjort noen forskjell hos ham.

Og så lurer jeg på om dette er noe de fleste med adhd sliter med - eller om vi har en spesiell "type" adhd som ytrer seg på denne måten?

[Fredag]

Det gjør på en måte godt å høre at dette ikke bare gjelder min sønn, men at "det er slik det er"...på den annen side, lurer jeg jo på om medisin ville ha hjulpet ham noe?

Og på den tredje siden, om det er noe som heter det, da - er jo faren hans akkurat likedan - så dette er ikke noe jeg kan regne med han vokser av seg...

Men altså - er det noe håp om at han vokser det av seg, selv om faren ikke har gjort det? Og - har noen av dere erfaringer for at medisiner kan hjelpe?

Min sønn står ikke på medisiner - så jeg vet ikke om det ville ha gjort noen forskjell hos ham.

Og så lurer jeg på om dette er noe de fleste med adhd sliter med - eller om vi har en spesiell "type" adhd som ytrer seg på denne måten?

Hei

Er det noen spesiell grunn til at sønnen din ikke står på medisiner?

Hvis ikke - burde du kanskje la han prøve det.

Hilsen

[bugge -jenta]

Det er i hvertfall vanlig at mange med ADHD sliter med årsak og virkning, hva som kom først og sist, rekkefølge. Ofte kan dette føre til versjoner som omverdenen ikke kjenner igjen, mens de tror på det selv.

Og føler seg ikke forstått og trodd på. I en konflikt kan det siste sparket like gjerne oppleves som det første. Dette har jeg sett på nært hold flere ganger. Det er vanskelig både for den med ADHD og lekekameraten(e).

[tula]

Det gjør på en måte godt å høre at dette ikke bare gjelder min sønn, men at "det er slik det er"...på den annen side, lurer jeg jo på om medisin ville ha hjulpet ham noe?

Og på den tredje siden, om det er noe som heter det, da - er jo faren hans akkurat likedan - så dette er ikke noe jeg kan regne med han vokser av seg...

Men altså - er det noe håp om at han vokser det av seg, selv om faren ikke har gjort det? Og - har noen av dere erfaringer for at medisiner kan hjelpe?

Min sønn står ikke på medisiner - så jeg vet ikke om det ville ha gjort noen forskjell hos ham.

Og så lurer jeg på om dette er noe de fleste med adhd sliter med - eller om vi har en spesiell "type" adhd som ytrer seg på denne måten?

Det er vel ikke reellt å tro at han vokser det av seg! Men hos mange vil symptomene bli mildere med årene. Mange lærer også å kontrollere mange av disse "innfallene" sine etter hvert, og noen kan bli veldig flinke til å "ta seg sammen" i lengre perioder.

Det hjelper også å ha innsikt i seg selv og sykdommen, så her kommer det litt an på hva slags type du er i utgangspunktet.

Min sønn har prøvd ritalin og conserta, men fikk veldig mye bivirkninger av de, så nå går vi bare å venter på at han skal prøve strattera.

Vi kunne veldig tydelig se at det hjalp med medisiner, så det var veldig trist når han ikke kunne ta dem lenger. For hans egen del altså! Han klarte seg nemlig mye bedre på skolen og i leksesitasjonen.

Dersom man som voksen ikke føler at man har kontroll i hverdagen, kan man jo få medisiner da også.

Hadde jeg vært deg ville jeg iallefall prøvd med medisiner en stund for å se om det kunne hjelpe.

[karlh1802]

Tror faktisk det ja. Er i alle fall sånn for mæj da. Klarer ikke å snakke sant rett og slett. Lyver hele tiden til alle rudt mæj.

Veit ikke hvorfor jeg gjøre det og har loevt å skjerpe mæj hele tia. Men det funker ikke. Jeg bare lyver mer uansett.

Har AD/HD og er lei av å juge vil jo at folk skal stole på det. Men føler det lissom slik at når jeg lyver så er det egentlig helt greit da. Føler jeg og håper at ingen skal oppdage det oxo da seff.

I alle fall ha en utrolig god ferie. Snx...

[karlh1802]

For han er alt dette heelt logisk , det er bare det at dere ikke "bor i den samme logiske verden " Her har vi også hatt mye av det der :-))

Endel forklaringer kommer nok også av at de gjerne vil rettferdiggjøre deres impulshandlinger , og de er vanskelig å få en logisk forklaring på , sant ? De vil jo gjerne ikke stå frem som dumme heller , derfor gir de en forklaring på det som er skjedd , selv om den ikke henger på greip.

Det at han svarer ut i "løse luften " , ang snø , kommer nok av at du spreter inn med ett plutselig spørsmål som han ikke er forbredt på , og svarer bare i det blå. de krever forutsigbarhet og forbrede seg på det som kommer , for å kunne yte optimalt .

I forhld til butikkturen : ha klare avtaler , du hadde sikkert ikke sagt noe om at han ikke skulle kjøpe batteri ... Ha bestandig en hvis slik og hvis sånn

Heeeeeeelt enig azza! Bedre kan det nesten ikke sies tror jeg bare da... Har samme problem jeg azz... SNx...

[Gjest tinkie]

Det er i hvertfall vanlig at mange med ADHD sliter med årsak og virkning, hva som kom først og sist, rekkefølge. Ofte kan dette føre til versjoner som omverdenen ikke kjenner igjen, mens de tror på det selv.

Og føler seg ikke forstått og trodd på. I en konflikt kan det siste sparket like gjerne oppleves som det første. Dette har jeg sett på nært hold flere ganger. Det er vanskelig både for den med ADHD og lekekameraten(e).

føler at min sønn på 17 misforstår ofte hva som blir sagt,og han tolker det på sin egen måte. I tillegg så følger han ikke godt med hva som blir sagt,og antar.

Han lyver veldig mye også,og beskylder oss ofte for å lyve bare for at han selv har feiltolket eller ikke hørt etter hva som har blitt sagt.