utforming av anke

[Gjest Nemmelig]

Jeg synes det er modig å snakke om barnets beste her inne. De fleste som skriver her er opptatt av adoptivforeldres rettigheter og krav, men det er få som taler barnas sak. Sikkert litt klønete skrevet, men budskapet er bra. Adoptivforeldre har krav til hvilke barn de vil adoptere ;de skal ikke være for gamle, de må ikke være for mørke, osv. Hvorfor skal det ikke komme frem at adoptivbarn burde fått stille krav til adoptivforeldre????

Joda, barnets beste er vel og bra. Men, å gå ut fra en risk om å få kreft blir "litt vel drøyt", i og med at det vel er omtrent 30% sjanse for hvem som helst av oss til å få akkurat kreft. Det er vel ingen som er så nøye sjekket som de som har hatt det, og det finnes spesialister på området som etterhvert har blitt temmelig gode til å vurdere den faren. Og IKKE er det legfolk som skal ta den vurderingen..

[Gjest Charita]

Joda, barnets beste er vel og bra. Men, å gå ut fra en risk om å få kreft blir "litt vel drøyt", i og med at det vel er omtrent 30% sjanse for hvem som helst av oss til å få akkurat kreft. Det er vel ingen som er så nøye sjekket som de som har hatt det, og det finnes spesialister på området som etterhvert har blitt temmelig gode til å vurdere den faren. Og IKKE er det legfolk som skal ta den vurderingen..

Tror vi skal være veldig så forsiktig med å si det ikke er til barnets beste å bli adoptert av denne kvinnen. Vi kan få hjerneslag om et minutt, kollidere i morgen eller få kreft selv før vi vet ordet av det. Det er mennesker som henne, og min egen bestemor er en av dem, som får kreft og likevel lever til de er 100. Og mennesker som oss som dør allerede i dag og etterlater oss barn. Vondt, men dessverre sant. Livet har vi alle bare i gave.

Denne kvinnen har en mann som kan ta seg av barnet dersom noe skjer med henne. Han har nok mye pågangsmot etter å ha fulgt sin kone gjennom kreftsykdommen.

Hun har dessuten opplevd noe i livet sitt som nok gir henne både ydmykhet og glede over livet. Jeg synes den lille som får komme til henne er utrolig heldig jeg.

Tror heller ikke en skal undervurdere en mors intuisjon. Tror hun at hun vil bli frisk, og få leve så har jeg faktisk tiltro til det uavhengig av prognoser. Forskning viser at håp gir bedre helbred.

Og sjebnen vår ligger aldri i våre hender, aldri!

[Gjest Nemmelig]

Tror vi skal være veldig så forsiktig med å si det ikke er til barnets beste å bli adoptert av denne kvinnen. Vi kan få hjerneslag om et minutt, kollidere i morgen eller få kreft selv før vi vet ordet av det. Det er mennesker som henne, og min egen bestemor er en av dem, som får kreft og likevel lever til de er 100. Og mennesker som oss som dør allerede i dag og etterlater oss barn. Vondt, men dessverre sant. Livet har vi alle bare i gave.

Denne kvinnen har en mann som kan ta seg av barnet dersom noe skjer med henne. Han har nok mye pågangsmot etter å ha fulgt sin kone gjennom kreftsykdommen.

Hun har dessuten opplevd noe i livet sitt som nok gir henne både ydmykhet og glede over livet. Jeg synes den lille som får komme til henne er utrolig heldig jeg.

Tror heller ikke en skal undervurdere en mors intuisjon. Tror hun at hun vil bli frisk, og få leve så har jeg faktisk tiltro til det uavhengig av prognoser. Forskning viser at håp gir bedre helbred.

Og sjebnen vår ligger aldri i våre hender, aldri!

Bra skrevet!

[Gjest ønske om anonymitet]

Joda, barnets beste er vel og bra. Men, å gå ut fra en risk om å få kreft blir "litt vel drøyt", i og med at det vel er omtrent 30% sjanse for hvem som helst av oss til å få akkurat kreft. Det er vel ingen som er så nøye sjekket som de som har hatt det, og det finnes spesialister på området som etterhvert har blitt temmelig gode til å vurdere den faren. Og IKKE er det legfolk som skal ta den vurderingen..

Jo, det er riktig... man skal ta utgangspunkt i barnets beste. Til adoptiv barn skal man velge på øverste hylle.

Syns faktisk det er et godt poeng: en sykdom som kreft er noe alle kan få, noen har større sjangse for å få det enn andre. Men når en først har hatt en slik sykdom så blir en altså "stemplet," uten at bufa tar hensyn til den medisinske utviklingen. For kreft i dag er ikke nødvendigvis dødelig. En blir ikke nødvendigvis liggenden på sykehus heller mens en blir behandlet. Jeg er ikke så sikker på om folk flest eller bufa for den saks skyld henger helt med c,)

[Gjest ønske om anonymitet]

Tror vi skal være veldig så forsiktig med å si det ikke er til barnets beste å bli adoptert av denne kvinnen. Vi kan få hjerneslag om et minutt, kollidere i morgen eller få kreft selv før vi vet ordet av det. Det er mennesker som henne, og min egen bestemor er en av dem, som får kreft og likevel lever til de er 100. Og mennesker som oss som dør allerede i dag og etterlater oss barn. Vondt, men dessverre sant. Livet har vi alle bare i gave.

Denne kvinnen har en mann som kan ta seg av barnet dersom noe skjer med henne. Han har nok mye pågangsmot etter å ha fulgt sin kone gjennom kreftsykdommen.

Hun har dessuten opplevd noe i livet sitt som nok gir henne både ydmykhet og glede over livet. Jeg synes den lille som får komme til henne er utrolig heldig jeg.

Tror heller ikke en skal undervurdere en mors intuisjon. Tror hun at hun vil bli frisk, og få leve så har jeg faktisk tiltro til det uavhengig av prognoser. Forskning viser at håp gir bedre helbred.

Og sjebnen vår ligger aldri i våre hender, aldri!

Tusen takk. Jeg ble veldig smigret ))

[Refiloe]

Tror vi skal være veldig så forsiktig med å si det ikke er til barnets beste å bli adoptert av denne kvinnen. Vi kan få hjerneslag om et minutt, kollidere i morgen eller få kreft selv før vi vet ordet av det. Det er mennesker som henne, og min egen bestemor er en av dem, som får kreft og likevel lever til de er 100. Og mennesker som oss som dør allerede i dag og etterlater oss barn. Vondt, men dessverre sant. Livet har vi alle bare i gave.

Denne kvinnen har en mann som kan ta seg av barnet dersom noe skjer med henne. Han har nok mye pågangsmot etter å ha fulgt sin kone gjennom kreftsykdommen.

Hun har dessuten opplevd noe i livet sitt som nok gir henne både ydmykhet og glede over livet. Jeg synes den lille som får komme til henne er utrolig heldig jeg.

Tror heller ikke en skal undervurdere en mors intuisjon. Tror hun at hun vil bli frisk, og få leve så har jeg faktisk tiltro til det uavhengig av prognoser. Forskning viser at håp gir bedre helbred.

Og sjebnen vår ligger aldri i våre hender, aldri!

Du har skrevet et meget godt innlegg Charita !