Svigers!!! Stønn! (langt...)

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Mine svigerforeldre har vært relativt negativ i forhold til vår adopsjon. Da vi hadde bestemt oss, kom kommentaren "har dere nå tenkt godt gjennom dette, dere kan jo aldri bli like glad i denne som i den dere har (egenfødt datter)".

Nå har de vært hos oss for første gang og truffet vår yngste datter, ett år, født i Kina. Det har for så vidt gått bra, i den forstand at de begge falt veldig for henne, synes hun er nydelig, smart, morsom osv. Svigermor - som er veldig snill - har tatt henne fullstendig til sitt hjerte, svigerfar har behandlet henne akkurat på samme måte som han gjør med andre barnebarn.

So far, so good...

Men - svigerfar har kommet med to usedvanlig tåpelige utsagn. Det ene var da han ringte broren sin og fortalte om yngstedatteren vår. Igjen skrøt han henne opp i skyene, men så sa han: Hadde jeg visst dette hadde jeg i stedet kjøpt barn fra Kina i stedet for de vi har". Meget flåsete, naturligvis. Jeg var ikke til stede da han sa det, så jeg kunne ikke reagere.

Og i dag - da de skulle reise, sa han til yngstedatteren vår"kan ikke du bli med hjem og bo hos oss (det sier han til alle barnebarna etter tur), også kan du jobbe på kinarestauranten når du blir stor".

Jeg ble helt matt, holdt på å slenge ut en kommentar okm at de sannsynligvis ikke ønsker så mye norsk mat på den restauranten 8siden hun jo er norsk), men holdt heldigvis inne.

Min svigerfar har jobbet med kinesere og filippinere og andre asiater, og har alltid kommentert at de har vært så flinke - MEN nærmest på tross av, som en overraskelse, i forhold til hva man skal forvente av "slike".

Vi må ta dette opp med ham på en eller annen måte, men hvordan gjør vi det,da?! Svigerfar synes jeg er i overkant streng og bestemt, så jeg ønsker at mannen min skal gjøre det. Men det må gjøres sakelig, uten anklager. Vi kan bare absolutt ikke risikere at slike kommentarer ikke er plukket av ham før datteren vår blir stor nok til å forstå. Men det er allerede mer enn ille nok at han sprer slike sleivekommentarer til sine søsken og bekjente - i tillegg til at jeg oppfatter det som sårende.

Er jeg hårsår nå? Og hvordan angriper vi dette, uten å virke for "pripne".

Svigers bor heldigvis langt unna, vi ser dem maks 2 uker i året. Men likevel....

[Gjest men det er meg da.]

Jeg tror du skal gå litt stille i dørene jeg. Du må synes hva du vil, men slike kommentarer må man leve med gjennom et helt liv både barna våre og vi som foreldre. Kan like godt bli vant med det først som sist.

Det var jo ikke noe stygt sagt, og mange mennesker spøker med ord og vendinger uten å mene noe med det.

Vær heller glad for at dine svigerforeldre har falt for barnet ditt og ikke forskjellsbehandler i forhold til resten av barnebarna. Det er ofte noe barn heller synes er ille når de blir så store at de forstår.

Jeg må jo si at jeg selv faktisk har kommet med bemerkninger for tull om f.eks. handikappede mennesker. Og det er ikke ondsinnet! Men også fryktelig tankeløst av meg, slik at jeg prøver og holde meg en event. neste gang.

Selvsagt går det ann å få mannen din til å si noe om at det bør man vel ikke si fordi barnet kan synes det er dumt eller noe lign.

Men i det store og hele hadde jeg heller vært kjempeglad fordi deres kinabarn er blitt tatt vel imot av svigers!!

[Katt-ja]

Synes du er litt hårsår,jeg. Han prøvde på en klønete måte å oppveie for det negative de hadde sagt på forhånd...

[byboer]

Jeg tror du skal gå litt stille i dørene jeg. Du må synes hva du vil, men slike kommentarer må man leve med gjennom et helt liv både barna våre og vi som foreldre. Kan like godt bli vant med det først som sist.

Det var jo ikke noe stygt sagt, og mange mennesker spøker med ord og vendinger uten å mene noe med det.

Vær heller glad for at dine svigerforeldre har falt for barnet ditt og ikke forskjellsbehandler i forhold til resten av barnebarna. Det er ofte noe barn heller synes er ille når de blir så store at de forstår.

Jeg må jo si at jeg selv faktisk har kommet med bemerkninger for tull om f.eks. handikappede mennesker. Og det er ikke ondsinnet! Men også fryktelig tankeløst av meg, slik at jeg prøver og holde meg en event. neste gang.

Selvsagt går det ann å få mannen din til å si noe om at det bør man vel ikke si fordi barnet kan synes det er dumt eller noe lign.

Men i det store og hele hadde jeg heller vært kjempeglad fordi deres kinabarn er blitt tatt vel imot av svigers!!

Jeg syns det er unødvendig av din svigerfar og komme med slike kommentarer til sitt eget barnebarn.

Det er ikke noe hyggelig å høre når hun blir eldre og er litt hårsår på slikt.

Han tenker vel ikke på hvordan tar slik spøk.

Barn tar ofte alt alvorlig og har ikke lært hva spøk er.

Han er vel så uvitende at han ikke kan komme på noe annet å si når han snakker med søskene sine.

Jeg syns ikke du er hårsår! Slike sleivkommentarer kan han holde for seg selv og i allefall ikke til datteren din.

Og det er forskjell på asiatere som jobber/bor her og adoptivbarn som blir helt norske fra første stund !

Husk, noen tenker ikke lenger enn til nesetippen sin :-)

mvh

[cool]

Kjære deg. Jeg synes faktisk at du er hårsår.

Besteforeldrene må jo finne sin måte å bli trygg på adopsjonen.

Hun er jo asiat - og det kan og bør jo ikke gjemmes under en stol i ting dere prater om. Om bestefar tuller og sier at hun kan jobbe på Kina-restauranten synes jeg er morsomt og vitner om at han har litt humor med seg!

Lykke til med jenta og med besteforeldrene.

[Gjest vær forbredt på mer]

Jeg syns det er unødvendig av din svigerfar og komme med slike kommentarer til sitt eget barnebarn.

Det er ikke noe hyggelig å høre når hun blir eldre og er litt hårsår på slikt.

Han tenker vel ikke på hvordan tar slik spøk.

Barn tar ofte alt alvorlig og har ikke lært hva spøk er.

Han er vel så uvitende at han ikke kan komme på noe annet å si når han snakker med søskene sine.

Jeg syns ikke du er hårsår! Slike sleivkommentarer kan han holde for seg selv og i allefall ikke til datteren din.

Og det er forskjell på asiatere som jobber/bor her og adoptivbarn som blir helt norske fra første stund !

Husk, noen tenker ikke lenger enn til nesetippen sin :-)

mvh

Jeg synes at din sv.far var grei på sin måte, han prøvde vel å gjøre sine tidligere utsagn til vits ved å godkjenne henne direkte etter å ha truffet henne.

Det er mulig å bli forbannet for mye men jeg syntes han var mer stoldt enn missfornøyd med sitt nye barnebarn.Å tenk når han blir ordentlig kjent med henne, da får du sikkert en helt anner verson av hans pressentasjon av henne.Han påpekte jo at selv om hun var adoptert så var hun helt likestillt med de biologiske barnebarna, noe han selv ikke hadde trodd gikk an.

[Gjest Lykke lykke til!]

Jeg syns ikke du er hårsår.

Jeg skjønner svært godt at du reagerer.

MEN: jeg tror ikke måten og håndtere det på er å ta en alvorsprat om dette akkurat nå.

Datteren deres er så liten at hun lider ikke av disse komentarene nå.

Det kan hende at svigers trenger litt tid. Dere har sikkert selv brukt en del tid på å skaffe dere informasjon og dessuten vært gjennom en lang prossess før dere fikk jenta deres.

Svigers trenger også tid. Prøv å ikke kommentere det de sier selv om det er ille i dine ører.

Sies det ting som kun sårer deg, så la det gå.

Sies det ting som er feil å høre for datteren din på sikt, så gi en vennlig tilbakemelding. Du må ikke reagere skarpt.

Det finnes jo endel bøker om adopsjon og adoptivbarn, skrevet både for barn og for voksne. Kanskje du kan finne noe "faglitteratur" til dem?

Lykke til!

[Gjest Du er hårsår!]

På meg virker det som om det er DU som ikke er moden mht. adopsjon. Hvis du ikke tåler dette kommer du til å få en tøff fremtid. Det gjør også din datter med en så umoden mor!

Utrolig!

[Gjest Flystripa]

Det høres ut som om du bare omtaler en klønete manns måte å kommunisere på.

Og de fleste menn kan være verbalt klønete til tider. Lev med det.

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

På meg virker det som om det er DU som ikke er moden mht. adopsjon. Hvis du ikke tåler dette kommer du til å få en tøff fremtid. Det gjør også din datter med en så umoden mor!

Utrolig!

Hva i alle dager er hensikten med å svare sånn? Hva ønsker du å oppnå med det?

Det er tydeligvis flere umodne enn meg her på forumet - kanskje vi skal starte en klubb?

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Jeg syns ikke du er hårsår.

Jeg skjønner svært godt at du reagerer.

MEN: jeg tror ikke måten og håndtere det på er å ta en alvorsprat om dette akkurat nå.

Datteren deres er så liten at hun lider ikke av disse komentarene nå.

Det kan hende at svigers trenger litt tid. Dere har sikkert selv brukt en del tid på å skaffe dere informasjon og dessuten vært gjennom en lang prossess før dere fikk jenta deres.

Svigers trenger også tid. Prøv å ikke kommentere det de sier selv om det er ille i dine ører.

Sies det ting som kun sårer deg, så la det gå.

Sies det ting som er feil å høre for datteren din på sikt, så gi en vennlig tilbakemelding. Du må ikke reagere skarpt.

Det finnes jo endel bøker om adopsjon og adoptivbarn, skrevet både for barn og for voksne. Kanskje du kan finne noe "faglitteratur" til dem?

Lykke til!

Nei, jeg er enig i at dette ikke er noe å bringe opp foreløpig. Og det er i så fall ikke jeg som skal gjøre det, det må mannen min gjøre.

Men - saken er at min svigerfar rett og slett har rasistiske holdninger. Det vet jeg fra tidligere, han har kommet med de mest utrolige meldinger opp igjennom. Og når han bruker uttrykk som "kjøp" om adopsjon, så vet jeg rett og slett ikke om det bare er klønete uttrykksmåte, eller om det ligger mer bak - og får dermed piggene ut. Selv om han på den annen side gir inntrykk av å ha tatt yngstedatteren vår til sitt hjerte.

Kommentaren om kinarestauranten er mer uskyldig, synes jeg. Men det får meg til å lure på om han aldri kommer til å fatte at selv om datteren vår er født i Kina, så kommer identiteten hennes i hovedsak til å være norsk.

I tillegg hadde han jo en del kommentarer av typen eldstemann er vår egen datter, mens yngstemann er adoptert. Det reagerer jeg ikke på - terminologien egenfødt/egen er ikke grei å skjønne for andre enn oss innvidde, og tror ikke det ligger noe vondt bak. Men det er klart det kanskje også kan være vanskelig for adopterte å høre at de ikke er foreldrenes egne barn, i motsetning til biologisk fødte søsken.

Vel, vi er relativt nye i dette her, og får ta det litt med ro i forhold til hva vi skal si/reagere på. Men jeg må si jeg tåler utrolig mye mer fra tilfeldige mennesker rundt oss enn jeg gjør av nær familie.

Tipset om litteratur er naturligvis bra, men mine svigerforeldre er ikke akkurat av den "lesende" typen.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg oppfatter visst dette annerledes enn de andre her.

Synes det høres ut som svigerfaren din er en godslig og hyggelig kar jeg.

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Kjære deg. Jeg synes faktisk at du er hårsår.

Besteforeldrene må jo finne sin måte å bli trygg på adopsjonen.

Hun er jo asiat - og det kan og bør jo ikke gjemmes under en stol i ting dere prater om. Om bestefar tuller og sier at hun kan jobbe på Kina-restauranten synes jeg er morsomt og vitner om at han har litt humor med seg!

Lykke til med jenta og med besteforeldrene.

Takk for kommentaren. Det er nok mulig jeg er hårsår, og i alle fall er jeg uvant med å være "adoptivmor".

Enig i at kinarestaurant - kommentaren ikke var så ille. Men jeg reagerer veldig negativt når noen omtaler adopsjon som "kjøp" av barn, selv om det er enda så spøkefullt uttalt. Kjøp og salg av barn er et alvorlig og tragisk problem på mange plan i verden, og det er absolutt ikke noe å spøke med.

Men - til tross for min svigerfars rasisistiske holdninger som vi tidligere har opplevd, så tror jeg at han i disse tilfellene mest uttalte seg klønete. Kan tenkes at det går seg til når han blir mer vant til sitt nye barnebarn.

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Jeg oppfatter visst dette annerledes enn de andre her.

Synes det høres ut som svigerfaren din er en godslig og hyggelig kar jeg.

Ja, han er det (og mange her deler din oppfatning). Og jeg tror ikke han mente noe vondt med noen av disse kommentarene. Men jeg tror jo likevel at de kan virke sårende på datteren vår hvis han fortsetter med dem når hun blir eldre, spesielt den om "kjøp" av barn.

Han er temmelig "sleivkjefta", med alt det kan innebære...

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Det høres ut som om du bare omtaler en klønete manns måte å kommunisere på.

Og de fleste menn kan være verbalt klønete til tider. Lev med det.

Ja, det stemmer nok. Og jeg kan leve med det (selv om jeg noen ganger kan irritere meg voldsomt, ikke bare i forhold til adopsjon).

Spørsmålet er jo om datteren vår kan leve med det når hun er 5 - 7 - 10 år gammel. Men jeg får håpe at han har snakket seg ferdig om temaet innen den tid.

Jeg tåler mye mer fra folk utenfor nærmeste familie, kanskje naturlig nok.

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Synes du er litt hårsår,jeg. Han prøvde på en klønete måte å oppveie for det negative de hadde sagt på forhånd...

Ja, deet har du nok rett i.

Jeg er jo veldig glad for at begge besteforeldrene ser ut til å ha fallt for yngstebarnet vårt!!

[Gjest nei takk, ikke i dag!]

Jeg tror du skal gå litt stille i dørene jeg. Du må synes hva du vil, men slike kommentarer må man leve med gjennom et helt liv både barna våre og vi som foreldre. Kan like godt bli vant med det først som sist.

Det var jo ikke noe stygt sagt, og mange mennesker spøker med ord og vendinger uten å mene noe med det.

Vær heller glad for at dine svigerforeldre har falt for barnet ditt og ikke forskjellsbehandler i forhold til resten av barnebarna. Det er ofte noe barn heller synes er ille når de blir så store at de forstår.

Jeg må jo si at jeg selv faktisk har kommet med bemerkninger for tull om f.eks. handikappede mennesker. Og det er ikke ondsinnet! Men også fryktelig tankeløst av meg, slik at jeg prøver og holde meg en event. neste gang.

Selvsagt går det ann å få mannen din til å si noe om at det bør man vel ikke si fordi barnet kan synes det er dumt eller noe lign.

Men i det store og hele hadde jeg heller vært kjempeglad fordi deres kinabarn er blitt tatt vel imot av svigers!!

Han er sleivkjefta, jeg mener ikke at han er ondsinnet. Selv om han, som nevnt tidligere, etter min mening, har en del rasistiske holdninger.

Og du har helt rett i at det er strålende at han ser ut til å ha falt grundig for det nye barnebarnet sitt!!

[Gjest KariKruskakli]

Ja, han er det (og mange her deler din oppfatning). Og jeg tror ikke han mente noe vondt med noen av disse kommentarene. Men jeg tror jo likevel at de kan virke sårende på datteren vår hvis han fortsetter med dem når hun blir eldre, spesielt den om "kjøp" av barn.

Han er temmelig "sleivkjefta", med alt det kan innebære...

"spesielt den om "kjøp" av barn"

Det er ikke så sikkert, hvis hun lærer seg å kjenne bestefarens humor og hans spøkefulle måte å være på.

Jeg tror det er større sjangse for at det vil såre henne hvis hun ser at det sårer deg.

For meg så virker det som du mistolker svigerfarens spøker, og gjør det til noe ennet enn hva som var ment.

[Gjest Lykke lykke til!]

Nei, jeg er enig i at dette ikke er noe å bringe opp foreløpig. Og det er i så fall ikke jeg som skal gjøre det, det må mannen min gjøre.

Men - saken er at min svigerfar rett og slett har rasistiske holdninger. Det vet jeg fra tidligere, han har kommet med de mest utrolige meldinger opp igjennom. Og når han bruker uttrykk som "kjøp" om adopsjon, så vet jeg rett og slett ikke om det bare er klønete uttrykksmåte, eller om det ligger mer bak - og får dermed piggene ut. Selv om han på den annen side gir inntrykk av å ha tatt yngstedatteren vår til sitt hjerte.

Kommentaren om kinarestauranten er mer uskyldig, synes jeg. Men det får meg til å lure på om han aldri kommer til å fatte at selv om datteren vår er født i Kina, så kommer identiteten hennes i hovedsak til å være norsk.

I tillegg hadde han jo en del kommentarer av typen eldstemann er vår egen datter, mens yngstemann er adoptert. Det reagerer jeg ikke på - terminologien egenfødt/egen er ikke grei å skjønne for andre enn oss innvidde, og tror ikke det ligger noe vondt bak. Men det er klart det kanskje også kan være vanskelig for adopterte å høre at de ikke er foreldrenes egne barn, i motsetning til biologisk fødte søsken.

Vel, vi er relativt nye i dette her, og får ta det litt med ro i forhold til hva vi skal si/reagere på. Men jeg må si jeg tåler utrolig mye mer fra tilfeldige mennesker rundt oss enn jeg gjør av nær familie.

Tipset om litteratur er naturligvis bra, men mine svigerforeldre er ikke akkurat av den "lesende" typen.

Ok, dette virker "tyngre" enn jeg trodde, og det er veldig vanskelig å gi råd.

Personlig ville jeg ikke godtatt utsagn fra nær familie som er til ulempe for mitt adoptivbarn (har to fra Kina)

Hadde jeg blitt presset til et valg så hadde jeg valgt bort familie...

Skjønner også godt at du tåler mer fra fremmede enn nær familie. Det vil jeg si er helt naturlig.

Hva sier mannen din da?

Ønsker deg fortsatt...

[Gjest lettere oppgitt...]

"spesielt den om "kjøp" av barn"

Det er ikke så sikkert, hvis hun lærer seg å kjenne bestefarens humor og hans spøkefulle måte å være på.

Jeg tror det er større sjangse for at det vil såre henne hvis hun ser at det sårer deg.

For meg så virker det som du mistolker svigerfarens spøker, og gjør det til noe ennet enn hva som var ment.

Du er helt på jordet.

Om du f.eks. hadde hatt ett barn uten armer, så hadde du optimistisk lært ditt eget barn og le av bestefars vitser av typen : "barnet uten armer spør om et kakestykke og får til svar ingen armer ingen kake!"

Det er jo festlig! En seksåring ler seg sikkert fillete av det, og for ikke og snakke om en tenåring.