ADD?

[Gjest lovelita]

har en gutt i 6 klasse som nå er blitt evaluert på skolens addes skjema. han sliter veldig med oppmerksomheten og konsentrasjonen på skolen, men har overhodet ingen adferdsproblem eller er inpulsstyrt, han er snill tolmodig og er godt likt av både lærere og elever er veslevoksen og mer moden enn mange andre på hans alder. kan man ha add med bare dette med konsentrasjon og oppmerksomhet, det merkes ikke noe særlig hjemme kun i undervisningsituasjon..han var sen med og gå var og er forsiktig av seg når han var liten,engstelig for nye ting og han tenker mye ,nesten som det er litt rotete i hodet av alle tankene, lar seg avlede tror jeg av egne tanker på skolen.. noen som har erfart lignende?

[karlh1802]

Ja, det tror jeg faktisk kan være nok ja. He, he. Kjenner mæj nesten litt igjen når du beskriver sønnen din jeg da. Forskjellen er bare at jeg har AD/HD, men slapp av det er nok ikke det han har næj.

Men i alle fall så tror jeg det er sånn at hvis skolen mener det er ADD og han får utredning på det og det viser seg å være ADD så kan jeg love sæj at du gjør klokt i å stole på det rett og slett.

Jeg kan også være kjempe snill, søt og rett og slett bare grei og sjarmenrende, men det betyr ikke det at jeg ikke har AD/HD forde. Måtte faktisk finne ut selv at jeg hadde diagnosen, og da var jeg 15 år gammel. Foreldrene mine har ennå ikke klart å ta det innover seg at jeg har fått diagnosen, så jeg håper du ikke blir som dem.

Stol på det fagfolkene sier da, er veldig mange myter om ADD og AD/HD føler jeg da. Mange veit ikke så mye, men tror det kan bli verre av og til mens bedre andre ganger igjen. I alle fall så tror jeg det blir enda bedre for han hvis han fåt medisiner som hjelper.

Følte at jeg nesten ble en helt ny person når jeg tok medisiner. Grunnen til at han kanskje ser ut som en helt "normal" person, så er det kanskje fordi han klarer å skjerpe seg. Slik at ADD-symptomene ikke vises så utrolig godt. Som for eksempel utangerende oppførsel, jeg kan også opptre høffelig og være utrolig snill hvis jeg er utvilt. Men når jeg er det motsatte blir det uhyre. Så kanskje han vil slite seg ut på¨å prøve å ha "nomal" attferd hvis ikke han får medisiner.

Så jeg blir kjempe glad hvis du klarer å ta inn over deg diagnosen, og heller tenke på hva du kan gjøre for å hjelpe istede for å tvile på diagnosen. For det tror jeg er det verste du kan gjøre. Ble iukke trodd jeg da, så følte det som en ekstra belast det også. Førte faktisk til at jeg ble deprimert og helt utslitt. Så er fint om du gir han medisiner eller annen hjelp som kan hjlepe han.

Uansett hav du velger, jeg støtter dæj. Ha en utrolig finfin sommer. Kooz... Lykke til og stå på... Snx...

PS: Hvis du føler du trenger mer hjelp, og kanskje utveksle erfaringer med andre foreldre med barn til AD/Dh og ADD, så melde dæj inn på bokstavbarna.no og kanskje delta i debatten i forumet på siden. I alle fall lykke til!

[Gjest lovelita]

Ja, det tror jeg faktisk kan være nok ja. He, he. Kjenner mæj nesten litt igjen når du beskriver sønnen din jeg da. Forskjellen er bare at jeg har AD/HD, men slapp av det er nok ikke det han har næj.

Men i alle fall så tror jeg det er sånn at hvis skolen mener det er ADD og han får utredning på det og det viser seg å være ADD så kan jeg love sæj at du gjør klokt i å stole på det rett og slett.

Jeg kan også være kjempe snill, søt og rett og slett bare grei og sjarmenrende, men det betyr ikke det at jeg ikke har AD/HD forde. Måtte faktisk finne ut selv at jeg hadde diagnosen, og da var jeg 15 år gammel. Foreldrene mine har ennå ikke klart å ta det innover seg at jeg har fått diagnosen, så jeg håper du ikke blir som dem.

Stol på det fagfolkene sier da, er veldig mange myter om ADD og AD/HD føler jeg da. Mange veit ikke så mye, men tror det kan bli verre av og til mens bedre andre ganger igjen. I alle fall så tror jeg det blir enda bedre for han hvis han fåt medisiner som hjelper.

Følte at jeg nesten ble en helt ny person når jeg tok medisiner. Grunnen til at han kanskje ser ut som en helt "normal" person, så er det kanskje fordi han klarer å skjerpe seg. Slik at ADD-symptomene ikke vises så utrolig godt. Som for eksempel utangerende oppførsel, jeg kan også opptre høffelig og være utrolig snill hvis jeg er utvilt. Men når jeg er det motsatte blir det uhyre. Så kanskje han vil slite seg ut på¨å prøve å ha "nomal" attferd hvis ikke han får medisiner.

Så jeg blir kjempe glad hvis du klarer å ta inn over deg diagnosen, og heller tenke på hva du kan gjøre for å hjelpe istede for å tvile på diagnosen. For det tror jeg er det verste du kan gjøre. Ble iukke trodd jeg da, så følte det som en ekstra belast det også. Førte faktisk til at jeg ble deprimert og helt utslitt. Så er fint om du gir han medisiner eller annen hjelp som kan hjlepe han.

Uansett hav du velger, jeg støtter dæj. Ha en utrolig finfin sommer. Kooz... Lykke til og stå på... Snx...

PS: Hvis du føler du trenger mer hjelp, og kanskje utveksle erfaringer med andre foreldre med barn til AD/Dh og ADD, så melde dæj inn på bokstavbarna.no og kanskje delta i debatten i forumet på siden. I alle fall lykke til!

tusen takk for svar.. jo da jeg tar det innover meg, jeg har to andre barn som sliter, den ene er en gutt på 7 og ei jente på 10, men de har altid slitt med språk læring osv.. det har ikke han elste gutten, derfor ble jeg litt forvirret, jeg er veldig glad for at det fins hjelp og få lurer litt på om eg kan ha det selv for jeg kjenner meg litt igjen ved og lese om add hos voksne.. mrn takk for svar.. klem..

[Gjest addmor]

Hei

Svaret kommer litt sent, men beskrivelsene av gutten din ligner på min gutt. Han skal begynne i 6. klasse og har nettopp fått diagnosen ADD. I likhet med din gutt er han rolig og ikke utagerende. Han har problemer med å konsentrere seg og komme i gang med oppgaver. Han er likevel veldig flink på skolen, noe som har gjort at det har tatt lang tid før han har fått hjelp. Min sønns største problem har vært den sosiale samhandlingen med andre i barn. Han er nå på utprøving av ritalin og vi merker forbedringer. Lykke til videre.