St Hans for ett år siden....

[Gjest en gang til (igjen?)]

Det er rart at det i morgen er 1 år siden vi fikk tildelt vår yngste datter. På den ene siden er det kjempegodt å være ferdig med "all innkjøring". Familien har "satt seg" etter forøkelsen, og vi har snart vært gjennom et helt år sammen. Jeg var så redd for denne andre adopsjonen, så redd for at det ikke skulle gå bra. Vi har vært utrolig heldige, vi har to friske fine jenter. Vi er i mål nå, likevel går jeg med suget om en tredje adopsjon, opplevelsen av tildeling, hentereise og den fantastiske opplevelsen av å bli kjent med det nye barnet. Er det flere som har slike tanker, og hva gjør dere i så fall? Mannen min er realistisk, men jeg klarer ikke å gi helt slipp....

[didi]

Det er nesten som å lese hva jeg vil skrive her. Vi har også to adoptiv barn. Siste barn hentet vi oktorber i fjor. Vi vet det er nok med to barn, en gutt og en jente. Begge to er utrolig søte og snille, men... Det er tanken om å oppleve tildeling, henting og få barnet i armen for første gang som ikke vil gi slippe. Mannen min er realistikk også, jeg tror at det er vi kvinner som har mest problemer med å gi slipp og godta at det er siste gang vi skal oppleve det. Jeg vet at det er mye mer enn tildeling og henting, vi må jo passe på barna til de er minst 18 år. Så det er mye ansvar og ikke minst økonomisk. Vi har hatt sommertreff for vi som har hentet barn sammen i kina og det er flere som har samme tanke som deg og meg. Så jeg tror at det er ganske vanlig.

[Gjest alegre]

Kjenner meg såå godt igjen i det du skriver. Har dessverre ingen trøstende ord å komme med ;-) Det er 2,5 år siden vi kom hjem med minsten og jeg kjenner fortsatt "suget" etter å starte en tredje prosess.

Har også to utrolig flotte og harmoniske barn, kunne ikke hatt det bedre. Er både takknemlig og fornøyd med livet slik det er nå...likevel et lite savn etter en liten sønn eller datter til.

En liten trøst å vite at vi er flere :-)

[Gjest kinamamsen]

Jeg kjenner meg godt igjen. "Adopsjons-suget" mitt varte i flere år. Nå er mine jenter 6 og 9 år og det er først det siste året at jeg har "falt til ro" med mine to vellykkede adopsjoner, og nå må jeg si at jeg er glad det ikke ble en tredje. Nå skal den yngste begynne på skolen, og med tanke på egen alder føler jeg at jeg nå er "på riktig sted i livet" sånn alderssmessig for egen del. Jeg føler ikke at jeg nå er klar for småbarnsstadiet igjen. Alt til sin tid. Iflg. de som føder så har de det på samme måte, så dersom ikke en adopsjon til er et alternativ så lev med suget - det avtar etterhvert både når man har født og når man har adoptert. Men, det er herlig å være i prosessen og man lengter ofte tilbake til det og tenker at dersom vi hadde begynt før så hadde det kanskje blitt et tredje barn også .... Men, det er bare en fjern drøm nå ;o) Det er mye å følge opp og engasjere seg i så to barn holder for oss har ble konklusjonen.

[bjonde]

Hopp i det! Hyggelig med stor familie :-))

Vi venter 3 barnet, men har to egenfødte.

Skjønner deg godt jeg!

Vennlig hilsen

[morgedion]

Det er nesten som å lese hva jeg vil skrive her. Vi har også to adoptiv barn. Siste barn hentet vi oktorber i fjor. Vi vet det er nok med to barn, en gutt og en jente. Begge to er utrolig søte og snille, men... Det er tanken om å oppleve tildeling, henting og få barnet i armen for første gang som ikke vil gi slippe. Mannen min er realistikk også, jeg tror at det er vi kvinner som har mest problemer med å gi slipp og godta at det er siste gang vi skal oppleve det. Jeg vet at det er mye mer enn tildeling og henting, vi må jo passe på barna til de er minst 18 år. Så det er mye ansvar og ikke minst økonomisk. Vi har hatt sommertreff for vi som har hentet barn sammen i kina og det er flere som har samme tanke som deg og meg. Så jeg tror at det er ganske vanlig.

Det er så rått at vi adoptiv mammaer har samme hormonelle lystene som våre søstre mammaer har!

Jeg har mange venner som har fått (biologiske)barn samtidig som meg/oss...Og de snakker om suget når de er å besøker andre på fødehjemmet...det som er litt komisk er, at jeg får det store suge av å surfe på nettet. Følge med utviklingen på AF sine sider og snakke inne på forumet her.Og ikke minst følge med par som vi har blitt kjent med som venter...

nei, jeg har et ord for det hele...STORT!...kanskje et ord til RÅTT!

[Gjest en gang til (igjen?)]

Takk for mange gode og hyggelige svar. Det er godt å høre at dette er vanlig uansett hvilken måte vi får barna våre på. Barnevernet kommer for å skrive siste etterrapport i august, innen det må vi (jeg) ha bestemt meg. Det er jo ikke bare opp til meg, og som det ble skrevet her inne har det også noe med alder å gjøre. Det er nok 99% at det ikke blir noen tredje gang, så får jeg heller leve med suget og godta at det kanskje er slik det skal være. Er jo ikke sikkert suget hadde vært noe mindre etter tredjegang heller? Og det er jo mange ting jeg gleder meg til å gjøre når barna blir litt mer selvhjulpne, skal trene mer og ikke minst satse mer på jobb igjen, det savner jeg virkelig! Men det rare er at suget nesten er større enn det jeg hadde før vi fikk barn, det er vel noe med hormoner og instinkter.....

[thuva1365380402]

Gratulerer med 1-årsdagen. Vi feire idag 2-årsdagen for hjemkomsten vi. Det blir mange dager å feire etterhvert.