Barn nr. 5?!?

[Gjest Stavanger-pia]

Vi har to barn hver fra tidligere, og har lyst til å adoptere barn nummer 5. Hans barn bor hos mora.

Er dette fryktelig vanskelig å få til? Vi har tatt kontakt med kommunen, som virker noget negativ.

De påstår det er alt for slitsomt for oss med all avlastningen fra de andre av foreldrene?!?

Den tar vi ikke helt.

Er det mindre slitsomt å ha fire fellesbarn som bor i hjemmet, enn å ha to foreldrepar til som trår til?

Noen som har erfaring med hur mange barn/moderne familie slår ut i adopsjonsprosessen? Kan vi bare gi opp, eller? Barna våre er 4, 6, 13 og 15 år. De som bor hos oss er 4 og 13 år. Samvær, barn og samarbeid med foreldrene er velfungerende.

[Noraførr]

Vår sitauasjon var som følger i 2000 da vi søkte om vår første adopsjon: mannen min hadde 3 særkullsbarn i alderen 13 - 20 år. Disse bodde vekselsvis 3 uker ad gangen hos oss og hos deres mor (med ny samboer). Den eldste hadde etablert seg for seg selv - og bodde ikke hjemme, men i umiddlebar nærhet til oss.

Jeg hadde ingen barn.

BV i vår kommune hadde ingen negative kommentarer til "storfamilien" ved første gangs adopsjon. De så derimot fordelen av å ha større søsken til det adopterte barnet som skulle komme.

Da vi skulle adoptere nr. 2 - var det også kommet barnebarn inn i bildet - og BV hadde noen spørsmål rundt det å kunne yte (nok) omsorg for alle i storfamilien.

BV virket ikke negative, men ville vel at vi skulle ha tenkt igjennom situasjonen.

Vi ble godkjent "på første forsøk" begge gangene - og har nå to deilige jenter på hhv. 1 og 3 år.

At forholdet og samarbeidet mellom familiene er godt må jo være av positiv betydning.

Lykke til!

hilsen fra

[missi]

Vår sitauasjon var som følger i 2000 da vi søkte om vår første adopsjon: mannen min hadde 3 særkullsbarn i alderen 13 - 20 år. Disse bodde vekselsvis 3 uker ad gangen hos oss og hos deres mor (med ny samboer). Den eldste hadde etablert seg for seg selv - og bodde ikke hjemme, men i umiddlebar nærhet til oss.

Jeg hadde ingen barn.

BV i vår kommune hadde ingen negative kommentarer til "storfamilien" ved første gangs adopsjon. De så derimot fordelen av å ha større søsken til det adopterte barnet som skulle komme.

Da vi skulle adoptere nr. 2 - var det også kommet barnebarn inn i bildet - og BV hadde noen spørsmål rundt det å kunne yte (nok) omsorg for alle i storfamilien.

BV virket ikke negative, men ville vel at vi skulle ha tenkt igjennom situasjonen.

Vi ble godkjent "på første forsøk" begge gangene - og har nå to deilige jenter på hhv. 1 og 3 år.

At forholdet og samarbeidet mellom familiene er godt må jo være av positiv betydning.

Lykke til!

hilsen fra

Vår situasjon var slik att mannen min hadde tre barn fra ett tidligere ekteskap med barn da mellom 7-15 år. Jeg hadde ingen barn. I tillegg så måtte det ene av barna til mannen min ha litt "ekstra" oppfølging.Det var litt spørsmål til hvordan vi løste den"travle" hverdag men det var ingen problem. Barna til mannen min er også mye hos oss siden de ikke bor så langt fra oss. Kan ikke forstå hvorfor kommunen skal være negativ til att dere vil ha flere barn. Det er da bare positivt for barnet dere eventuellt får, att barnet har søsken.Føler dere att dere har overskudd til flere så stå på:-)