Min datter har fått seg en fantasibarndom

[paul]

Hei.

Vi har en datter på 5 1/2 år som er født i Kina.Fikk henne 14 mnd.gammel. En utrolig oppegående og søt jente med normal atferd. Har masse venner både i barnehagen og hjemme. Hun fikk for to år siden en egenfødt lillesøster (sånt har vist lett for å skje).Disse har ett veldig bra forhold.I det siste har hun begynt å severe de utroligste historier fra den gangen hun var hos sin ordentlige mamma i Kina.Du behøver ikke å være så veldig gammel for å syne bløffen. Det er det som bekymrer oss litt. Skal vi la henne leve ut sine fantasier eller skal vi prøve å forklare henne att disse umulig kan være sanne.Vi har masse film fra den gangen vi var i Kina som vi ser på med jevne mellomrom som helt klart kan motbevise hennes teorier. Men jeg tror hun vil att det skal være sånn som i fantasien.Da hun nå skal begynne på skolen er jeg redd henne skal servere noen av disse historiene å komme i ett dårlig lys av sinne venner/veninner.Ønsker noen synspunkter på dette.

Hilsen Paul

[Refiloe]

Vår sønn har i perioder også laga seg sin "bakgrunn"; har noen vært på "verdens største tivoli ol".. har også han opplevd det samme i **** (poengterer sterkt at det var leeeeenge før vi kom og henta han...)

Vår eldste bio.datter hadde også noen sånne fantasi"utflukter"(påsto at vi var så gamle at vi ikke husket det...) så jeg tror det er helt normalt.

[trompet]

Ja de barna de barna, men ikke si hun lyver men forsøk å spør henne om hun husker det eller tenker det. Eller også om det er et eventyr hun forteller å så forklare hva et eventyr er . f eks.

[Gjest esperando]

Hei!

Vårt barn, snart fire, har en hel verden av fantasier. En bestevenn - som ofte er med oss, og har ulike typer tilknytning til vår familie -, en bestefar og en bestemor med artige navn som han er på de villeste eventyr med. Og han er rask til å sette seg selv inn i historier han hører, enten det er om Inca-indianerne eller noe som skjedde i dag. Bare fantasi alt sammen, men en fornøyelse å høre på. Jeg har oppfattet det slik at dette er normalt, og at en ikke skal hindre barna i det. Men jeg skjønner bekymringen din for at ting kan misoppfattes av skolekamerater o.l. Kanskje du kan både akseptere fantasien og prøve å skille den fra det som var virkeligheten ved å si at "jo, vi kan godt tenke at/late som om det var sånn. Men det som skjedde i virkeligheten, det var...." Det er sikkert mange fagfolk som jobber med barn som kan si mye fornuftig om dette. Men uansett tror jeg barna må få lov til å få utløp for denne fantasien.