Standpunktkarakter eller orden/oppførsel?

[Gjest frustrert i dag]

Jeg har flere barn, men bare en er utredet og har fått diagnosen adhd.

Stor er frustrasjonen over at eldstemann, som ikke har diagnose, kommer hjem med dårlig standpunktkarakter i heimkunnskap. Ber om begrunnelse - og den er at: Han er ukonsentrert, jobber ikke målrettet nok, prater for mye, forstyrrer og er klovn, vandrer i klasserommet, passer ikke tid når han baker/steker osv, osv -

Problemet er at akkurat de samme problmene har han i alle, absolutt alle, fag! I mitt stille sinn tror jeg han sliter med add, og følelsen blir sterkere når jeg tar det opp med ham, for da blir han helt taus, protesterer ikke, men lytter og ser bort...

I alle fall - våre barn med add/adhd-problematikk - hvordan settes deres karakterer i grunnskolen?

Kan en lærer sette ned karakteren - i det enkelte fag - pga manglende konsentrasjon or uro - når dette er et problem som går igjen i _alle_ fagene?

Eller bør dette bare komme til uttrykk i f.eks. orden og oppførsel?

Kanskje det er bedre å ha dårlige standpunktkarakterer enn nedsatt orden og oppførsel?

Jeg klaget på karakteren, men det er klart at uten noen diagnose å vise til i dette tilfellet, regner jeg ikke med at den blir forandret. Men neste år skal han ha standpunkt i alle de andre fagene...

Hva gjør dere andre? Hva gjør andre lærere? Går add/adhd-atferd på orden og oppførsel, eller kommer det til uttrykk i hvert eneste fag?

Gutten min er faglig sterk av og til - og andre ganger er han helt på jordet. Men kan ujevn innsats - som jeg tror skyldes add/adhd - "straffes" - eller bør læreren se på hans faglige nivå slik det er på gode dager? Og - gode dager er jo ikke nødvendigvis de dagene han har prøver - ...?

Takknemlig for svar.

[Niam]

Ja, dette høres så kjent ut. Sukk! Vi opplever akkurat det samme og blir rett og slett ikke enig med klassestyreren. Vi har tatt det opp med PPT og antakeligvis kommer det å bli gjort et vedtak om IOP (individuell opplæringsplan). I denne planen kan man da spesifisere slike ting og barnet skal da bedømmes ut i fra de faktiske forutsetningene som det har.Jeg synes at det er utrolig urettferdig at ADHD-barn skal f. eks. få nedsatt karakter fordi de har glemt gymtøy, eller er i en dårlig periode. Et barn som sitter i rullestol får jo heller ikke dårlige gymkarakterer fordi det ikke kan løpe etter en ball, ikke sant?

[Gjest karakter etter prestasjon]

En skal ha karkter etter det en presterer uavhengig av forutsetninger.

En elev med dårlige forutsetninger for matematikk får derfor dårlig karakter i matematikk.

Slik må det være i andre fag også.

[isbe]

Dette har jeg vært med på mange diskusjoner om pga at jeg jobber med barn med spesielle behov.

Problemene kommer når de begynner på ungdomsskolen, og de har tenamener og senere eksamener - her er det gitt standard hvilke karakterer de skal ha etter prestasjon der og da - og det taes da ikke hensyn til funksjonshemmede, slik at et barn med lese-skrive vansker, konsentrasjonsvansker m.m. kan få tilrettelagt eksamenssitasjon, men må ta samme eksamen for å få karakter på lik linje med de andre - denne karakteren vil da ofte bli nedslående lav.

Alternativet er å be om at det lages en IOP og at fagene evalueres ut fra IOP og hva man kan forvente fra personen uavhengig av klassetrinn o.l. F.eks. at han får en prøve/tentamen tilpasset hans nivå, og dermed får karakter tilpasset hans nivå. På et vitnemål vil det ikke stå karakterer i fag der IOP har sagt at man skal tilpasse nivået og har prøver deretter.

hmmm - ble dette forståelig?

[Gjest frustrert i dag]

En skal ha karkter etter det en presterer uavhengig av forutsetninger.

En elev med dårlige forutsetninger for matematikk får derfor dårlig karakter i matematikk.

Slik må det være i andre fag også.

Poenget er at man ikke får bedømmelse etter prestasjon, men etter oppførsel. Når man ikke klarer å sitte stille, passe tida og har konsentrasjonsproblemer, mener jeg det blir galt å la dette trekke ned karakteren.

En lege sa engang at hvis barnet kan når det vil, men _ikke_ kan når det _ikke_ vil - da er det adhd.

Det er selve problematikken, dette, at barna ikke klarer å opprettholde interessen over tid. Dermed blir det veldig varierende innsats. I tillegg avledes de lett av andre elever.

Problemet er at det er eleven med adhd som "betaler" prisen for andres forstyrrelser - les: manglende tilrettelegging av klassesituasjonen - og ikke de andre.

Klassisk er jo at andre unger kan gjøre litt av hvert bak lærerens rygg - men har "vett nok" til å stoppe straks de blir sett. Mens adhd-barn gjerne fortsetter - ikke minst fordi de ikke oppdager like kjapt at de er sett. Men like meget fordi de ikke kan hvis de ikke vil...

Så får de da karakter etter prestasjon? Spesialister innen adhd vil nok kunne si at det kan være en _enda_ større prestasjon det et adhd-barn presterer - sett i forhold til sin funksjonshemning - enn det en "vanlig" elev klarer.

[Gjest frustrert i dag]

Ja, dette høres så kjent ut. Sukk! Vi opplever akkurat det samme og blir rett og slett ikke enig med klassestyreren. Vi har tatt det opp med PPT og antakeligvis kommer det å bli gjort et vedtak om IOP (individuell opplæringsplan). I denne planen kan man da spesifisere slike ting og barnet skal da bedømmes ut i fra de faktiske forutsetningene som det har.Jeg synes at det er utrolig urettferdig at ADHD-barn skal f. eks. få nedsatt karakter fordi de har glemt gymtøy, eller er i en dårlig periode. Et barn som sitter i rullestol får jo heller ikke dårlige gymkarakterer fordi det ikke kan løpe etter en ball, ikke sant?

Ja, jeg er så enig med deg i det du sier. Men det er tydelig at mange ikke forstår hvor vanskelig disse barna har det og hvor flinke, rent ut sagt fantastisk flinke, de er, når de klarer det de faktisk klarer!

Jeg omgås endel innvandrere som ikke snakker så godt norsk. Jeg synes deres problemer ligner på dem mine barn har. De er istand til å føre en samtale - og ofte virker det som om de forstår alt man sier til dem. Så viser det seg at det gjorde de slett ikke! Men de er dyktige til å dekke over, til å smile, til å kjefte, til å opptre slik at folk ikke umiddelbart forstår hvor lite de faktisk har skjønt.

Og selv når de kan språket ganske godt - er det masse av det vi sier "mellom linjene" de ikke har fått med seg, likvel. Noen nevnte engang et så - for nordmenn - enkelt begrep som "Å dra på hytta". For en nordmann er "hytta" et ord som straks gir masse assosiasjoner. Men for en innvandrer - blir det noe helt annet.

Slik opplever jeg at min sønn er, rett som det er. Han kan ord - men skjønner dem ikke. Han kan klokka - men har ingen begreper om tid.

Dessverre - får man nesten si - kan våre adhd-barn ta seg sammen - og det får dem rundt dem til å tro at "de kan hvis de vil" - og at det er motivasjonen og viljen det står på...

Jeg synes bildet ditt er veldig godt! Man gir ikke en i rullestol nedsatt karakter i gym fordi han ikke kan løpe etter ballen.

I bunn og grunn tror jeg de fleste ikke engang aner hva disse barna sliter med. Ikke jeg heller, egentlig. Jeg synes faktisk de er veldig flinke! Hadde det vært jeg som hadde en slik funksjonshemning, ville jeg ha vært rasende eller slått hodet i veggen eller hoppet utfor ei bru! Men de gir seg ikke! Fabelaktig!

[Gjest frustrert i dag]

Dette har jeg vært med på mange diskusjoner om pga at jeg jobber med barn med spesielle behov.

Problemene kommer når de begynner på ungdomsskolen, og de har tenamener og senere eksamener - her er det gitt standard hvilke karakterer de skal ha etter prestasjon der og da - og det taes da ikke hensyn til funksjonshemmede, slik at et barn med lese-skrive vansker, konsentrasjonsvansker m.m. kan få tilrettelagt eksamenssitasjon, men må ta samme eksamen for å få karakter på lik linje med de andre - denne karakteren vil da ofte bli nedslående lav.

Alternativet er å be om at det lages en IOP og at fagene evalueres ut fra IOP og hva man kan forvente fra personen uavhengig av klassetrinn o.l. F.eks. at han får en prøve/tentamen tilpasset hans nivå, og dermed får karakter tilpasset hans nivå. På et vitnemål vil det ikke stå karakterer i fag der IOP har sagt at man skal tilpasse nivået og har prøver deretter.

hmmm - ble dette forståelig?

Joda, jeg forsto litt...smil.

Problemet er jo at jeg ikke vet hva som er verst - IOP og ingen karakterer på vitnemålet - eller dårlige karakterer og vitnemål? Da er kanskje det siste å foretrekke?

Jeg synes det er så fælt å se hvordan han faller utenfor - og trenger mye mer oppfølging enn han faktisk får. Og jeg klarer å gi...

Enda verre er det å høre hans egen oppgitthet - han gidder ikke - vil ikke - går heller gatelangs med kameratene enn å gjøre - nesten hva som helst annet. Jeg tror egentlig det ligger en dårlig selvtillit i bunnen.

Han med adhd hadde selvmordstanker fra han var 10 - 11 år - og jeg har siden lest at det er vanlig i den alderen - hos adhd-barn. Men det sier noe om selvbildet deres. også.

Jeg skulle virkelig ønske skolen kunne gjøre noe for å bedre barns selvtillit i forhold til det å lære! Jeg har venner som har tatt barna sine ut av den vanlige skolen og satt dem i private skoler med godt resultat, vel, bedre resultat. Men også de motsatte erfaringene. Så hva gjør man?

Men det som bekymrer meg her - er at gutten skal videre til videregående. Konkurransen er hard - og jeg opplever det som urettferdig at en funksjonshemning han har skal dra ned karakteren hans. Men det er vel slik det er.

Jeg skulle vel kanskje ønske at læreren så at han faktisk kan - men at andre ting forstyrre ham der og da -

akkurat som han med adhd - han kan masse, han - men ikke under press! Da går han i vranglås! Og noen ganger kan han, andre ganger kan han ikke det han nettopp kunne - det er akkurat det som er lidelsens natur.

Kanskje er det karaktersystemet som er urettferdig?

[Niam]

Ja, jeg er så enig med deg i det du sier. Men det er tydelig at mange ikke forstår hvor vanskelig disse barna har det og hvor flinke, rent ut sagt fantastisk flinke, de er, når de klarer det de faktisk klarer!

Jeg omgås endel innvandrere som ikke snakker så godt norsk. Jeg synes deres problemer ligner på dem mine barn har. De er istand til å føre en samtale - og ofte virker det som om de forstår alt man sier til dem. Så viser det seg at det gjorde de slett ikke! Men de er dyktige til å dekke over, til å smile, til å kjefte, til å opptre slik at folk ikke umiddelbart forstår hvor lite de faktisk har skjønt.

Og selv når de kan språket ganske godt - er det masse av det vi sier "mellom linjene" de ikke har fått med seg, likvel. Noen nevnte engang et så - for nordmenn - enkelt begrep som "Å dra på hytta". For en nordmann er "hytta" et ord som straks gir masse assosiasjoner. Men for en innvandrer - blir det noe helt annet.

Slik opplever jeg at min sønn er, rett som det er. Han kan ord - men skjønner dem ikke. Han kan klokka - men har ingen begreper om tid.

Dessverre - får man nesten si - kan våre adhd-barn ta seg sammen - og det får dem rundt dem til å tro at "de kan hvis de vil" - og at det er motivasjonen og viljen det står på...

Jeg synes bildet ditt er veldig godt! Man gir ikke en i rullestol nedsatt karakter i gym fordi han ikke kan løpe etter ballen.

I bunn og grunn tror jeg de fleste ikke engang aner hva disse barna sliter med. Ikke jeg heller, egentlig. Jeg synes faktisk de er veldig flinke! Hadde det vært jeg som hadde en slik funksjonshemning, ville jeg ha vært rasende eller slått hodet i veggen eller hoppet utfor ei bru! Men de gir seg ikke! Fabelaktig!

Jeg er så enig med deg. Det er forøvrig morsomt at du kommer med et eksempel om innvandrer. Jeg flyttet selv til Norge som voksen, og det du forteller om å "forstå mellom linjene" er jo så sant, så sant. Jeg jobber selv med innvandrer i dag og det er jo veldig nyttig at jeg har vært gjennom denne språklæringsprosessen selv. Når det gjelder ADHD-barn så mener jeg også at de er kjempedyktige og at de burde få oppmuntring i stedet for kritikk hele tiden. Det som forøvrig irriterer meg mest med skolen er at lærerne ikke setter seg bedre inn i ADHD-problematikken. Hver gang datteren min har hatt en god periode så tror læreren at hun er "helbredet" og følgelig ikke trenges å bahandles annerledes en de andre barna. Sukk!

[Niam]

Joda, jeg forsto litt...smil.

Problemet er jo at jeg ikke vet hva som er verst - IOP og ingen karakterer på vitnemålet - eller dårlige karakterer og vitnemål? Da er kanskje det siste å foretrekke?

Jeg synes det er så fælt å se hvordan han faller utenfor - og trenger mye mer oppfølging enn han faktisk får. Og jeg klarer å gi...

Enda verre er det å høre hans egen oppgitthet - han gidder ikke - vil ikke - går heller gatelangs med kameratene enn å gjøre - nesten hva som helst annet. Jeg tror egentlig det ligger en dårlig selvtillit i bunnen.

Han med adhd hadde selvmordstanker fra han var 10 - 11 år - og jeg har siden lest at det er vanlig i den alderen - hos adhd-barn. Men det sier noe om selvbildet deres. også.

Jeg skulle virkelig ønske skolen kunne gjøre noe for å bedre barns selvtillit i forhold til det å lære! Jeg har venner som har tatt barna sine ut av den vanlige skolen og satt dem i private skoler med godt resultat, vel, bedre resultat. Men også de motsatte erfaringene. Så hva gjør man?

Men det som bekymrer meg her - er at gutten skal videre til videregående. Konkurransen er hard - og jeg opplever det som urettferdig at en funksjonshemning han har skal dra ned karakteren hans. Men det er vel slik det er.

Jeg skulle vel kanskje ønske at læreren så at han faktisk kan - men at andre ting forstyrre ham der og da -

akkurat som han med adhd - han kan masse, han - men ikke under press! Da går han i vranglås! Og noen ganger kan han, andre ganger kan han ikke det han nettopp kunne - det er akkurat det som er lidelsens natur.

Kanskje er det karaktersystemet som er urettferdig?

Det er ikke noe grunn for at en med IOP ikke skal få karakterer. Jeg kjenner flere tilfeller der dette blir gjort. IOP er da nettopp et hjelpemiddel for å tilrettelegge skoledagen bedre og for å bedømme barnet mer rettferdig.