Kjedelige adoptivforeldre best?

[Gjest Lion Face]

Har litt inntrykk av at kjedelige og litt satte adoptivforeldre vurderes som best av enkelte saksbehandlere. Et adoptivbarn vil alltid måtte leve med annerledeshet, og jeg tror faktisk mennesker som selv har opplevd å måtte gå utenom de best opptråkkede stiene best kan forstå barnet.

Å ha hatt alvorlig sykdom, være alenemor med et par barn, ha gjennomgått en alvorlig depresjon, vokst opp med alkoholiserte foreldre, gått igjennom samlivsbrudd, ha annen religion eller etnisitet enn majoriteten tror jeg mange ganger kan være en enorm styrke. Da VET en hva barnet må gjennomgå til tider ved å være annerledes.

Punktet i retninslinjene om at søkerfamilien ikke skal skille seg ut fra andre familier tror jeg i mange tilfeller er bare tull. Noen av verdens største genier og kunstnere gjennom tidene kommer fra slike hjem. Adoptivfamilier vil ofte skille seg ut uansett som "de som har adoptert". Det er ikke negativt i det hele tatt. I dag er det, i motsetning til for 10 år siden, regnet som et kjempepluss å være unik og å tørre å skille seg ut. Grensene for hva som er å skille seg ut har også forskjøvet seg flere sjømil.

Selvsagt må foreldrene ha gjennomgått problemene på en god måte, ha et avklart forhold til dem og være velfungerende i sin nåværende livssituasjon. I slike tilfeller tror jeg de fleste tidligere problemer og utfordringer adoptivforeldrene har kommet seg igjennom kan være en enorm styrke for barnet.

Kjenner mange mennesker på mellom 30-60 år uten livserfaring som har vært gift med samme person år ut og år inn, og som aldri har opplevd å være utstøtt, alene, syk eller redd. Det er slike vellykkede personer som knekker mest når de møter på noe vanskelig, og som takler det dårligst.

Så vær mer åpen for foreldre som har vært uten en vinternatt før! I mange tilfeller kan de 5 % som får avslag være de som hadde taklet utfordringene best, men vi andre kjedelige gjennomsnittsmennesker tør ikke å tro på det fordi det utfordrer vår myte om vår livsform som den beste - og om at disse tingene ikke kan ramme oss.

[Solen]

Vil bare si at det å ha vært gift med samme person over mange år er som regel et resultat av at partene går inn for at dette skal fungere. Det er ikke noe som kommer gratis. Sånn sett må det være et pluss, for det beviser en stabilitet på tross av alt man opplever.

Og selv om det kan virke som om enkelte er så "vellykkede", så er nå heller min erfaring at alle har sine problemer, det er bare at ikke alle vet om de. Enten fordi vi ikke kjenner de godt nok, eller fordi vi ikke trenger å vite om alt hos alle (ikke har noe med det).

Mulig jeg trokket hardt i salaten nå....

[Mamta]

Vil bare si at det å ha vært gift med samme person over mange år er som regel et resultat av at partene går inn for at dette skal fungere. Det er ikke noe som kommer gratis. Sånn sett må det være et pluss, for det beviser en stabilitet på tross av alt man opplever.

Og selv om det kan virke som om enkelte er så "vellykkede", så er nå heller min erfaring at alle har sine problemer, det er bare at ikke alle vet om de. Enten fordi vi ikke kjenner de godt nok, eller fordi vi ikke trenger å vite om alt hos alle (ikke har noe med det).

Mulig jeg trokket hardt i salaten nå....

Solen... Kunne ikke sagt det bedre selv!

[Gjest tenkte jeg skulle bruke nicket mitt, men feiget ut.....:)]

Vel, mine far er alkoholiker, jeg har gått til psykolog, har hatt angst og en lett depresjon. Jeg ble godkjent for adopsjon uten problemer, og er lykkelig adoptivmor til ei lita jente fra Kina!

Saksbehandler har fremhevet erfaringene mine som positive for adopsjonen og for foreldreoppgaven. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at erfaringene mine er en styrke nesten for alt jeg er oppe i i livet.

Jeg har vært gift i noen år med samme mann, og jeg er sikker på at du ville sagt at jeg var en av de "kjedelige" hvis du hadde truffet meg.

[hjertebarnet]

Jeg er enig i det du skriver, Lion Face. Ikke at man skal la vær å godkjenne de som har levd et stabilt "A4". Men at man kanskje bør være litt mer romslig overfor de har hatt en litt mer gjennomsnittlig vei/liv. Tror i likhet med deg at det kan være positivt å ha kjent på kroppen hvordan det er å være annerledes og/ellr slitt med ting (vel og merke hvis man har jobbet seg positivt gjennom det, slik som "tenkte jeg..." nedenfor beskriver. Tror desverre ikke alle sosialarbeidere ville vært like positiv til slike erfaringer, mitt inntrykk er at det er svært varierende hvordan barnevernet oppfatter folk.

[hjertebarnet]

Jeg er enig i det du skriver, Lion Face. Ikke at man skal la vær å godkjenne de som har levd et stabilt "A4". Men at man kanskje bør være litt mer romslig overfor de har hatt en litt mer gjennomsnittlig vei/liv. Tror i likhet med deg at det kan være positivt å ha kjent på kroppen hvordan det er å være annerledes og/ellr slitt med ting (vel og merke hvis man har jobbet seg positivt gjennom det, slik som "tenkte jeg..." nedenfor beskriver. Tror desverre ikke alle sosialarbeidere ville vært like positiv til slike erfaringer, mitt inntrykk er at det er svært varierende hvordan barnevernet oppfatter folk.

Uff at jeg alltid glemmer å gjennomlese før jeg sender det!

Følgende setning skulle være slik:

"...man kanskje bør være litt mer romslig overfor de som har hatt en MINDRE gjennomsnittlig vei/liv."

[Pietra]

Jeg er enig i veldig mye av det du skriver.

Jeg antar at de aller fleste møter problemer av en eller annen sort i løpet av et langt samliv- og mange velger nok å ikke "offentliggjøre" disse i omgangskretsen.

Vi er et av de "kjedelige" parene du snakker om, siden vi har vært sammen i 16 år ;o)

Men vi er også blant de 5% som har fått avslag fra Bufetat. (bla grunnet sykdom og faktiske feil i vedtaket ). Vi har nå inne en anke og fokuserer i deler av anken på det du skriver om. Vi har møtt vår del -og vel så det av motgang i løpet av 16 år - uten at vi har mistet fokus på hverandre eller parforholdet. Dette burde etter vår mening vise at vi er et sterkt "team" og godt rustet til å være foreldre. I anken skrevet med litt andre ord......

Selv om vi har fått avslag og er midt i ankeprosessen, er jeg enig i at det skal være en grundig prosess å bli godkjent som foreldre til et adoptert barn. Men systemet må ikke bli så rigid at de som faller litt utenfor A4-normalen faller gjennom, når de ellers har like mye (eller kanskje mer i mange tilfeller) å gi et barn som trenger foreldre. Mange av mine beste barndomsminner stammer fra nabohjemmet, hvor mammaen satt i rullestol pga CP. Ingen av oss barna tenkte over dette, vi konstanterte bare at hun var mammaen til E...., en racer til å lage pannekaker, fortalte de utroligste historier og nesten alltid vant når hun "syklet" om kapp med oss. Datteren hennes har ifølge henne selv hatt en "drømmebarndom", selv om ting selvfølgelig måtte legges opp annerledes hos dem enn hos oss andre.Ikke dårligere, bare annerledes!!!

Jeg tror foreldre som har vært ute en vinternatt eller 10 (og landet på beina) har en ballast som kan være uvurderlig som forelder. For min egen del er jeg overbevist om at mine erfaringer vil gjøre meg til en langt mer tolerant, reflektert og raus mamma enn jeg ville blitt uten all bagasjen jeg har måtte stable underveis.

Håper bare Bufetat klarer å se det samme )

Sorry, dette ble langt, men nå ble Pietradamen temmelig engasjert gitt ))

[Gjest Feiger også ut nå...]

Vel, mine far er alkoholiker, jeg har gått til psykolog, har hatt angst og en lett depresjon. Jeg ble godkjent for adopsjon uten problemer, og er lykkelig adoptivmor til ei lita jente fra Kina!

Saksbehandler har fremhevet erfaringene mine som positive for adopsjonen og for foreldreoppgaven. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at erfaringene mine er en styrke nesten for alt jeg er oppe i i livet.

Jeg har vært gift i noen år med samme mann, og jeg er sikker på at du ville sagt at jeg var en av de "kjedelige" hvis du hadde truffet meg.

Vår saksbehandler var veldig klar på dette feltet. Hun sa at så lenge dere har landet med beina på jorda ser jeg ingen grunn til at dere ikke skal bli gode foreldre. Vi fikk en flott rapport, ble godkjent og fikk (selvfølgelig ;o)) de to flotteste ungene i verden )

[veps1365380824]

Jeg er enig i veldig mye av det du skriver.

Jeg antar at de aller fleste møter problemer av en eller annen sort i løpet av et langt samliv- og mange velger nok å ikke "offentliggjøre" disse i omgangskretsen.

Vi er et av de "kjedelige" parene du snakker om, siden vi har vært sammen i 16 år ;o)

Men vi er også blant de 5% som har fått avslag fra Bufetat. (bla grunnet sykdom og faktiske feil i vedtaket ). Vi har nå inne en anke og fokuserer i deler av anken på det du skriver om. Vi har møtt vår del -og vel så det av motgang i løpet av 16 år - uten at vi har mistet fokus på hverandre eller parforholdet. Dette burde etter vår mening vise at vi er et sterkt "team" og godt rustet til å være foreldre. I anken skrevet med litt andre ord......

Selv om vi har fått avslag og er midt i ankeprosessen, er jeg enig i at det skal være en grundig prosess å bli godkjent som foreldre til et adoptert barn. Men systemet må ikke bli så rigid at de som faller litt utenfor A4-normalen faller gjennom, når de ellers har like mye (eller kanskje mer i mange tilfeller) å gi et barn som trenger foreldre. Mange av mine beste barndomsminner stammer fra nabohjemmet, hvor mammaen satt i rullestol pga CP. Ingen av oss barna tenkte over dette, vi konstanterte bare at hun var mammaen til E...., en racer til å lage pannekaker, fortalte de utroligste historier og nesten alltid vant når hun "syklet" om kapp med oss. Datteren hennes har ifølge henne selv hatt en "drømmebarndom", selv om ting selvfølgelig måtte legges opp annerledes hos dem enn hos oss andre.Ikke dårligere, bare annerledes!!!

Jeg tror foreldre som har vært ute en vinternatt eller 10 (og landet på beina) har en ballast som kan være uvurderlig som forelder. For min egen del er jeg overbevist om at mine erfaringer vil gjøre meg til en langt mer tolerant, reflektert og raus mamma enn jeg ville blitt uten all bagasjen jeg har måtte stable underveis.

Håper bare Bufetat klarer å se det samme )

Sorry, dette ble langt, men nå ble Pietradamen temmelig engasjert gitt ))

Pietra - dere har fått avslag ????? (*lettere sjokkert*)

Tinkerbell på FUB

[Gjest Nickløs nå]

Vi vokste begge opp i alkoholiserte hjem. Min kjære var den som måtte ta seg av mor og søster når hans enslige mor hadde sine fyllekule. Han har ikke kontakt med store deler av familien sin. Selv har jeg gjennomgått to store operasjoner.

Men vi er ressurssterke på andre områder.

Vi fikk en fantastisk positiv sosialrapport selv om vi var åpen om alt.

Vårt barn er harmonisk og grei og vi trives som adoptivforeldre.

Vi er IKKE kjedelige!

[veps1365380824]

Pietra - dere har fått avslag ????? (*lettere sjokkert*)

Tinkerbell på FUB

OK, det var tydeligvis LENGE siden jeg var inne på dagbøkene. Leser det nå. Du har all min sympati og jeg krysser alt jeg har å krysse!

[Pietra]

Vi vokste begge opp i alkoholiserte hjem. Min kjære var den som måtte ta seg av mor og søster når hans enslige mor hadde sine fyllekule. Han har ikke kontakt med store deler av familien sin. Selv har jeg gjennomgått to store operasjoner.

Men vi er ressurssterke på andre områder.

Vi fikk en fantastisk positiv sosialrapport selv om vi var åpen om alt.

Vårt barn er harmonisk og grei og vi trives som adoptivforeldre.

Vi er IKKE kjedelige!

Som dere fikk vi også en kjempepositiv og rørende sosialrapport. Men det hjalp ikke så veldig for vår del- I alle fall ikke foreløpig. Fortsatt optimist ;o)

[Refiloe]

Det er jo pussig at "liberale" Norge kan lage de største problemene...

Vi har bla adoptert fra Sør Afrika hvor de vil at man skal ha en kristen bakgrunn (uten nødvendigvis å være hverken prest eller datter til prest..)

Jeg var alenemor i mange år før jeg traff min nåværende mann og det ble sett på som udelt positivt av organisasjonen der nede, mens barnevernet og VB mente det kunne bli problemer....