ÅÅÅ, jeg er så skuffet!!

[Gjest nå må jeg visst være anonym..]

Hei. Nå må jeg få ut litt frustrasjon og nedstemthet her...

For ikke lenge siden kom vi hjem med verdens nydeligste lille jente (fra Kina). Vi elsker henne og er lykkelige foreldre.

Alle vi har snakket med, er kjempe-positive til det valget vi har gjort og vil oss bare vel!!

MEN.. Et familiemedlem av min mann (som bor like ved oss) går rundt og uttaler seg på en måte vi synes er grusom "Tenk å dra sånne inn i slekta!!" -Hø, nå skal de adoptere en svarting, nå" etc.

Hva gjør man med slike???!!! Jeg blir så skuffet, lei meg, sint, såret + + + at jeg ikke får sagt det.

Vi har ikke fått høre dette direkte fra vedkommende, men har fått det sitert fra andre. Noe som skuffer meg like mye, er at andre ikke sier til denne at "SÅNN SIER MAN BARE IKKE". -Vedkommende kan gå rundt å si og gjøre akkurat som hun/han vil. Jeg orker ikke å snakke med den personen. Trekker meg heller helt vekk.

-Trenger litt oppmuntring jeg nå (

[Gjest For en dust]

Hvis jeg var deg ville jeg sagt det rett ut til ham, konfrontert ham med det. Selvfølgelig må han få mene det han vil, men slikt kan han holde for seg selv.

Dersom det er helt utelukket at du greier å si dette til ham, ville jeg bare ha bestemt meg for å ikke bry meg om ham i det hele tatt. Det er ikke verdt det, dette sier mye mer om ham enn om det skjønne barnet dere har fått og det skjønner alle normale og oppegående folk.

Drit i dusten!

[Gjest KariKruskakli]

Den der slekningen hadde jeg ikke giddet å bry hodet mitt med i det hele tatt. Han høres dum ut, og det er seg selv han dummer ut.

Hev deg over det.

[favn]

Ved anledning hadde jeg trampet rett opp i fjeset på fyren, naglet ham med blikket og spyttet ut følgende melding: 'Hvis du ikke har noe ordentlig å si om datteren vår, holder du kjeften din for framtiden. La meg aldri!! oppleve å høre drittprat fra din kant igjen!!'

Og så hadde jeg marsjet avgårde med gråten.

Ikke finn dere i det. Si også fra til dem som melder fra neste gang.

[noppy]

Går det an å velge å ikke ha kontakt med ham? Hvis du må velge mellom en slik dust og jenta di så er jo svart enkelt....

Kanskje litt vanskelig nå han bor like i nærheten?

[noppy]

Går det an å velge å ikke ha kontakt med ham? Hvis du må velge mellom en slik dust og jenta di så er jo svart enkelt....

Kanskje litt vanskelig nå han bor like i nærheten?

"svaret" enkelt skulle det stå..

[Gjest Barbara St.]

Vi er alle sammen forskjellige, men i mitt tilfelle hadde temperamentet tatt overhånd. Jeg hadde blitt sint og såret når noen tråkker slik på mine innerste følelser og de som står meg nærmest. Jeg hadde gått til vedkommende når sinnet hadde kokt over og sikkert sagt noe ufornuftig som ikke hadde løst noen verdens ting.

Du kan ha alle mulige måter å reagere på, men for all del ikke bruk for mye tanker på noe så rasistisk og idiotisk. Du og din mann er lykkelige foreldre, forhåpentligvis har dere lykkelige besteforeldre også, og ikke minst en lykkelig, liten jente. Det er det viktigste.

Hvis dette dreier seg om besteforeldre blir saken mer vrien, men overhodet ikke umulig å heve seg over.

[Gjest tante turi]

Ta tak i denne personen å si at du har hørt hva han har sagt. Selv om det blir feil for den som viderefortalte det.

Si hvor skuffet du er å hvor lei deg du er fordi du har blitt trukket inn i denne slekta.(Den han representerer)La"klørne" skrape han skikkelig.

Opplevde selv noe av det samme . Det var visst kjedelig at så mange utenom familien skulle videreføre etternavnet som visst var selvkomponert.Jeg foreslo da at hele min lille familie skulle ta mitt pikenavn i stedet,men da var det feil også.BLÆÆÆ.

[Gjest Tør ikke signere nå, nei...]

Skjønner frustrasjonen din! Det gjør så uendelig vondt når man opplever sånne ting!!

Jeg syklet forbi to damer her forleden. Den ene sa: ...har tatt til seg to sånne svartinger. Ja, de har adoptert..." Jeg ble helt satt ut og reagerte helt ulikt meg selv! Jeg sa: Jeg håper du får ondartet kreft i begge brystene...! Huff, tenk å si noe sånnt! Jeg syklet videre, og så meg ikke tilbake. Skammer meg forferdelig over den uttalelsen, men blir så lei meg av å høre sånne ting! Jeg hadde ikke ungene med, altså! ) Da hadde jeg nok regert helt annerledes, men måtte nok gjort noe. Ungene er små ennå, men det skjærer meg i hjertet av å tenke på alt de vil høre...

[Gjest Hmmm, litt barnslig]

Skjønner frustrasjonen din! Det gjør så uendelig vondt når man opplever sånne ting!!

Jeg syklet forbi to damer her forleden. Den ene sa: ...har tatt til seg to sånne svartinger. Ja, de har adoptert..." Jeg ble helt satt ut og reagerte helt ulikt meg selv! Jeg sa: Jeg håper du får ondartet kreft i begge brystene...! Huff, tenk å si noe sånnt! Jeg syklet videre, og så meg ikke tilbake. Skammer meg forferdelig over den uttalelsen, men blir så lei meg av å høre sånne ting! Jeg hadde ikke ungene med, altså! ) Da hadde jeg nok regert helt annerledes, men måtte nok gjort noe. Ungene er små ennå, men det skjærer meg i hjertet av å tenke på alt de vil høre...

Det hadde hun godt av ;o)

[Refiloe]

Vi har opplevd det samme etter vår siste adopsjon,og det er veldig sårt.Det som er ekstra sårt er at de samme personene var tilsynelatende positive ved vår første adopsjon.Da vi konfronterte dem med (rasistiske) uttalelser fikk vi til svar at nr.1 jo ikke "var så svart som nr.2"...

Altså ikke "skjemte ut"slekta så mye !

Det er vel unødvendig for meg å kommentere hvem som skjemmer ut slekta etter dette...

De har tilsynelatende fått mange kommentarer(les:kjeft)av andre for de prøver alt for å komme inn i varmen igjen.

Men for min del må de gjerne "fryse ballene av seg"; Jeg Glemmer aldri og vil aldri at mine barn skal være nødt å omgåes Slike personer.

Så, hold hodet høyt hevet du og ignorer dem fullstendig !!

Lykke til og stor klem fra meg !

[solinor]

Har opplevd noe lignende selv, vår eldste er nå 11 år så det er mange år siden. Dette skjedde vel ca 1 år etter hun var kommet.

Vi opplevde at en i veldig nær familie uttalte seg rasistisk flere ganger, ikke direkte om vår datter, men om alle "svartinger" som kommer hit til landet!!!

Det er klart man blir frustrert når noen holder på slik, men det eneste som nytter er å si ifra.

Vi sa iallefall ifra at skulle dette forsette ville vi overhodet ikke ha noe med vedkommende å gjøre. (Han er til og med gufar).

Ja, dere kan tro det ble endring.Og hvem tror dere fikk støtten fra resten av familien:)

Og nå mange år seinere, er han blant dem datteren vår har best kontakt med.

[Gjest nå må jeg visst være anonym..]

Hvis jeg var deg ville jeg sagt det rett ut til ham, konfrontert ham med det. Selvfølgelig må han få mene det han vil, men slikt kan han holde for seg selv.

Dersom det er helt utelukket at du greier å si dette til ham, ville jeg bare ha bestemt meg for å ikke bry meg om ham i det hele tatt. Det er ikke verdt det, dette sier mye mer om ham enn om det skjønne barnet dere har fått og det skjønner alle normale og oppegående folk.

Drit i dusten!

Hei, og takk for mange svar! Joda, det er ikke noe problem å drite i dusten (for han er en gammel enstøing som overhode ikke har funnet opp kruttet).. Men jeg blir bare så forbanna av å tenke på ham, og vite at INGEN setter kællen på plass!! -Helt utrolig, men men. Vel, han har ingen omgang med så mange, og de som kjenner ham tar ham ikke høytidelig. Han hører veldig dårlig, så å gå for å snakke med ham, er det ingen vits i.. Han hører det han vil høre og misoppfatter alt annet.

Uansett. Takk for deres svar! Godt å få høre andres historier og synspunkter, og samtidig få litt trøst. -Dere er fantastiske!!

Resterende familiemedlemmer er veldig stolte og lykkelige på våres vegne, og det er godt. De synes vi har verdens skjønneste lille vidunder!!

Klem til alle dere fra